Anonym bruker Skrevet 10. januar 2011 #1 Skrevet 10. januar 2011 Hva var den største overraskelsen ved å få barn?Spennende å høre....
Lilleleen Skrevet 10. januar 2011 #2 Skrevet 10. januar 2011 At han faktisk sov ganske mye og gråt ganske lite.. )
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2011 #3 Skrevet 10. januar 2011 Jeg ble ikke akkurat overrasket, syntes det var en veldig lett overgang og ble ikke overmannet over hverken ansvaret eller arbeidet. Det er vel derfor man har ni måneder på å forberede seg tenker jeg:) Når jeg kjenner virkelig etter var kanskje den største overraskelsen å se hvor mange som mente de hadde førsterett på meg, både på besøk og mobil... Var ikke kult å få sure meldinger fra venninner som "hadde prøvd å få tak i meg i flere dager nå"... Jeg hadde rett og slett ikke lyst å sitte i telefonen hele dagen, men det var visst ikke så lett å forstå. - eller de som måtte komme på besøk NÅ, ellers ble det de hadde kjøpt for lite:)
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2011 #4 Skrevet 10. januar 2011 største overraskelsen var: kolikk og utallige sykehusbesøk, er enda utslitt(barnet er 9 mnd nå)... Kosa meg ikke i det hele tatt de månedene, men nå koser vi oss KJEMPE masse;) Er ikke lett når alle andre(som ikke har hatt kolikk i tillegg til andre ting) ikke skjønner hvorfor man ikke kan være med på ditt og datt....hallo, litt forståelse takk...sukk..."barnet sover jo" Nei det gjør ikke det hehehe, det skriker!;P "ja, men det skriker jo ikke hele tida!" Jo , det gjorde det....... så det var største overraskelsen...
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2011 #5 Skrevet 10. januar 2011 Jeg ble overrasket over hvor gradvis den enorme kjærlighetsfølelsen kom. Trodde jeg skulle bli overøst av den med en gang, men tror jeg hadde depresjonstendenser etter fødselen pga. noen stygge medisiner jeg var nødt å ta. Jeg var livredd for å vekke unge, skade ungen osv. Oppførte meg som om ungen tilhørte betjeninga på barsel. Var livredd for å gjøre noe feil. Skulle stolt mer på meg selv.
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2011 #6 Skrevet 10. januar 2011 Jeg var forberedt på en stille liten sak, siden både jeg og faren var det som barn, men her var det full hylings i 4 mnd.. og sutring i 6 mnd etter det:/
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2011 #7 Skrevet 10. januar 2011 at dæm krangle så my... hilsen enebarnet
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2011 #8 Skrevet 10. januar 2011 Hadde ikke ventet meg at mammalykken eller denne forelskafølelsen skulle være så enorm. Husker jeg var så forelska i begynnelsen at det gjorde vondt i hele meg. Helt vanvittig, men deilig! Var også gledelig overrasket over hvor glad barna mine har vært i å sove, og så var det en mindre gledelig overraskelse at det ble keisersnitt istedenfor naturlig fødsel.
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2011 #9 Skrevet 10. januar 2011 At hun sov masse og sov hele natta, at hun var blid når hun var våken og at det ikke var så slitsomt å ha barn som jeg hadde fått høre under HELE svangerskapet av diverse venninner.
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2011 #12 Skrevet 10. januar 2011 Jeg ble overrasket over hvor naturlig det føltes. Når jeg kom hjem fra sykehuset så føltes det ut som babyen hadde vært der alltid, det var ikke noe nytt og skummelt. Ikke hadde jeg tatt i en baby på nesten 20år, så det var jo igrunn ganske nytt igjen. Men det føltes ut som babyen hadde vært i huset for alltid.
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2011 #13 Skrevet 11. januar 2011 At jeg skulle føle meg så sårbar og bli så sippete og lett på gråten. Også av lykke, men ofte av andre bagateller.
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2011 #14 Skrevet 11. januar 2011 At det er så slitsomt. Elsker ungene mine over alt i verden, men hadde ikke trodd at jeg skulle være sliten hele tiden. Kanskje det blir bedre når de begynner på skolen?
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2011 #15 Skrevet 11. januar 2011 Det som kanskje overrasket meg mest var at jeg (som normalt trenger myyyye søvn) ikke syntes det var slitsomt å våkne 3-4 ganger om natta i begynnelsen for å amme. Hadde trodd det skulle bli mye verre. Ble også overrasket over hvor sliten jeg ble av besøk de første ukene, og at noen (helst venninner som ikke selv har barn, men også svigermor :-p) ikke forstod det, eller tok et hint når vi var slitne av besøk. Man sitter ikke i timesvis og forventer servering hos noen som kom hjem fra sykehuset med en nyfødt for bare noen dager siden!!
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2011 #16 Skrevet 11. januar 2011 Den enorme medfølelse og empati man får for folk som lider,- SÆRLIG barn og andre mødre..Har begynt og slå av nyheter ved bilder fra krig, sultkatastrofer og andre kriser, leser ikke om barnevoldssaker og kan ligge søvnløs i ukesvis og tenke på enkeltilfeller som er kommet opp i media om diverse barnedrap....... Redd Barna, Care, Leger uten grenser, og World food Program har tjent på mine barn iallefall:o)
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2011 #17 Skrevet 11. januar 2011 "Alle småbarn sover hele dagen" MY ASS Min sov minimalt på dagtid, men heldigvis mye på natta. 12-14 timer natt fra dag 1 kun avbrutt av 10-15 her å der til spising. Det var stort sett kun 2-3 ganger om natta.
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2011 #18 Skrevet 11. januar 2011 Hvor gøy det var å ha barn var en stor overrskelse. Det er jo timer med underholdning i å se på ungen. Først alle de rare grimasene, etterhvert hvor flinke de er som klarer å snu seg, leke med en leke, sitte, krabbe, gå, springe. Og ikke minst hvor morsomme de er å snakke med når de kommer så langt, hvor mye rart de tenker og sier.
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2011 #19 Skrevet 11. januar 2011 At barnet slettest ikke var friskt og at han kommer til å ha spesielle behov hele livet......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå