Noen 2.barns mammaer med råd til oss som skal bli det??

[jentahans]

Har en gutt på 2,5 år og venter neste mann rett før han er tre.

Har dere noen lure og gode tips på veien til oss som både gleder og kvir oss til å bli 2barns mammaer??

[Mrs Bad enkelt og greit]

Nå blir jeg først tobarnsmamma på fredag men jeg tror det viktigste er rutiner!

Jenta mi er snart 22 mnd og vi har hatt rutiner fra dag 1. Og det lønner seg virkelig nå som vi skal ha nr to.

[Mamma-23]

Hei.

 

2 Barn er det bare å glede.!!! Mellom barna mine er 1.8 mnd de leker sammen og henger ikke etter meg hele tiden som 1 barn pleier å gjøre ofte. De har en som de kan leke sammen og prate. Vanligvis den eldste lærer yngste det er det som gjør lett.

Tips. Planlegg dagen din, ha gode rutiner. Så da merker du ikke om du har en eller to....

Den tøffeste perioden synes jeg var da storesøster var på bhg, mens lillebror var hjemme og hun smittet ham med forskjølelsen veldig ofte.

Lykke til;))) Bare gled deg med nr.2

[flypapir]

Jeg har vært tobarnsmor i et par år og må innrømme at vi ikke er så strikte på rutiner (siden det blir nevnt over her). Vi var avslappet når nr.2 kom og lot han sove når han var trøtt (20 timer i døgnet i starten) og styre dagene sine selv iforhold til mat. Etterhvert blir det selvsagt viktig med rutiner, men jeg perosnlig ville sett ting litt an...

 

Vi har nøyaktig 3år (og en dag) mellom våre to og har hele veien passet på å gi eldstejenta oppmerksomhet og tid. Det gikk veldig fint i starten, men hun har sine perioder som hun synes det er vanskelig å ha en lillebror. Nå som lillebroren blir to år er rollene litt snudd og det er oftere han som er sjalu enn henne... Å dele mamma og pappa er ikke alltid like enkelt.

 

Ellers synes jeg ikke du skal grue deg. Det er koselig med to små, og det å se gleden de har av hverandre er fantastisk. Selvsagt kan det være stress og tungt når man skal ha to i bhg før man selv må på jobb og når begge vil ha din fulle oppmerksomhet og man føler man ikke strekker til. Da gjelder det å holde tunga rett i munnen, puste dypt og overbevise seg selv om at man alikevel er verdens beste mamma...

 

...og når det er sagt så gruer jeg meg sikkert like mye til nr.3 som er på vei som du gjør med din nr.2. Men det skal nok gå på ett vis det også...

[Lukkelukken og bebibror]

Vi forberedte storebror på tre år i lang tid før lillebror kom.

Altså fra magen begynte å bli litt stor.

Vi besøkte folk med babyer, så han skulle se hva en baby var, men selvsagt ikke lett for han å forestille seg hva det innebærer likevel.

Vi leste bøker om emnet også, for eksempel Emma og lillebror.

 

Når lillebror kom, gikk det overraskende bra (tre uker siden).

Vi hadde snakket mye om det, og han ser ut til å ha hatt nytte av forberedelsene! Så det tror jeg er viktig.

 

Ellers, så gir vi han mye oppmerksomhet, og holder på de samme rutinene som før. I forhold til når vi går på badet om kvelden og hva vi gjør der, leggetiden, at jeg leser for han osv.

 

Han er veldig sint på pappaen sin om dagen, og skal bare ha oppmerksomhet fra meg. Vi lar han foreløpig styre det litt selv, for det er noe som kommer til å gå seg til igjen, bare han blir vant i den nye tilværelsen. Så istedet for å lage krangler ut av hvem som skal gjøre hva, så velger han det selv, og da går ting litt glattere

 

Jeg gruet meg veldig til nr to skulle komme, for jeg var veldig redd for hvordan det kom til å bli. Men, det går strålende, og jeg tror det gjør det for de aller fleste!