Epidural?

[kjell sin]

Dette er mitt første svangerskap og jeg både gleder og gruer meg til fødselen! Har hele tiden tenkt at jeg ikke skal ha epidural, men nå er jeg veldig usikker. Hva skal dere? Noen som har erfaringer, for/imot?

[chic]

Hei!

Med første barnet så ble det planlagt keisersnitt. Og med nr 2 så hadde jeg vanlig fødsel uten smertestillende. Det gikk kjempefint og jeg har bestemt meg for å prøve uten nå også. Har litt mer erfaring også da når jeg er tredjegangsfødende. Men ta smertestillende om du skulle trenge det for d er ikke noe godt å kjenne på det. Skulle jeg få enorme smerter så velger jeg også epidural.

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Ta det litt som det kommer er mitt råd

Med førstefødte så slet jeg igjennom en tøff fødsel å fikk formelig tråkka epiduralenpå meg av jordmora siden jeg sleit med å få åpning å var helt utmattet å gudene ska vite at det gjorde underverker, med andre tøtta mi ble det ikke noe smertestillende, men om jeg skal ha eller ikke ha denne gangen ja det velger jeg å se an der å da avhengig av selve fødselforløpet

 

[Drømmefanger<3]

Se an hvordan du føler deg, der og da.

Jeg tok epidural med førstemann, da alt gikk i stå med "mase"-rier og jeg var utslitt etter 1,5 døgn i fødsel. Det ga meg en mulighet til å hvile litt, og distansere meg litt fra smertene. Når jeg følte meg bedre regulerte vi ned dosen til et minimum, og økte på med dryppet for å få mer fart i riene igjen.Selv kan jeg ikke få fullrost epidural, men tenker likevel å prøve uten denne gangen. Men om fødselen blir en gjentakelse av forrige gang, sender jeg bud på anestesilegen!

 

Det jeg forsøker å si er; alt i alt fikk jeg en positiv fødselsopplevelse takket være epiduralen. Jeg synes ikke du skal bestemme deg på forhånd, men heller vente og se hvordan det føles når du er midt oppe i det. Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg venter også mitt første barn og i likhet med deg har jeg også vært veldig i tvil om jeg skal velge epidural eller ikke. Det jeg har bestemt meg for er å prøve med akupunktur/massasje, men dersom det ikke lindrer nok og smertene er store, så vil jeg ha epidural. Drøftet dette med jordmor, og hun fortalte at utelukkende alle fødene hun hadde vært i kontakt med hadde fullroset epidural. Jeg fryktet epidural kunne få bivirkninger for babyen, noe jordmor sa ikke var tilfelle. Noen kvinner trenger å få satt inn kateter den første tiden etter fødselen da morfinen kan påvirke kontrollen over blæren, men dette gjaldt hvis kun noen få.

 

Det finnes jo lystgass og andre smertestillende som kan være greit å vite om før du bestemmer deg. Følg magefølelsen din, og ta den avgjørelsen som du tror blir rett for deg.

 

Lykke til!

 

Hilsen ei som gruer og gleder seg til fødselen!

[orkidee*]

 

Hei.

Jeg hadde ingen ting med min første, og fikk en totalruptur. Med et sinnsyk smerte helvete da jeg revnet. Dette var for 13 år siden. Forrige fødsel 2,5 år siden fikk jeg epidural, og det var nydelig. Ville ikke ha det før jeg "måtte" , men siden jeg ble satt i gang og hadde null åpning etter 10 timer med hyppige rier. (Har arr dannelser etter conisering som ikke ville gi etter for presset.) Så "kastet" jeg inn håndklet og bad om litt "dop"

 

Vil også denne gangen ta avgjørelsen underveis.

 

[-mills]

Tar alt som omhandler fødsel helt som det kommer. Dette har jeg aldri gjort før så vanskelig å bestemme noe på forhånd. Men er absolutt tilhenger av epidural hvis man føler behovet:)

[tonjeob]

Jeg prøvde både lystgass og epidural under min første fødsel. Lystgassen ble jeg sløv og kvalm av så jeg vet ikke om den egentlig hjalp, annet enn at jeg hadde noe 'å gjøre'. Fikk ikke i meg verken mat eller drikke frem til 6 cm. Hadde bedt om epidural på forhånd, og da jeg fikk det følte jeg meg virkelig som et nytt menneske! Da kunne jeg endelig hvile litt, spise og drikke, kommunisere med jordmor og komme til hektene for siste innspurt. Med referanse til den situasjonen jeg var i anbefaler jeg det på det sterkeste! Må legge til at jeg var på 3.døgnet med smertefulle kynnere/rier og 2 netter uten søvn.

 

Ulempen med epiduralen for min del var at jeg ikke klarte å tisse selv etterpå. Jeg trengte ikke å få lagt inn kateter, men jeg ble overført til barsel og måtte drikke masse og ta jevnlige tisseprøver for å vise at jeg klarte å tømme blæra selv. Den tiden jeg ikke klarte det katetriserte de meg. Det var ikke det mest plagsomme, det plagsomme var at jeg ikke fikk komme over på hotellet før de ga grønt lys (det tok to netter) og begge mine to 'barselmedboere' var av den typen som ikke ga rom for verken søvn eller hvile. Det vil jeg ikke oppleve igjen, så denne gangen blir det ABC og forhåpentligvis en raskere fødsel.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg fikk førstemann og jente i 2006. Hadde bestemt meg for å føde uten noen ting mot smertene. Jordmor som tok i mot meg anbefalte så sette inn en venflon i hånden, slik at hvis jeg trengte noe, smertelindring, veske (sukkervann) evt, blod, så var alt klart på forhånd.

Ellers var jo lystgass tilgjengelig. Jeg prøvde et par "super" med lystgass, men det ble jeg UTROLIG kvalm av, så det droppet jeg, og anbefaler ikke til andre. Men, har ei venninne som har supa flerel liter med lystgass hver fødsel, og ikke blitt kvalm, så det er bare å teste ut. Det kjipe for min del, var at kvalmen varte til fødselen var over, og siden jeg var så kvalm, klarte jeg ikke drikke vann uten og spy, så jeg måtte få veske via venflon, og det hjalp ikke akkurat på tørstefølelsen...

Ellers hadde jeg ikke smertelindring.

 

Satser på at fødsel nå i mars, går uten smertelindring "som vanlig". Skal ikke se på lystgassen iallefall he he :-) Men legger inn en venflon, for sikkerhetsskyld, denne gangen i underarmen, var utrolig irriterende å ha den på "toppen av venstre hånd" for jeg kunne ikke bruke denne hånden til å holde meg fast med under riene, for da gjorde det utrolig vondt i hånden, venflon nålen "brakk" liksom i blodåren...

 

Jeg er av den oppfattning at fødsel er noe veldig naturlig som kvinnekroppen er laget for. Det gjør jo vondt, men ikke så vondt. Gjorde mye mindre vondt enn jeg hadde forestillt meg. Og, jeg hadde ifølge jordmor en laaaang og hard fødsel. Varte i 21 timer, og jeg lå 4,5 timer med pressrier. Vanligvis har mann pressrier max 1/2 time, gjerne 2-3-4 stk, så kommer baby ut.

Min baby lå med hode ned, men med nesa opp mot underlivet, stjernekikker kalles det visst, noe som medførte at bl.a nesa satt fast hver gang jeg prøvde å presse ut. Til slutt ble jeg klippet, og da kom ho som et skudd.

Satser på at nr 2 snur seg riktig vei, he he. Lykke til med fødsel alle sammen!

 

[2blå1rosa+spire]

ja, takk - veldig gjerne. Har født tre barn, alle med epidural. tar bort en del smerte, så du får hvile litt innimellom. Magen jobber og knar, og det kjenner du, men ikke så vondt som uten epidural. Men ta det som det kommer, kanskje går fødselen så fort at de ikke rekker å sette epidural...

[2prinserOg1engel]

Mitt råd til deg er å være åpen for det meste..ikke bestem deg for at du overhodet ikke skal ha det for du aner ikke hvordan fødselen blir Jeg ble satt i gang med min første og den fødselen tok 2 1/2 dag og da fikk jeg faktisk ikke noe valg, de kom bare inn å sa at jeg måtte ha epidural. Ta ting som de kommer

[ida j08+baby mars11]

Sist jeg fødte gikk jeg inn med innstilling at jeg skulle klare det med bare lystgass og akupunktur. Det fungerte bra en stund, men hadde bare sterke rier uten pause mellom og kroppen klarte ikke å få større åpning. Jeg var helt utslitt og ikke klarte å spise eller drikke. Derfor anbefalte jordmor meg epidural og etter det ble opplevelsen en helt annen. Var mer tilstede og fikk med meg det som skjedde, kunne prate med mannen min og drikke, men dessverre ikke lov å spise. Etter fødselen var jeg i god form og skulle gå til et annet rom, men bena var som gele, glemte at bedøvelsen fortsatt satt i (var bra etter noen timer). Tenker at jeg tar det som det kommer denne gangen også. Det er uansett vondt, men smerteopplevelsen er forskjellig for alle og tiden fødselen tar er avgjørende om det er behov for epidural. Men lurt å snakke med jordmor når du kommer på sykehuset så de vet hvilke tanker du har om dette. Og det skal være unødvendig å krangle seg til bedøvelse om du føler at det er riktig for deg.

[lissiliz❤tassen❤lillesøster]

Om du klarer å tenke "ta det som det kommer", er ingen fødseler som er like. Du kan føle at du har et behov underveis, du kan føde fort osv.

 

Selv hadde jeg ingen tanker om dette sist, men hadde bare tenk at vi tar det underveis om nødvendig. Jeg kom inn på sykehuset med 10 cm åpning og rakk ikke noe smertelindrende før tassen var ute.

 

De vil hjelpe deg underveis i fødselen og om du føler for noe så si ifra(kanskje også til mannen/ eller den som er med om å spørre deg underveis om du vil det)