SVANGERSKAPSFORGIFTNING! Hjelp!!!

[Anonym bruker]

Var hos legen på torsdag og hadde en litt forurenset urinprøve, men ikke noe mer enn vanlig. +1 som vanlig (det har jeg hatt hele svangerskapet) og i dag var jeg hos jordmor som konstanterte at jeg har en begynnende svangerskapsforgiftning, siden jeg har gått opp 2kg siden fredag, ødemer på 3, blodtrykk på 130/90 og hun mente jeg var veldig gul i huden.

 

Nå er jeg veldig redd, for jeg hadde en veldig alvorlig svangerskapsforgiftning i forrige svangerskap, og kjenner noen av de samme symptomene jeg da hadde.

 

Jeg går inn i uke 35 denne uken, og lurte på om man kan sette igang fødsel/ta keisersnitt før det blusser opp til en like farlig forgiftning som sist? Noen som har vært med på noe av det samme som det har gått bra med? Trodde det skulle gå bra denne gangen. Er veldig redd og skuffet

[Anonym bruker]

ingen?

[Anonym bruker]

Fikk du ingen informasjon av jordmor? Svarte hun deg ikke på disse spørsmålene?

[Anonym bruker]

Nei, jeg fikk ingen annen info enn at jeg må se det ann, slappe helt av, ringe sykehuset om jeg føler at noe er galt.

 

[Anonym bruker]

Er det noe forum til de med svangerskapsforgiftning? Finner ikke....

 

HI

[Anonym bruker]

Hva er du skuffet over ?

 

 

Slik du fremlegger situasjonen her.... så synes ikke jeg at det foreligger indikasjon for å ta ut barnet... Du behøver bare å følges med BT og urin inntil videre....

[Anonym bruker]

Jeg er skuffet over meg selv, og at kroppen min for en gang skyld ikke bare kan bære frem et barn på ordentlig vis.

 

Det som jeg er redd for nå er at jordmor sier at om man får svangerskapsforgiftning i svangerskap nr 2, kan det utvikle seg til mer alvorlig enn med nr 1. Og med nr 1 var det jo ganske alvorlig. (hastesnitt i uke 37) Dette vil jeg jo unngå, og lurer da på om det går ann å få forløst barnet før det blir så alvorlig som sist? Altså om jeg kan høre om de kan ta ks før jeg skal ha ks, for å forebygge at det blir like hardt som sist? Orker ikke tanken på det samme greinet, om ikke verre.

 

HI

[Anonym bruker]

Det beste er vel å høre på jordmor og faktisk prøveå slappe av å ikke bekymre deg for dette.

Jeg fikk svagnerskapsforgiftning i første svangerskap og hadde hastesnitt i uke 32. I andre svangerskap ble fødselen satt igang i uke 38 pga svangerskapsforgiftning. Det var mye mindre alvorlig andre gangen.

Var du selv veldig dårlig etter fødselen sist?

[Anonym bruker]

Jeg prøver så godt jeg kan å slappe av å ikke tenke på det, men etter å ha vært igjennom det, klarer jeg ikke skyve bort tankene helt.

 

Når man oppdager svangerskapsforgiftning i uke 38, er det ikke så alvorlig (men det må jo ha vært alvorlig siden de satte igang, eller?) Men slik som jeg, så fikk jeg preeklampsi i uke 36 i forrige svangerskap, men nå har jeg jo fått det litt tidligere, og da er det, ifølge jordmor, mye større sjanse for å utvikle HELLP og alvorlig grad av preeklampsi. Jo lengre du går med det, jo verre blir det.

 

Jeg var veldig dårlig etter førrige fødsel (keisersnitt). Det tok nesten 14mnd å komme meg. Ble sykemeldt, og hadde ekg 24-timers tester 2 ganger i uken. Ble satt på medisiner ettedr 3. mnd, men disse medisinene fungerte dårlig.

 

Det er derfor jeg lurer på om det går ann å forebygge dette? At jeg ikke skal gå rundt å slite i nesten 1.5år etter fødsel? Eller vil det gi babyen en dårlig start å komme 4-5 uker før? Er det meningen at man skal gå å bli verre og verre, frem til de absolutt må ta babyen ut?

 

HI

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det med babyen du forløste i uke 32? Og hvordan gikk det med deg? Hvor alvorlig preeklampsi hadde du?

 

HI

[Anonym bruker]

Det eneste du kan gjøre er å ta det rolig.

Jeg fikk satt igang fødselen i uke 38 fordi jeg var bekymret og hadde høyt blodtrykk. Pga av forrige svangerskap skulle jeg slippe å bekymre meg. Det tok kortere tid for meg å komme meg denne gangen. Sluttet på blodtrykksmedisin etter tre måneder. Etter første fødsel tok det nesten ett år før blodtrykket var stabilt igjen.

 

[Anonym bruker]

Hadde det vært meg så hadde jeg faktisk ringt føden og prata med dem! Bedt om en ordentlig samtale ang. preeklampsi. Forklar din angst og din tidligere situasjon! Hadde selv alvorlig svangerskapsforgiftning sist, og da gikk det fort fra bt steg og ungen måtte ut.. Skjønner godt du er bekymret.

masse lykke til:)

[Anonym bruker]

Det gikk helt fint med babyen. Hadde to uker på barneavd før vi kom hjem. Dette var den tiden det tok før hun begynte å spise selv.

Vet ikke hvor alvorlig det var, men det begynte plutselig å haste da blodtrykket mitt ble skyhøyt, selv med dobbel dose blodtrykksmedisin. Tror det var oppe i 190/150. Før keisersnittet fikk jeg blodtrykksmedisin intravernøst. Men, etter et år var det stabilt igjen.

[Anonym bruker]

Glemte å si at blodtrykket steg sakte i noen uker før det ble høyere. Begynte i uke 28 første gangen.

[Anonym bruker]

Hadde ringt føden, hør hva de mener.

Jeg ble innlagt (men fikk kranglet meg til å sove hjemme), målte BT og tok blodprøver tre ganger daglig. Så på SSA tok de det veldig alvorlig, jeg følte ikke noe særlig ubehag selv, og var litt irritert over alt maset. Men var vist ganske dårlig. De tok tvillingene med KS i uke 37, gikk på medesiner i noen mnd etterpå.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har også hatt svf før, det endte med hastesnitt i uke 27 og kunstig koma for meg i 1 uke, slik at kroppen fikk hvile.

 

Jeg ble gravid igjen og var livredd hele svangerskapet.

De lovet meg på tro og ære å ikke la meg gå gravid til jeg ble syk.

De sa at jeg skulle bli satt igang så fort de så "alvorlige" anntydninger.

 

Jeg kom meg til uke 37 og det endte igjen med hastesnitt, som jeg heldigvis overlevde... Men jeg ble dårlig over natta. Det sa mersom pang....

[Anonym bruker]

Godt å høre erfaringer, selv om jeg ikke syntes noen burde gå igjennom dette.

 

Det er som du sier 20:10, at jeg vil ikke bli alvorlig syk igjen, og håper de vil ta ut babyen så fort det blir alvorlig. For meg er det en varselampe når bt har steget fra 64 i undertrykk til 92 i undertrykk siden fredag. Føler meg ikke trygg i det heletatt, men samtidig vil jeg ikke at babyen skal bli prematur heller. Vil ha den beste starten for babyen min....

[Anonym bruker]

Takk for svar, jenter

 

HI