Alenemødre med kjærester

[Anonym bruker]

Jeg har fått meg kjæreste og er alene med min datter på 8 mnd. Nå ønsker vi litt alenetid/kjærestetid, for det blir det ikke mye av.

 

Hvordan får dere kabalen med barn/kjæreste til å gå opp? Stiller barnevakten gladelig opp eller er det et kjempeprosjekt hver gang? Føler dere av og til at det blir for lite kjærestetid eller får dere dårlig samvittighet av å prioritere dere fremfor barnet en gang i blant? Mange spørsmål her

 

Mine foreldr hjelper til og er barnevakt, men de har sitt liv og ikke mulighet til å være barnevakt mer enn en kveld en gang i blant. Vi er godt voksne begge to.

[Anonym bruker]

Alenetid/kjærestetid har vi når barnet (9mnd.) sover. Har ikke tilgang på barnevakt så vi er kun alene når barnet sover.

[Anonym bruker]

Vi har et barn hver og får det ikke til å gå opp. Enkelt og og greit. Så jeg tror det kommer til å renne ut i sanden.

[Anonym bruker]

Blir en del kvalitetstid hjemme hos meg mens barna sover da, se på film, lage god mat kan bli veldig koselig det og. Men mine barn er større, sover bedre og jeg har også flere tenåringer som kjenner barna så de sitter villig barnevakt på kvelden. Det som hindrer dette litt er at jeg ikke har råd til å betale i barnevakt hele tiden, enda mine barnevakter er i familie og ikke forlanger betalt og ikke betales like mye som andre må ut med (etter hva jeg har lest her) Men jeg kjøper alltid inn pizza/drikke/godteri og de får litt penger for det. De gjør jo meg en kjempe tjenese.

 

[Anonym bruker]

Litt på siden dette her kanskje, men...

Jeg er godt gift, og mannen min og jeg har to barn sammen. En i barnehagealder, og en som går i 2. klasse.

 

Vi har nesten aldri noen "kjæreste-tid" sammen bare vi to - det blir som de andre skriver her når barna sover. Svært sjelden vi går ut i lag bare han og jeg, f.eks.

Det er sikkert litt vår egen skyld, men det tusser ikke av villige barnevakter rundt oss heller. Besteforeldre har sitt eget liv og kan ikke mases på i tide & utide føler vi, og det å "hyre inn" tenåringer blir fort dyrt med mat/drikke/godis/litt lønn samt taxi for å få de hjem på natta/utpå kvelden (vi bor litt landlig til).

 

Jeg har også venninner som er skilt, og da følgelig har samværsavtaler med ex-mannen oppe og gå, som nærmest spør meg hvordan vi "holder ut" å ikke ha barnefri annenvher helg, he-he...!

Well, sånn er det å være gift og holde sammen da - heldigvis er vi to om alt da, både i hverdagen og i helgene!

 

;-)

[Anonym bruker]

kjærestetid? Husker ikke hva det er en gang jeg

[Anonym bruker]

Nei, du sier noe... Det går slag-i-slag, også sovner vi på hver vår sofa kl. 21.00!

He-he...!

 

15:30.

[Anonym bruker]

Well, sånn kan det være når en er alene også 15:30;)

 

HI: vet ikke om du har en barnefar som stiller opp for isåfall har du jo mye fritid der. Mer enn de fleste i parforhold.

Jeg er helt alene med min sønn og det har jeg vært siden før fødsel, altså i flere år nå. Her har og er, samværet lik 0. Den dagen jeg finner meg en kjæreste får vi ha alenetid på kveldstid slik som andre har. MItt barn overnatter sjelden borte, tror det er 4 netter på like mange år. Ville ikke gjort forandringer på dette bare fordi jeg møtte noen.

 

Får litt ondt av innlegget ditt. Høres ut som barnet ditt er blitt noe som er i veien.

[Anonym bruker]

Ja er vel ikke store problemer for de aleneforeldre som har fri annen hver helg. Men mange av oss har det ikke slik da. Det er mange av oss som er helt alene. Og ikke har muligeht for å sende barna på overnating til andre.

 

Og det er vel litt forkjell på et gift par som har lite kjæreste tid pga av egene barn og et kjæreste par som skal prøve å skape et forhold/ bånd seg imellom