Blir man like glad i barn nr 2?

[Anonym bruker]

Samboeren min mener at nr 1 alltid vil være ekstra spesiell, og at folk bare ikke tør å innrømme det...

 

Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Jeg ble like glad i nummer to men jeg har jo flere opplevelser med førstemann og kjenner han derfor bedre.

[Anonym bruker]

Jepp

[Anonym bruker]

JA!

 

[Anonym bruker]

Ja, med håned på hjertet: man bli AKKURAT glad i nummer to. Her er man jo anonym og kan innrømme hva som helst, men alle barna er like spesielle for meg, og jeg elsker ikke én høyere enn noen av de andre.

[Anonym bruker]

Jeg er iallefall like glad i alle barna mine, kunne ikke vært foruten noen av dem.

[Anonym bruker]

Ja, men ikke over natta. Det tok noen mnd her. Førstefødte er jo spesiell, men det er da alle andre også

[Anonym bruker]

Jeg har tre gutter, og er like glad i alle tre <3

 

Hadde ikke greid å valgt ut en hvis jeg kunne reddet en i feks en brann..

 

Joda..Det blir noe spesiell med nr en, fordi du hadde mer alenetid med han, men du blir garantert like glad i nestemann. Du har bare fått flere opplevelser og levd lenger sammen med førstemann

 

Det er noe spesielt med nr to også... Han fikk en stolt storebror som hjalp til hele tiden når han var liten

 

Minstemann er jo minstemann, så han er jo også spesiell

[Anonym bruker]

Jeg er barn nummer to selv, og har aldri følt meg mindre elska. Jeg er like glad i mitt andre barn som i mitt første. De er helt spesielle begge to, på ulike vis. Men like gald i dem, det er jeg.

[moota m storebror&lillebror]

Dette lurte jeg også på før jeg fødte nr.2. Og jeg ble like glad i lillebror som jeg var/er i storesøster. Setter dem like høyt =)

 

[It's all about me]

Langt ifra like glad i nummer 2 og 3. Derimot enda mer glad i dem.

 

Da jeg ikke trodde det var mulig å bli mer glad i et barn kom nummer to og jeg ble enda mer glad i det og det samme i nummer en.

Så kom nummer tre og jeg ble enda mer glad i nummer en og to samtidig som jeg fikk den samme følelsen for nummer tre.

 

Når det kommer til sine egen barn er følelseslagere ubegrenset. Det er alltid nok igjen til de som kommer.

 

[Anonym bruker]

Jeg ble det, og det helt over natta også.

[Anonym bruker]

Jeg tenkte på det i dag faktisk hehe

Satt med lillemor på fanget og ga henne en flaske "kosemelk", da satt jeg og tenkte på at hvor utrolig det er at man kan bli så glad i alle barna sine :-)

 

Jeg er like glad i førstemann som nummer 2.

 

Første vil jo alltid være første, men for meg er det ingen forskjell i hvor glad jeg er i dem. Det føler jeg er helt likt faktisk.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er like glad i storestøster som i lillebror.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jaaa, så absolutt! Morsfølelsen kom også sterkere og raskere enn første gang, det var kjærlighet ved første blikk kan man si;)

[Anonym bruker]

Jeg er like glad i de begge to, men på hver sin måte....

 

Eldste var og er et fryktelig krevende barn, på mange måter, mens nr 2 bare er her... Han krever ikke noe spesiellt, han er blid og fornøyd. Så han er liksom "den gode herlige", mens førstemann er den viltre som alltid krever og krever. Men jeg elsker dem begge!