Hvordan rettleder dere toåringen?

[Anonym bruker]

Har en liten jente som finner mer og mer frem til sin trassige side for hver dag. Forsøker å rettlede henne med mild og bestemt stemme, men merker at jeg av og til kan glemme at hun er to år, og heve stemmen, eller bli skikkelig muggen på henne.

 

Trenger tips

[Anonym bruker]

Time out. Først en advarsel, deretter 2 minutter i trappa. Funket i alle fall på vår gutt, trengte ikke bruke trappa mer enn 3-4 ganger på over 1 år. Advarsel er nok nå.

[Anonym bruker]

Takk for svar Hvordan takler du det hvis han er grinete en hel dag da? Jeg blir helt kokko, jeg

 

HI

[Anonym bruker]

Hei! Det som kan fungere på lang sikt, er å gi positiv oppmerksomhet for positiv oppførsel. Ignorer negativ oppførsel. Da mener jeg ikke at barnet skal gå løs på inventaret eller skade seg selv uten at du reagerer. Men hvis barnet griner og griner uten stopp og uten åpenbar grunn, kan dette være verdt et forsøk. Når han ikke sutrer gir du ham umiddelbar og positiv oppmerksomhet og roser ham masse. Når han har negativ oppførsel gir du konkrete og enkle beskjeder. Ikke mas eller kjeft tilbake. Antageligvis vil du kjefte innimellom, og du må ikke gi opp av den grunn. Det at du er bevisst på din oppførsel er viktig, og det virker det som at du er.

Dette kan ta tid, men det virker + at barnet ditt blir sett og satt pris på:-)

[3småtroll♥]

Hei:)

Vi har en morsom trassig pjokk på 2,5 år som har holdt på med trass en stund nå...

Har to jenter fra før også så vi har vært gjennom en del perioder med trass opp gjennom:)

 

Jeg vil si at det lureste å tenke på i disse periodene er å velge sine krangler og å være konsekvent!

 

Med det mener jeg at du burde tenke på hva som er verdt å krangle om. Er det viktig hva slags klær barnet har på seg feks? Eller er det kanskje ikke så nøye om barnet vil ha på en genser som ikke passer så godt til buksen du hadde lagt frem?

Er det derimot trass om å ha på seg klær i det hele tatt, ville jeg jo vært bestemt på at barnet faktisk måtte ha på klær...

Nå er jo dette bare eksempler, men du skjønner hvor jeg vil;)

 

Ang. det å være konsekvent så er det superviktig at du står på ditt hvis du først har sagt nei! Noen ganger hender det jo at vi foreldre "angrer" litt på at vi gadd å krangle om ting, men uansett- har du først sagt nei, så er det nei.

 

Noen små triks som er lurt å ha i bakhodet;

- forbred barnet på ting som skal skje. Si feks i fra at om 5 min skal vi gå på badet og pusse tenner. Så kan du igjen si at om 2 min skal vi gå på badet...

På den måten blir ikke barnet dratt plutselig ut av situasjoner uten å få følelsen av å bli hørt eller forbredt...

- ta deg tid til å forklare hvorfor barnet må gjøre som hun får beskjed om. Barn på 2 år skjønner ofte mer enn vi tror:)

- når barnet slår seg vrangt så møt barnet på hennes nivå. Sett deg ned til henne og snakk rolig. Si at du skjønner at hun er trøtt og sliten feks, men at hun likevel må gjøre det hun skal. Feks pusse tenner..

 

Etter å ha vært mamma i 8 år på godt og vondt så har jeg faktisk aldri brukt et eget straffesystem. Jeg syns det med time out er veldig likt skammekroken- altså et negativt system:( Og om man skal bruke time out, så syns jeg hvertfall en på 2 år er for liten!

Men det er meg da:)

Jeg er faktisk en ganske strikt mamma, men man kan være det uten å ha faste straffesystem:)

 

Når lilleknott her nekter å høre sier jeg rolig at hvis han ikke kommer når jeg har telt til 3, så henter jeg han.

Så teller jeg (fremdeles rolig) til 3 og spøe om han skal komme eller om jeg må hente han. Noen ganger virker det, andre ganger ender det med en 2-åring som blir bært hylende av mamman sin...

Da har jeg gitt han en mulighet og en advarsel. Mer straff en det bruker vi ikke til daglig.

Om han gjør noe virkelig slemt (ødelegger noe med vilje, slår søsken etc) så tar jeg han vekk fra situasjonen og snakker med han. Den direkte straffen der og da blir jo at han ikke får være med i leken mer, men jeg snakker med han og froklarer hvorfor han ikke får være med og hvorfor han ikke får slå feks.

 

Så kommunikasjon på deres nivå, en stor dæsj tålmodighet, konsekvente foreldre, og det å velge sine krangler er vel mine beste tips til deg:)

Lykke til- og husk- det går over:)

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for veldig bra og informativt svar, 3småtroll!

 

Jeg sliter bare litt med at jeg blir utrolig frustrert av langvarig suring, og da klarer jeg ikke alltid holde frustrasjonen inne. Men det blir full skjerpings. Hun er jo bare to år, og det hjelper nok lite i positiv retning med bister stemning.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler deg å søke på nettet om to- åringen og trass alder. Det er mye som foregår i hodet på et barn med trass.. Faktisk så kan det være en steintøff tid for dem også, selv om du sikker føler at d er deg d er tøft for.

Kunne lagt ut litt om dette, men anbefaler deg likevel å lese litt om småbarns pedagogikk. Det kan gjerne gi deg en dypere forståelse for hva barnet ditt gjennomgår, og dermed klarer du å tenke mer fornuftigere når situasjonene oppstår.

Men husk for all del å gi barnet ditt minst 1 alternativ for hvordan d skal oppføre seg, dersom d får beskjed om hvordan d ikke skal gjøres.

 

 

[Anonym bruker]

Husk alltid å utelukke sult, tørst eller trøtthet, når sutringen setter inn!

 

Da kan du feks avbryte hele situasjonen og si, "Å, nå er du sulten nå! Kom, så spiser vi litt" om du skjønner dere er litt sent ute ift mat.

 

Har du utellukket slike ting, og barnet sutrer, og feks sier "jeg vil ha VANNN!!!!" med sutrestemme, da går det an å si, "det skal du få, men kan du spørre oordentlig?"