Er gravid med sambo som er usikker på om han vil ha flere :-(

[Anonym bruker]

Jeg og sambo har ett barn sammen. Han har to fra før som er i tenårene.

 

Da jeg møtte sambo var det han som tok opp temaet og sa at han kunne tenke seg et par barn til.

 

Det var han som tok initiativ til at han syntes vi skulle begynne prøvingen på nr 1. Jeg har nå i flere år siden vi fikk nr 1 vært veldig redd for at jeg ikke skulle kunne få flere barn pga at jeg mistenkt at noe blitt ødelagt inni der siden forrige fødsel. Siste halvåret har han iblant gitt uttrykk for at han synes vi skal prøve på et søsken, kommentarer som "jeg må snart gjøre deg gravid" i en positiv tone, "h¤n må få et søsken"etc. I høst sa jeg til ham på alvor at jeg hadde lyst å starte prøving på nr 2. Neste gang vi hadde sex lot han det gå inni meg og mens det skjedde sa han "det er det du vil". Kjente jo at jeg ble dårlig av den kommentaren men gjorde ikke noen sak av det. En gang i høst etter dette sa han til meg at han var usikker på om han ville ha flere barn. Jeg ble rasende fordi vi hadde tross alt hatt ubeskyttet sex og jeg kunne jo ha blitt gravid og så sier han at han ikke vet?? Jeg sa til ham at jeg ville gå fra ham hvis han ikke ville ha flere barn fordi jeg visste at jeg ville være bitter over å ha "bare" 1 barn. Og jeg mente det jeg sa for jeg ønsker meg virkelig fler enn 1 barn. Tiden gikk og når han etter dette fortsatte la det gå inni meg ved sex så tenkte jeg at han må da ønske det litt, jeg ville det jo mye mer enn han men..Han visste at jeg ikke brukte prevensjon (kun brukt kondom siden fødsel).

 

I går tok jeg en positiv grav.test :-) Kjente en enorm lykke etter all frykt jeg har båret på i disse år å ikke kunne bli gravid. Ville fortelle det til sambo under kveldens middag på to-mans hånd. Han klarte å ødelegge den gleden for å si det sånn. Hadde jo ikke forventet meg at han skulle juble akkurat med tanke på at jeg visste at han var usikker, men han var nesten utelukkende negativ. Sa at han var skeptisk, det kom til å bli så mye jobb med 2 små, det store ansvaret, han kom ikke til å få slappet av på maaange år, vi krangler for mye etc, sa han gjorde det fordi jeg ellers ville gått fra han og det ville bli så mye styr. Jeg gråt i noen timer. I dag er han roligere og sier dette kommer til å gå bra.

 

Ja, jeg "valgte" bli gravid med ham selv om han sa han var usikker men jeg trodde egentlig han endret holdning litt når han fortsatte ha ubeskyttet sex med meg og da vet han jo hva som kan skje!! Kanskje burde jeg forstå at dette er dømt til å gå dårlig med den holdningen hans og jeg burde ha pakket og reist den gang i høst da han sa at han var usikker? Og med tiden truffet en ny som ønsket det samme som meg 100 % så hadde barnet vårt kanskje fått et halvsøsken? Hva hadde dere gjort hvis dere var meg nå? Han synes absolutt ikke jeg skal ta abort og det vil jeg ikke selv heller.

 

 

Er så lei meg. Håper noen orket lese. Takknemlig for innspill.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Dytt. Det er ikke tulleinnlegg altså.

[Anonym bruker]

Virker på meg som at han bare er/var litt usikker, men at han nå har roet seg og latt det synke inn..

 

Kommer nok til å bli like glad for denne graviditeten som deg etterhvert tror jeg;)

 

Lykke til- og gratulerer så masse;)

[Anonym bruker]

For en Vinglepetter!! Er du sikker på at du vil ha flere barn med denne mannen?

[Anonym bruker]

Enig med 21:57. Han både vil og ikke vil. Ting kommer til å gå så bra så. Har litt lik erfaring som deg.

Vel, vel vi angrer ikke noen, vi hadde neppe vært sammen i dag om vi ikke hadde gått for nummer to. Min mann innså det, at jeg nok ikke kunnet levd med bare et barn. Men han selv hadde nok nok med fire.

Det innser nok din mann også, og han vet sikkert også at svært få forhold overlever en abort.

 

Det er nok en gave til deg, og han har bestemt seg for det. Han er erfaren nok med barn til at han vet hva det innebærer av jobb og offer også, og synest vel kasnkej han har nok unger. Men ta i mot og gled dere begge over barnet. Det går så fint så :-)

[Anonym bruker]

Først og fremst GRATULERER!!

 

Jeg syns du skal beholde både barnet og mannen...

Hvis han var usikker så syns jeg kanskje dere burde ventet litt og snakket skikkelig igjennom hva dere tenkte begge to, før dere hadde ubeskytte sex.

 

Om han var usikker så må han få lov til å være det, men heller argumetere for hvorfor han følte det slik.

I og med at han egentlig ikke hadde så lyst å få barn nå så reagerte han vel deretter. Men når du sier at han har roet seg i dag, så har han nok tenkt igjennom tingene og husker de positive sidene med småbarnstiden. Tenker han kommer til å glede seg like mye som deg etter hvert ;o)¨

 

Men jeg må spørre; elsker du denne mannen?

Jeg forstår deg godt at du vil ha flere barn, det vil jeg selv også. Men om mannen min av en eller annen grunn ikke vil det kommer jeg ikke til å gå fra ham av den grunn.. Jeg elsker ham jo! Kan ikke se for meg et liv uten ham, jeg vil føde hans barn og dele livet sammen med akkurat ham! Dessuten så hadde det jo ødelagt mye for sønnen vår om jeg kun tenkte på hva jeg ville og rykket ham opp med roten, flyttet fra pappaen hans og jaktet på en ny en å få barn med... Off, nei. Ta vare på familien din!

 

Men for fremtiden bør dere kanskje jobbe med kommunikasjonen dere i mellom. Det ser ut for meg som dere ikke snakker om de viktige tingene, som det å få ett barn jo er...

 

Så må jeg si en ting til. Hos oss var mannen min klar før meg til å prøve å få nr 1. Vi snakket om det både titt og ofte og tenkte mye på det begge to. Det ble til at vi ventet over ett halvt år før jeg følte meg klar. Hadde han presset meg eller truet med å gå fra meg av den grunn, ja da hadde han ødelagt mye for meg og jeg vet ikke om vi hadde blitt hverken gift eller fått barn sammen. Han kunne nok pakket og gått for min del. For det er en så viktig ting å repsektere hverandre at jeg ikke hadde kunnet tilgi ham...

 

Så jeg må ærlig si at jeg syns du går veldig langt når du trur ham på den måten for han elsker tydeligvis deg!