Sitte pent ved bordet....

[Anonym bruker]

Har en sønn på 3 år. Her hjemme har vi alltid prioritert å spise måltidene sammen. Setter oss alltid ned sammen og spiser frokost før jobb/ barnehage, spiser middag sammen.

Dette er selvfølgelig veldig koselig, men også viktig for at han skal få gode bordmanerer.

 

Men når vi er hos andre med barn, så har sitter barna knapt stille,forsvinner fort fra bordet, eller løper til og fra, ramler nesten av stolen osv.

 

Var i barnebursdag i går, etter få minutter forsvant de fleste barna fra bordet og sønnen min var den eneste som satt igjen alene ved bordet og spiste. Det samme skjedde ved neste serverng når det var kake. Synes det var litt trist at han satt der alene samtidig som jeg stusset over de andre foreldrene som ikke så ut til å bry seg.

 

Er det "ingen" som bryr seg om at barna skal sitte pent ved bordet? Innen rimelighetens grenser selvsagt og jeg skjønner selvfølgelig at det er forskjell på en 1 åring og en 3 åring.

 

 

[Anonym bruker]

Kan ikke se det som noen prioritert oppgave i oppdragelsen å få barna til å sitte perfekt ved bordet når de er små nei. Bordskikk kommer inn omtrent av seg selv etterhvert uansett, så gidder ikke krangle om det.

[Anonym bruker]

Her har vi andre prioriteringer. Så lenge maten ikke kastes rundt, bestikket og servise ikke kastes rundt og ungen i tillegg får i seg mat sier vi oss godt fornøyde. Det å sitte stille kommer langt ned på listen.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg synes det burde være en viktig del av oppdragelsen fordi der er viktig i sosiale sammenhenger. Det er da mye koseligere å være på besøk når barna klarer å sitte litt ved bordet.

Da lærer man jo også å konsentrere seg og gire ned.

 

Her er vi tydeligvis helt uenige.

 

Man trenger forøvrig ikke krangle om det når man prioriterer det tidlig.

[Anonym bruker]

"Man trenger forøvrig ikke krangle om det når man prioriterer det tidlig."

 

Her viser du at du virkelig ikke kan mye om barn og barneoppdragelse.

[Anonym bruker]

Akkurat i barneselskaper så er jo ting litt annerledes. Dette er jo BARNAS dag, og de er gira og klarer vel ikke å sitte i ro. Tipper at de fleste barn sitter fint nok hjemme. Og det at barna går fra bordet når dere er på besøk, kan også komme av at folk ikke vil være så "strenge" når de har besøk, og lar dem heller gå.

 

Har selv en som sitter som en prest, og spørr om han kan få gå fra bordet Han er veldig høflig, og jeg synes absolutt at dette er ett STORT pluss! Og får mye skryt av ham. Men vil nå si at han er en "lett" unge. Har forståelse for at foreldre ikke gidder å ta den krangelen med barna sine, hvis de har en unge som er veldig aktiv og har problemer med å sitte i ro

[Anonym bruker]

Hvem av barna tror du husker bursdagen med mest glede? Ditt barn som satt stille ved bordet og spiste opp maten sin fordi mamma forventet det, eller de andre som løp rundt og hadde det moro?

[Anonym bruker]

det merkes av oss som jobber i barnehage også. Måltidene blir mer urolige og stressende når halvparten av barna ikke har lært at man sitter på rompa mens man spiser!

[Anonym bruker]

Rar barnehage du jobber i. Her sitter ungene kjempefint i barnehagen mens kampen om bordskikk kommer på hjemmebane.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Med bordet prioriterer vi:

 

*Sitte på stolen. Helst noenlunde normalt.

*Behandle servise, bestikk og glass normalt.

*Benytte bestikk med mindre det er fingermat.

*Ikke rape, prompe osv med vilje, og skjer det ved uhell, så skal man si "unnskyld"

*Tygge med munnen lukket.

*Vente på tur.

*Spørre pent når de vil ha noe tilsendt

*At det er lov å si "liker ikke", men ikke "æsj" ol.

*Takke for maten når de er ferdig å spise.

 

Jeg tenker at resten kommer av seg selv. Det blir ofte litt urolig med matbordet vårt. En må på do. Mannen får en tlf han må ta (jobb, viktig). Jeg har glemt noe og må hente. En annen må på do. Minste mister noe på gulvet og vil hente det opp igjen. Barna spiser i ulikt tempo og er ulikt sulten, noen er ferdig leeeeenge før andre og får da gå i fra bordet hjemme fordi det skaper en rolige atmosfære for dem som sitter igjen, osv. Jeg ser at barna mine har god bordskikk ute blant folk, der venter de eldste til de andre barna også er ferdig med å spise osv, så de kan når de må. Så da er jeg fornøyd.

[Anonym bruker]

Må signere de fleste andre her, dette er ikke det jeg har hatt mest fokus på. I perioder sitter han som en prest ved bordet og spiser, dette er når matlysten er på topp. I andre perioder har han dårlig matlyst og jeg blir egenltlig bare glad for hver ting han får i seg, uavhengig av bordmanèrer;)

 

Ser noen nevner barnehager. Fra "vår" bhg vet jeg at de har skikkelig matro rundt bordet, og at alle er flinke der.

Vi var senest igår i familieselskap og da satt han helt i ro, spiste all maten, og spurte om å få gå fra bordet når han var ferdig. Da hadde jeg forberedt han og sagt han måtte være flink å spise og sitte ordentlig på stolen. Ikke så mye som skal til;)

 

Han er forresten akkurat fylt 4 år:)

[Anonym bruker]

og hva gjelder bursdager i den alderen har jeg inntrykk av at kakene og maten er overflødig nesten. De er mest intr i å leke.

Og det skulle da bare mangle. Hadde jeg vært med som forelder og du hadde krevd at alle satt på stolen til alle var ferdige, hadde jeg jammen begynt lure.

 

21:08

[Anonym bruker]

så fint da. Her har vi brukt masse tid på å venne barn til å sitte ved bordet mens de spiser fordi de er vant til å løpe til og fra og ta en bit her og der. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, det er også mange som er flinke til å sitte ved bordet.