Er det virkelig så enkelt for menn?

[Snuppa!]

Samboeren min sier han ikke takler å være far, han er hjemme i pappaperm nå og sier han har brølt til barnet vårt og brukt makt mot han, når jeg har vært på jobb.Ser og at barnet har begynt å favoriserte meg veldig etter pappapermen begynte.. Jeg har prøvd å prate med samboer om han er deprimert osv, kanskje det hjelper å prate med noen, ta tiden til hjelp? Men nei, han vil bare flytte fra oss. Ikke vil han ha noe samvær heller.. Er det virkelig så enkelt???

 

[Dronningen!]

Nei det er ikke så enkelt for alle menn men for en som ikke makter å være sammen med sitt barn så er det så enkelt... og det er vel ett valg han har tat fordi han ikke klarer å yte 100%?

 

Kanskje det kan hjelpe om han klarer å sette ord på hva han ikke takler med det å være hjemme? Kanskje han trenger råd og tips i en hverdag som er fylt av han, ett lite barn og alt som følger med det, ansvar for andre osv...

 

Lykke til, det ordner seg nok

[Tante Blås Squaw]

Oi, det var da veldig! Må være slitsomt for deg å forholde deg til *klem*

 

[Gjest]

Tror han velger den løsningen fordi han misliker seg selv pga dette, og det er det enkleste for han. Ikke for at det er ett enkelt ...

Hadde kontaktet familievernkontoret på mandag for en samtale.

 

[Snuppa!]

Ja, jeg tenker å kontakte familievernkontoret på mandag. Men det hjelper så lite når jeg ikke får han med meg dit. Jeg kan dra for å få råd, men han nekter å ta i mot råd fra meg.I morgen er det jobb igjen og hvis jeg drar må jeg overlate babyen min til en som brøler til han og lar han ligge og skrike:(

Ikke enkelt dette.

[Gjest]

Hvis han brøler og bruker makt mot barnet ditt så skjønner jeg godt at barnet fav. deg.

Det høres ut som en forferdelig situasjon for både deg, barnet og mannen din.

 

Om han ikke "takler" å være pappa og ønsker bare å forsvinne så er det nok pga dårlig selvtilitt som far. Han ser at han ikke makter situasjoner der barnet gråter og slår seg vrang. Det resulterer i at han brøler mot barnet og barnet blir redd ham og søker deg.

Det er nok ekkelt for han å se at barnet ikke vil til han.

MEN, det unnskylder IKKE måten han behandler barnet og deg på!

Er han en ekte mann så tar han gladelig en time hos deres lokale familiekontor og lærer seg å bli en far for barnet sitt. Det er ikke forseint å snu trenden.

 

Jeg har ikke så mye erfaring med dette med at far kan fraskrive seg ansvaret osv.

Jeg mener hvertfall at han ikke kan fraskrive seg farskapet med mindre det er enighet mellom mor og far på det.

Har ei venninne som har vært igjennom noe av det samme som deg. Han fikk ikke fraskrive seg farskapet men har ingen samvær og må betale barnebidrag til mor.

 

Vil gi deg en stor klem! Skjønner at dette er vannskelig. Håper det fikser seg for dere, alle sammen!

 

[Gjest]

Kan det være en løsning for dere å endre permisjonen til gradert uttak?

F.eks at du er hjemme 2 dager i uka og han 3 dager i uka.

Slik at han kan veksle litt mellom jobb og hjem og kanskje klarer å finne en bedre balanse?

 

Har babyen gode rutiner? Faste tider for mat, soving osv?

[Stellaborealis]

Hvis han brøler til barnet deres (som er rundt 10 mnd siden det er pappaperm??), bruker makt eller vold og vil flytte ut av den grunn så synes jeg faktisk ikke han er noe å samle på. Det er jo tøft med små barn til tider men dette er bare ikke greit! Jeg vet mange gir det samme svaret som jeg gjør nå for de minste bagateller her inne, men når det går ut over barna på denne måten synes jeg det går over alle grenser. Jeg lar meg sjokkere, men egentlig burde jeg vel bare være glad for å ha funnet en fantastisk mann som tar ansvar, takler motgang og stiller opp for familien sin.

 

Ønsker deg bare lykke til, gjør det som blir best for barnet ditt og deg selv.