Trenger litt råd ang. "taus" samboer...

[Anonym bruker]

Vi bor sammen og har kjent hverandre i over 10 år, så jeg kjenner ham godt. Vi har det bra sammen sånn egentlig, men jeg kjenner det begynner å tære litt på meg at vi aldri kan prate/diskutere noen ting uten at han mener jeg "krangler". Hjemmefra er han ikke vant med diskusjoner, og han er svært konfliktsjy.

 

Hvordan kan vi snu om på dette? Det er jo ikke bra i lengden at han aldri kan si hva han mener, og jeg synes jeg må kunne ta opp ting uten at han skal bare gå/furte som en liten unge fordi han TROR jeg vil krangle.

 

Håper dette var noenlunde forståelig...

[Anonym bruker]

Kan du ikke spør hva hans mening er - så vet du det! Trenger du å fortelle han hva din mening er?

 

Eller er det slikt at han ikke vil si sin mening fordi du da bare krangler?

 

Uansett så ender han opp som taperen, og det er rart dette ikke plager han selv. Synst menn som ikke tør si sine egne meninger er svært lite attraktive.

Er jo ikke så lett å bare bytte personlighet på mannen sin da.

 

Ingen gode innspill her dessverre.

[Anonym bruker]

hei,.

min mann var slik når jeg møtte han,. hver gang jeg ville diskutere noe eller høre hans mening måtte jeg dra det ut av han,. det var ikke noe gøy,. men utrolig slitsomt,. han er litt sånn enda men ikke så ille,.

jeg har begynt å spørre han med litt tone fall.: har ikke du noen mening på dette da,.??

 

da kommer det etter litt,.

 

min mann tror også jeg vil krangle til tider. men jeg er glad i å prate og vil gjerne ha med han...

 

jeg begynte etterhvert også å bli litt små sinna fordi han aldri kom med sin mening, det merket han og ble lei seg,.

 

du må nok bare finne en måte å få det ut av han på som han ikke liker,. da blir han nok flinkere til å si sin mening.

[Anonym bruker]

Sukk, alltid skal noen misforstå.

 

Jeg SPØR ham jo, men han blir sur fordi han må svare på noe han mener er begynnelsen på en krangel! Var dette bedre forklart?

 

Han er ikke vant med at folk hever stemmen, diskuterer rolig, spør ham om meningene hans osv! Han er liksom bare vant med at mora eller faren sier at sånn er det og så gjør han sånn...

 

HI

[Anonym bruker]

Da må du først tenke over hvordan du velger å ta opp ting til diskusjon. Dersom du setter ham i en posisjon hvor han føler han må rett i forsvar, må dere faktisk finne en annen måte å føre diskusjonen på. Kanskje bør det første dere snakker om være "hvordan kan vi snakke om vanskelige tema, følelser eller praktiske ting fra hverdagen som ikke fungerer uten at én av oss konstant må være i forsvar?" Men begynn det ikke med "DU går alltid i forsvar når vi skal snakke om ting!" - eller "JEG forsøker alltid å involvere deg, men DU...."