Gå til innhold

Fødselsangst - KS eller vanlig føsel?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei, jeg har vært på en del samtaler på sykehus og hos jordmor + lege, og snakket en del om fødselsangst. Jeg er førstegangsfødene, og sliter utrolig mye med dette. Liker å lese fødehistorier som har gått bra (drømmefødsler) men får en kvalmende følelse og jeg vet at det ikke er meg! Sånn kommer det ikke til å bli for meg! På sykehuset har de gitt meg beskjed om hvis jeg ønsker ks så får jeg det, men hva bør jeg gjøre? Setter utrolig stor pris på svar!

 

"Det gjør vondt å føde" - hva slags smerter kan man sammenligne med?

"Føde er som å løpe 3 mil" - jeg hadde jo aldri klart å løpe 3 mil!

 

Er overvektig, og jeg tror ikke kroppen min klarer en fødsel! All den snakken om revning/klipping.. jeg blir så dårlig at jeg faktisk kaster opp! Hvordan er dette?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei!

Jeg er andre gangs fødene har termin på mars. Første gangen grudde jeg meg ikke mer enn normalt til fødselen og tenkte at dette går så fint!

Og det gjorde det forsåvidt, har en frisk og rask gutt på 2,5 år ;) Selvom jeg lå i 26 timer og han ble tatt med vakuum. Dette er ikke noe som har plaget meg før jeg nå skal føde igjen, masse tanker som detter inn i hodet mitt og jeg skal en tur og møte angst teamet på sykehuset og ha en samtale. Synes det er så rart for hodet mitt sier jeg burde føde som normalt for det er ingenting som tilsier jeg ikke skal klare det, og komplikasjonene er det mindre av. men etter å ha pratet med jordmor om et mulig ks så kjenner jeg kroppen er litt mer rolig og jeg sover bedre på nettene.. mulig det er for det føles mer kontrollert. Så jeg håper jeg får muligheten til å velge etter samtale med sykehuset. Føler det er rart at det mest ''ulogiske'' føles mest logisk denne gangen..

Ut må de søte små uansett men det hadde vært greit med en god følelse i etterkant. ;) Uansett hvor vondt det gjør mens det står på så er smertene borte i det babyen kommer ut, det husker jeg VELDIG godt!

 

Skrevet

Har du hatt mensensmerter? Magevondt pga at du er veldig sulten og har drukket noe svært syrlig før du fikk i deg mat?

Sånn føltes riene mine som i starten og ble mer smertefulle etterhvert. Man får tid til å innhente seg selv mellom hver rie og riene varer ikke lenge om gangen. Helt overkommelig! Men selvfølgelig smertefullt!

Har du kuttet deg på et papir noen gang og fått en sånn liten sviende smerte? Sånn føltes det som når jeg revnet pittelitt. Men hadde ikke noe vondt etterpå. Kun akkurat når det skjedde.

 

Det å revne er ikke noe å frykte, heller ikke det å bli klippet i. Det gror etterpå! Du får oppfølging og behandling. Og tenk.. Er du som en av de fleste, revner du ikke. Kun et pyntesting! Og da kan du faktisk bevege deg helt normalt rett etter fødselen, gå tur og ta godt vare på barnet ditt den aller første tiden etter fødselen.

Tar du et keisersnitt, har du mer vondter etterpå og kan ikke løfte særlig..

 

Og det at det føles som å løpe 3 mil.. Altså.. du ligger jo i en seng. Du løper faktisk ikke. Kroppen din gjør hele jobben for deg, så du har heller ikke noe valg. Men Du kan jo få smertestillende. Du kan få mye forskjellig hjelp.Det er utrolig spennende å gå gjennom, utrolig hvilken styrke kvinnekroppen har!

Dagen etter fødsel var jeg veldig øm i musklene omkring i kroppen og følte meg virkelig i live ;)

 

 

Men keisersnitt har du vondt i etterkant av fødselen ( og du vet ikke hva slags eventuelle kompikasjoner som kan oppstå. det er faktisk komplikasjoner her også!)

 

Men vanlig fødsel, har du vondt under fødselen. Men en fødsel kan vare i kun 20 min eller i mange dager. Men med en gang ungen er ute, så er alle smertene borte. Her er det også mulighet for komplikasjoner i etterkant..

 

Jeg personlig ønsker å føde vanlig! Første gangen var jeg livredd! Men tenkte som så at jeg er da en kvinne og alle andre rundt meg har klart det helt fint! Hvorfor skal ikke jeg klare det?

Skrevet

Vedlig bra att du går til samtaler. Selv hadde jeg ikke fødselsangst med nr 1 men fikk det etter fødsel nr 2, ikke att fødselen var så ille men ting gikk så fort og var så inntenst. Jeg har ikke hatt noen grusom opplevelse men får litt panikk under fødselen som jeg fikk på nr 2 og 3 nå venter jeg nr 4 og er forsatt redd.

Jeg synes du skal få en god plan om du velger og føde, vill det hjelpe med tidlig smertestillende feks.

Ellers så er det viktig og legge frem alt og om du etter nøye planlegging og samtaler ikke virkelig ikke tørr og føde vanlig så legge frem muligheten for ks, har man en virkelig frykt og man har prøvd alt for og planlegge en vanlig fødsel så skal man kunne få det. Selv er jeg mere redd for ks enn og føde vanlig, ikke pga komplikasjoner eller sånt men jeg orker ikke tanken på og ligge på operasjonsbordet våken etc.

Skrevet

Huff, ikke no go følelse å ha det der. Men kjenner angsten igjen etter min første fødsel.

Jeg vurderte veldig for ks når jeg skulle ha nr.2, men så sa jordmor til meg at om det var smerten jeg var redd så burde jeg sette opp for og i mot for ks og vaginal fødsel.

Og jeg endte opp med en vanlig fødsel :) Har ikke angret ett sekund siden og nå er det lissom ikke noen alternativer for meg.

 

Det som ble det avgjørende for meg var det: at begge deler gjør vondt, bare på hver sin måte og i hver sin varighet.

Vaginal fødsel er vondt der og da, ks kan være vondt i laaaangt tid etterpå. Man får vondt når man hoster og når man ler, når man strekker på kroppen og vrir seg uten og tenke seg helt om.

Også "frykten" for å gå glipp av en fin opplevelse gjorde at jeg bestemte meg for vanlig vaginal fødsel. Tenk om det ikke var så ille som sist, og tenk om det ikke var så ille som alle skrekkhistoriene man hører om de som revner fra hull til hull.

Og for mitt vedkomne var det ikke like ille som sist :) Å langt fra så ille som skrekkhistoriene :) Det var en herlig vakker opplevelse der jeg, kroppen, jordmor og barnefarne jobbet sammen som ett fantastisk team :)

Akkurat som deg hadde jeg snakket masse med jordmor i forkant av fødselen min om angsten og om alle mulighetene for smertelindring. Men jeg hadde ikke behov for noen verdens ting, utenom 2 gode hjelpere en varm dusj og en prekestol der jeg fikk stå å bruke hele tyngdekraften :)

 

Så mitt beste råd til deg er å finne ut hva som er årsaken til at angsten melder seg, sett opp for og i mot for begge deler. Snakk med jordmor og lege om alternativene du har innenor smertelindring av begge alternativene. De er der for deg og for å støtte deg uansett hvilket valg du faller ned på :)

 

Masse lykke til, dette går nok bra uansett om du velger sånn eller slik :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...