Hva er det etisk rette her....

[Anonym bruker]

Jeg kjenner et par i en svært vanskelig situasjon. Mannen har i de siste 10-15 bodd og jobbet i utlandet, han var gift og har et barn med sin ekskone der, de skilte lag, og de gikk inn på en samværsordning tilsvarende vanlig samvær. Barnet er nå 6 år.

Han fant seg en ny dame, en norsk, og de har fått barn sammen.

 

Denne nye damen har dårlige permisjonsrettigheter da dette landet ikke tilbyr samme løsninger som Norge. Mannen har nå mistet arbeidet sitt, og de har ikke de beste dagpengeordningene heller. Pga finanskrisa er det vanskelig for han å få nytt arbeid. De er begge uten arbeid, de har baby, og svært reduserte inntekter, og begge står dårlig på arbeidsmarkedet. De har også mistet sitt sted å bo, men har fått en ny leilighet som de kan disponere i kortere tid. De ser for seg de neste årene et liv på fattigdomsgrensa.

 

Her hjemme har han mulighet til en godt betalt jobb, hun stiller bedre på arbeidsmarkedet når barnet blir større, de har et hus tilgjengelig, og de har nettverk med besteforeldre til sitt fellesbarn. Flytter de til Norge har han også rett på norske dagpenger til han begynner i jobb, og hun også vil ha rett til dagpenger etter endt permisjon.

De vil da komme i en situasjon med inntekt, trygd og arbeidsinntekt, og et komfortabelt og rimelig bosted.

Fremtidsutsiktene er mye bedre.

 

Men så er det jo dette barnet han har fra før, som han da må redusere samvær med. Hans nye kone er helt klar for å flytte hjem til Norge, med nettverk rundt babyen, rundt seg selv, og ikke minst inntekt nok til å leve for. Han bremser mer pga samværsbarnet.

 

Jeg er av den oppfatning at man må flytte der arbeidet er, og at det aller beste for alle barn, er å ha foreldre som tjener nok til å forsørge dem økonomisk. Det er det beste for hele familien, inkludert samværsbarnet. De leier møblert, og det er ikke verdens største flyttelass det er snakk om.

 

Hva sier dere? Er det riktig å flytte så langt unna sitt 6 år gamle barn? Det er jo den nye familien som best vil merke bedre levevilkår, men det erjo en stor sannsynlighet for at den nye familien vil gå i oppløsning om de lever under svært dårlige økonomiske kår.

[Anonym bruker]

Jeg mener vel at de må flytte dit jobbene er. Men dette andre barnet har det godt i det lande de bor? ikke noe fattigdom osv? kunne jo være en mulighet at barnet kan være med.

en mor vil vel det beste for barnet sitt.

[Anonym bruker]

Barnets mor er i jobb og sliter ikke økonomisk. Hun har heller ikke dyre boutgifter, og sitter igjen med familiehuset, hun og mannen hadde sammen.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke dette er så enkelt som å flytte til Norge. Skjønner godt at faren er skeptisk. Kanskje man kunne satt en tidsfrist, hvis han ikke har funnet jobb innen f.eks åtte-ni måneder så kan de flytte..? Det etisk riktige er iallefall å snu hver stein før man flytter fra barnet sitt i et slikt tilfelle.

[Anonym bruker]

Det spørs på hvor de bor nå,og hvor om det er mulig for barnet i etterkant å treffe sin far.

Jeg mener,bor de i Australia så kan kanskje barnet reise 1 gang pr år for å treffe faren.Men bor barnet i england så er det jo bare en svipptur med fly.

[Anonym bruker]

Det er bare en liten svipptur med fly. Mye nærmere enn mange norske byer han kunne vært tvungen til å ta jobb i i forhold til nav.

 

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du at han har rett på dagpenger i Norge?

 

Dette er nettopp hvorfor man ikke bør få nye unger med andre. Og i alle fall ikke fra ett annet land.

Stakkars ungen hans som han hadde først om han ikke får treffe faren sin.

[Anonym bruker]

Jeg vet at han har rett på dagpenger i Norge, da det er snakk om et EU land, og der kan man ta med seg dagpengegrunnlag over landegrensene. Spille ikke noe rolle hvilket land man har jobbet i før, man tar med seg rettighetene.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at de bør søke etter jobber i begge land og ta den jobben som kommer først. En kan ikke leve uten penger.

[Anonym bruker]

Enig med siste taler, jobb og inntekt er viktig, særlig når man har barn.

Mange som reiser verden rundt å jobber, er borte fra familien sin i måneder av gangen, for best mulig å sikre familien økonomisk.

[Anonym bruker]

Det etisk rette her er å flytte der arbeidet er, og der inntekta er. Det er jo derfor NAV har regler som de har, at man må være parat til å ta arbeid hvor som helst i landet.

Det er greit at dette er snakk om et annet land, men noen steder i Norge er mye lengre vekke enn noen steder i utalndet.

 

[Gjest]

Hadde jeg vært ham hadde jeg snakket med ekskona. Siden det er snakk om EU kan også hun fint komme til Norge og jobbe. Kanskje alle sammen kan flytte hit. Kjekt med flere spanjoler og lignende i Norge, det frisker opp trauste Norge litt :-D

[Anonym bruker]

Ekskona har en god og trygg jobb i landet hun er i. Hun har ingen tilknytning til landet, og hun snakker ikke språket. Hun har også øvrig familie å ta hensyn til. Tror nok ikke det er aktuelt. Det er en mulighet for at hun har barn fra tidligere ekteskap uten at jeg vet.

[Gjest]

Nei, da vil hun nok ikke flytte. Hadde jeg vært ham hadde jeg flyttet og reist tilbake til hjemlandet 1-2 ganger per mnd for å se barnet mitt. Bestiller man flybilletter tidlig får man jo billige reiser til de fleste større byer i Europa nå til dags.

[Anonym bruker]

Takker for svar alle sammen. Det er han vi kjenner best, men kjenner også hans nye kone, og det er et spørsmål hvor mye vi skal presse på. Det er mannens slektning og kompis det er snakk om.

HI