Menn gir meg angst!

[Anonym bruker]

Har vokst opp med en alkoholisert far (tørrlagt nå) som hele tiden har kritisert meg og aldri gitt ros. Han har aldri vært til å stole på og den tryggheten jeg alltid har ønsket meg har aldri vært der.

Vi har aldri snakket ut om dette. Han snakker ikke om noen ting som har med følelser å gjøre, så det gjør fremdeles vondt for meg å tenke på, men det går helt fint å leve med det.

 

Mitt forhold til menn har vært destruktivt fra første stund. Lå med første gutten da jeg var 13 og siden det har jeg hatt sex med maaaange menn. Ikke av den snille trygge sorten, men med pene drittsekker som jeg i utgangspunktet kanskje visste ville såre meg. Har vært sammen med en mann i mange år som har vært veldig dominerende og har drevet med psykisk mishandling. Det har vært slutt mange ganger, men nå har jeg endelig kommet meg vekk fra han.

 

Så nå har jeg flørtet litt på nettet og blitt veldig betatt og nesten forelska i en spesiell jeg har truffet. helt til det viste seg at han også holdt mange andre varm og jeg ikke kunne stole på han. hadde avtalt å møtes snart og han sa han var glad i meg, sendte meg mange sms hele dagen og virket betatt han også. Har virkelig kjærlighetssorg nå, selv om jeg har vært naiv. Men noen sjanser må man jo ta her i livet tenker jeg.

 

Så nå sitter jeg her og lurer på om det er slik det skal fortsette fremover. Blir veldig fort betatt av mannfolk og gir mye av meg selv. Er ekstremt følsom og er livredd for å bli avvist.

Men hvis en mann er for snill og gir meg for mye oppmerksomhet så er det også gale. Da får jeg avsmak.

 

Noen som kjenner seg igjen og har noen råd?

Føler meg helt knust nå, men det går vel over.