Dere som har blitt utsatt for incest.....

[Anonym bruker]

vet dere hva dere skal se etter hos andre barn så kansje kan være utsatt for noe sånt?

Og hvofor klarer overgriperne å holde på over lengre tid?

Tenker dere at andre omsorgs personer burde sett/visst det ?

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner til noen av tegnene. Jeg sendte ut klare tegn, og det ble også slått alarm. (av lærere), men det førte ikke noe sted.

 

Jeg var 4 år da det begynte og forandret meg drastisk (har jeg blitt fortalt). Ble vekselsvis innadvent og utagerende. Dvs. innadvent det mesta av tiden, men med voildsome anfall av raseri og også vold. Jeg begynte å tisse på meg igjen, og måtte begynne med bleier. Jeg fikk store søvnproblemer, som fortsatt følger meg i dag 24 år etter..

Da jeg begynte på skolen var jeg ukonsentrert og hyperaktiv, og ble utredet for adhd, men fikk ikke diagnosen. Jeg uttrykte meg på en "seksuell" måte først gjennom tegninger og senere gjennom skrift, og det var dette siste som fikk lærerne til å reagere.

 

Overgriperen klerer å holde på over lengre tid fordi barnet er overbevist om at det er noe grunnleggende feil ved det. "Hvorfor skjer dette med meg og ikke de andre barna`? Det må være noe galt med meg" Barnet blir så redd for at det skal bli avslørt, og hjelper dermed overgriperen med å skjule det. Omgivelsene er også blinde for dette. Vi turer i vei og snakker om at vi skal være på hugget å melde fre ved mistanke. Men når det kommer til stykket, velger vi å snu ryggen til. Det blir for ubehagelig. Og de fleste av oss kan ikke forestille oss at en voksen vi kjenner kan være i stand til noe slikt.

 

Mine omsorgspersoner både så og visste. Men så var mine "omsorgspersoner" også ikke helt slik som omsorgspersoner, bør være.

[Anonym bruker]

Takk for svar;0)

 

Må jo innrømme at jeg er veldig redd for at det kan skje med mine barn,å har lurt ofte på om jeg hadde klart å se det ??

 

Hva mener du med at de visste men ikke gjorde noe med det ?

Går det ann ?

[Anonym bruker]

Går fint an. Og er vanligere enn man tror. Jeg har jobbet i en organisasjon som hjelper mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og det er både skremmende og kvalmende å høre historiene om alle de barne som klart sa fra til foreldre, lærere, barnevernsarbeidere, og andre voksne. Men ble ignorert.

 

Jeg snakket en gang med mor til et offer som fortalte at hun rett og slett ikke taklet tanken på at den mannen hun hadde vært sammen med halve livet, som hun elsket, som hun (trodde hun) kjente, som hun hadde fått barn med, var "en slik en". Da hun først så tegn hos datteren var tanken så fjern at hun ikke en gang var inne på den. Tegnene ble strekere, hun skjønte at datteren var utsatt for noe, men kunne ikke tenke seg at det kunne være hennes mann. (selv om det fra utsiden virker absurd at hun ikke skulle ha skjønt det) Selv da datteren fortalte hvem som var overgriper klarte hun ikke å tro på henne. Hun trodde datteren var syk på et vis. Hva vil man helst ha? En datter som er syk på sinnet? Eller en datter som om kveldene blir voldtatt av sin egen far?

Og selv nå etter denne mannen er dømt til fengsel, så klarer hun riktig ikke å fatte, at han, mannen hennes, har gjort dette.

 

Jeg kan jo på sett og vis forstå det. Jeg mener. Hvis jeg tenker på min egen mann, så er jeg tanken helt ABSURD.

 

Mine foreldre valgte overgriperen fremfor meg. I min sak finnes det overveldende bevis. Tilogmed bilde og videobevis, men mine foreldre har nektet å se på dette. Jeg har per i dag ikke kontakt med dem. De har aldri møtt barnebarne sine.

[Anonym bruker]

Jeg tror forresten at det viktigste man kan gjøre som foreldre er å gjøre sitt ytterste for å skape en trygg relasjon mellom seg selv og barnet sitt.

 

Fordi at 1. Et barn som blir utsatt av overgrep har enormt mye større mulighet for å klare seg bra senere i livet, dersom det fra før av hadde trygge rammer rundt seg og en grunnleggende trygghet i seg selv.

2. Fordi at et barn som har trygge omsorgspersoner har lettere for å melde fra når noe skjer.

 

Og i andre omgang. TA TAK. Det er vist at hvordan det fremover går med et barn som er utsatt for overgep er mye avhengig av hvordan overgrepet ble håndtert da det skjedde.

 

Jeg tror også det er vikig at barn blir opplyste om at overgrep er noe som skjer. Informasjon om hva et overgrep er, og hva de skal gjøre dersom de blir utsatt for noe.

 

Jeg engasjerer meg selv aktivf for å styrke informasjonen om incest/overgrep i grunnskoleutdanningen.

 

 

[Anonym bruker]

Dÿtter!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd, men er midt i "oppgjørets time" med meg selv og kan ikke svare på noen av spørsmålene dine. Jeg tror ikke jeg hadde kunnet se det på mine egne barn om de håndterer det slik jeg gjorde, men jeg vet med meg selv at jeg fort kan bli en morder om noen rører mine barn på den måten!

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å oppdage barn som er blitt utsatt for incest, for ofte kan akkurat disse barna være de mest pliktoppfyllende barna dessverre..

Slik var mitt tilfelle. Far min overgrep seg på meg når jeg var mellom 4 og 7 år gammel. Jeg var den perfekte datter, den perfekte elev og den perfekte venn. Men så tegnet jeg endel og det gikk ofte i sopp når jeg var mindre. Sopp har form som en manns dings, og det var jo det jeg hadde sett. Tegninger forteller mye.

I puberteten ble jeg veldig utagerende seksuelt, og hadde veldig mange partnere på kort tid. Og prøvde mye forskjellig av røyk og alkohol i en alder av 14 år. Er den dag i dag 11-14 år etter veldig umettende når det kommer til sex og drømmer ofte om S&M og slikt. Har heller ikke fast partner og om jeg får kjæreste klarer jeg ikke å være trofast mot han..

Jeg tror jeg vet omtrent hva jeg skal se etter om min datter blir utsatt for dette. Er mer enn redd for å sette henne i barnehagen, og er nesten glad for at faren til jenta mi er ukjent så hun ikke må dra på samvær til han. Er redd det samme skal skje henne..

[Anonym bruker]

Jeg var også veldig utagerende seksuellt i ungdomstiden. Man skulle gjerne tro det var omvendt, men for meg ble det om å gjøre å vise for omverden - og meg selv. At jeg var "normal"

 

-Første som svarte på tråden.