Hvorfor gidder jeg??

[Anonym bruker]

Vi flytter fra hverandre og pappan virker som om han er redd for å ha ansvaret for våre barn på egen hånd, han har jo aldri hatt barna en hel helg alene før. Jeg skal jo prøve å hjelpe han så godt jeg kan, lage ordninger hvor dette kan gå gradvis osv. slik at han takler dette til det beste for han og barna.

 

Men tilbake blir jeg sittende med aleneansvaret for barn og økonomi, og dette er noe jeg aldri har gjort før (han ansvaret for regninger, alt det "huslige" (reparasjoner, vedlikehold osv). Men får jeg noen hjelp av han??? Nei, kun kommentarer daglig om at han lurte på når jeg skulle bestille egen nettbank (som jeg gjorde her om dagen og fikk alle papirer tilsendt i posten i dag), "har du ikke pantet flasker" (jeg svarte at jeg ikke hadde gjort det fordi han pleide jo å gjøre det, og har ikke flyttet ut ennå så jeg trodde han gjorde det ennå). Bare sånne litt ekle kommentarer som spiller på det at han ikke tror at jeg er i stand til å styre alt dette på egen hånd.

 

Hvorfor gidder jeg å legge forholdene til rette for at alt skal gå på skinner for han, mens han selv ikke løfter en finger for å "hjelpe" meg i den situasjonen jeg har kommet i?

 

Kan legge til at vi skilles under vennskapelige forhold, med en syrlig og bitter undertone fra hans side, da det var jeg som tok avgjørelsen om at det burde bli slutt. Vi har vært sammen over 10 år og det er alltid han som har tatt seg av det praktiske, jeg har tatt barna og huset og alt som hører til.

[Anonym bruker]

Du gidder å hjelpe han fordi det er barna deres det går ut over hvis du ikke gjør det.

[Anonym bruker]

HI

Ja, det har du rett i. Men noen ganger tenker jeg at dette gidder jeg ikke. Jeg skal klare å lage gode mennesker av barna mine no matter what, og dette får han klare på egen hånd om han skal fortsette å være så nedverdigende mot meg hele tiden. Vet det er for å styrke sitt eget ego at han er sånn, men det er vel grenser for hvor mange kameler jeg må svelge for at han skal kunne få si hva han vil.

[Anonym bruker]

Altså han burde jo klare fint på egenhånd og ta vare på barna sine, nettopp derfor mannfolk burde ta et tak i hjemme når det kommer til barna fordi nettopp slike ting kan skje og da om de vil se og ha barna sine så må de kunne ha faste rutiner og rammer rundt barna, samt klare og ha gode og sunne matrutiner når barna skal være hos far.

 

 

[Anonym bruker]

Hi

Ja, litt sent å tenke på nå, men du har så rett så rett.

 

Pfff...sunne matrutiner, mannen hater matlaging, så det blir vel frossenpizza der i gården, tenker jeg.