Er det flere enn meg som ikke har massevis av venner?

[Anonym bruker]

Jeg flyttet til en ny by pga jobb for noen år siden. Jeg kjente noen fra før i denne byen, deriblandt min beste veninne. Nå har det blitt slik at jeg har hengt mye sammen med henne og et par andre jenter. Jeg har derfor ikke "jobbet" så mye for å få nye venner, i tillegg til at jeg er veldig sjenert når det kommer til å ta initiativ til nye vennskap. Jeg føler meg litt sårbar når jeg har så "få" venner, men samtidig setter jeg jo veldig pris på dem, da de er svært nære veninner. Når de en sjelden gang er bortreist samtidig som samboer er bortreist så føler jeg veldig på ensomheten. Syns det virker som om alle rundt meg har haugevis med venner og stadig går på fester, middager, arrangementer med alle vennene sine. Jeg blir lei meg når jeg tenker på dette, for jeg føler meg veldig mislykket som ikke klarer å knytte mange vennskapsbånd.

 

Jeg tror ikke mange vet om dette, for jeg passer på å ikke vise min ensomhet utad. Men dette plager meg veldig egentlig. Jeg lurer på hva om gjør at jeg ikke raskere får venner.

 

Jeg har ellers venner på de plassene jeg har bodd, men har alltid vært av de menneskene som knytter få men sterke vennskapsbånd.

 

Er det flere som meg som ikke vasser i venner? føler dere av og til på det sosiale presset om å ha mange mange venner? Hva gjor dere som har mange venner for å få det til?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så mange. Og her jeg bor nå har jeg bare barselvenner egentlig.

 

Men det er hektisk med små barn og jeg har strengt tatt lite tid til å bruke på venner også da.. Ikke gått så veldig inn for å få mange nye venner.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner den....

Er alenemor, og sitter nå stort sett inne med mine på kveldene.

Hun jeg trodde var min bestevenninne har nå droppa meg til fordel for ei som ho har prata veldig nedlatende om i lang tid. Jeg og ho andre har hatt en skikkelig krangel(hun har gjort ting som jeg ikke kan tilgi el glemme) og venninna mi valgte hun. SÅ jeg sitter her egentlig nå uten noe særlig med venner....

 

[Anonym bruker]

Jeg er også litt der. Bor i Oslo, og de fleste jeg kjenner har flyttet hjem igjen til min hjemby. Skulle gjerne ha hatt litt flere venner her nede kjenner jeg. Du bor ikke tilfeldigvis i Oslo da? =)

[Anonym bruker]

desverre bor jeg ikke i oslo

 

Godt å høre at jeg ikke er alene om å ha et lite nettverk. Det er liksom veldig tabu å snakke om det nå til dags føler jeg. Jeg skal atpåtil flytte enda en gang før lille babyen i magen kommer i juni, så da blir det nok enda vanskligere å få venner. Jeg satser litt på barselsgruppe slik som hun ene sa i ett inlegg lengre opp. Håper det er noen koselige jenter der som ikke allerede er "fullt etablert" med massevis av venner og travelt liv.

 

Jeg skulle ønske at det bare var å rekke opp hånden og så kom venner flytende på en fjøl ;) Er overbevist om at det er mange som oss som er litt sjenert i forhold til å skaffe seg venner

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, det er sant det. Jeg er i alle fall sånn, litt reservert i begynnelsen og viser ikke hele min personlighet til folk første gang jeg møter dem. Hadde vært digg å møte noen flere folk som man kunne dra på kino og cafe med innimellom. =) Hilsen hun fra Oslo over.

[Anonym bruker]

Hvorfor plager det deg så mye? Du har jo faktisk venner, og som du sier så er det sjelden at du er helt alene. Skjønner godt at du føler deg ensom da, men det er jo ikke snakk om særlig ofte.

[Anonym bruker]

Det er vel savnet etter å bare lett kunne slå på tråden til noen venner og avtale cafè eller kino. Jeg er glad i de vennene jeg har, men som sagt så er det litt "få" og ikke så lett å spontant finne på noe. Det er ikke noe stort problem, det vet jeg, men i drømmeverdenen så hadde jeg hatt flere å støtte meg på. Flere å finne på ting sammen med . Facebook er jo en sosial skrytebok, og får ofte inntrykk av at alle har massevis av festelige ting å finne på hele tiden .

 

Jeg skulle nok ønske at jeg var en som lettere fikk flere venner

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Men ... har du ikke barn? Hvordan har du tid til å være så sosial hele tiden?

 

Jeg har to små under 5 og merker at jeg ofte bare har lyst å være hjemme og sløve uansett.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke massevis av venner, men ser ikke på det som noe problem! Jeg har noen gode venninner og endel bekjente selvfølgelig (kolleger, foreldre i barnehagen/skole osv).

 

Det er veldig hektisk med full jobb og barn, så jeg har strengt tatt ikke det store overskuddet til å pleie så mange vennskap. Det gjør meg ingenting å være alene på kveldene, og føler meg ikke ensom om mannen er borte og jeg sitter alene hjemme. Ingen jeg kjenner er da sammen med venner hver eneste kveld:) De aller fleste er ganske slitne når kvelden kommer og synes det er deilig å ha litt tid til å sette seg ned, se en serie på TV, lese en bok etc før senga kaller. det er jo ikke sååååå mange timene fra ungene er i seng og til vi voksne går samme veien!

 

Fester, middager og arrangementer er en sjeldenhet for oss og også for de fleste småbarnsforeldrene jeg kjenner. Noen unner seg et par treningsøkter i uka, men ellers er det ikke noe særlig tid til sosial omgang hverken i helgene eller på kveldene ellers. Mødrene i barselgruppa møtes kanskje 5-8 ganger i året. Da går vi på kafe eller møtes hjemme hos hverandre. fest er vi på kanskje 1-2 ganger i året (inkludert julebord), middag med venner (uten barna tilstede) har vi kanskje et par ganger i året.....

 

Jeg kjenner absolutt INGEN småbarnsforeldre - hverken par eller enslige - som stadig farter rundt på fester eller andre tilstelninger:)

[Anonym bruker]

Hvilke interesser har dere damer da? Jeg bor nærme Oslo og trenger flere venner =)

[Anonym bruker]

det ligger en liten en i magen min . Har ellers hund. Det blir mitt første barn dette her, så ikke helt drillet i hvor travel hverdagen blir etter at man får barn.

 

Og ja, det er mange dager jeg bare har lyst til å ligge hjemme på sofaen og sløve etter jobb, men så er det jo også de dagene der jeg skulle øsnke jeg hadde noen å finne noe på med avveksling

 

jaja, jeg skal ikke sutre. Skal heller forsøke å aktivt gjøre noe med det

 

HI

[Anonym bruker]

du er ikke alene nei.jeg har ikke masse venner,men jeg tror at hadde jeg hatt masse venner hadde jeg blitt stressa ang å måttte møte de hele tiden.

jeg har en bestevenninne og henne hadde jeg ikke klart meg unna,men ellers så har jeg venninner jeg ikke møter så ofte og som jeg ikke er så nær.

 

noen ganger er jeg også sjalu på folk som har så masse venner de kan dra på ferie med,spise middag med etc men så har jeg det veldig bra med mannen min og de få jeg kjenner så jeg er litt både og der egentlig...

 

men du er IKKE alene om å ikke ha en stor venninnneflokk!

[Anonym bruker]

Okei, men du, det blir hektisk etter hvert, så ta det med ro:) he he.

 

Og de fleste mødre jeg kjenner har ikke veldig overskudd av tid eller krefter, så det blir jo bare stille på vennefronten noen år. Men det er helt ok.

[Anonym bruker]

Sant nok. Hverdagen er travel for de fleste, og spesielt småbarnsforeldre. Jeg har jo enda ikke fått tassen, så vet jo ikke helt hvordan det blir. Men, jeg må si jeg kjenner (kollegaer) noen som er småbarnsforeldre og likevel svært aktive sosialt sett. Men de er nok unntaket.

 

Jeg tror jeg føler meg litt mislykket fordi jeg kanskje har et urealistisk syn på hvordan andre faktisk har det i hverdagen. Samt at jeg føler meg litt sårbar som bor langt unna familie og venner fra barndommen. Er jo som sagt "ny" på et nytt sted, og verre skal det bli (flytter snart igjen)

 

Får håpe bebisen tar opp all min tid (selv om jeg egentlig ønsker å være sosialt aktiv også etter at barnet er født)

 

HI

[Anonym bruker]

godt å høre . Vi får være takknemlige for å ha de vennene vi har, og konsentrere oss om å være fornød med et godt liv. Har selv en fantastisk samboer som også er ny i byen, så vi er jo i samme båt og det er godt. Han er nok litt flinkere enn meg til å ta vare på vennskap/skaffe nye, men skitt au, jeg får lære eller være fornøyd.

 

Glansbildet av store middager med masse venner og festelige ting får heller legges i skuffen det hører sikkert til skjeldenhetene hos de fleste av oss:)

[Anonym bruker]

Jeg er av dem, om det finnes flere som meg, som helst ikke vil ha så mange venner, jeg liker å ha få å forholde meg til i privatlivet, og familien min er nok.

De vennene jeg har henger som limt på meg, selv om jeg sjelden gjør noe som helst for å opprettholde er vennskap, jeg ringer aldri, sender ikke melding, inviterer ikke til besøk osv.

Ute blant folk, på jobb og i sosiale sammenhenger er jeg utadvendt, sosial, den som prater og underholder, så alle tror at jeg er en person som har mange venner.

Men når jeg lukker bildøra når jeg har kommet hjem, og går mot ytterdøra blir jeg meg selv, litt innesluttet, en ensom ulv, en forfatter som lever mest oppe i sitt eget hode!

[Anonym bruker]

Hei! Jeg bor i Oslo og kunne godt tenke meg noen nye venner eller bekjentskaper! Hvor gamle er dere? Ikke at det har så mye å si men. Jeg er 28 og har to barn.

[Anonym bruker]

Jeg er 36 år og har ingen barn foreløpig, men vi jobber hardt med saken.

[Anonym bruker]

Jeg bor også i Oslo(er 25) og har ett barn. Kjenner ikke så veldig mange i denne byen.

[Anonym bruker]

Vi som familie trenger jo et nettverk, men jeg føler at familiene (besteforeldre, tanter, onkler, nevøer, nieser, grandtanter/onkler) våre og de par nære vennene vi har fyller denne funksjonen. Jeg greier ikke massevis av venner nå, jeg har jo knapt tid til meg selv og søvn som det er

[Anonym bruker]

Så bra hvis noen av dere kunne fått kontakt (de som bor i Oslo). Jeg bor desverre ikke i Oslo.

 

Jeg har ikke familie i samme by (begge familier bor på annen kant av landet) så de kan ikke fylle disse funksjonene desverre. Men prater med dem på telefonen da

 

HI

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du da, HI?

[Anonym bruker]

Tja, jeg har venner, flere gode også, men ikke så mange her jeg bor. Her er de vennene vi har helst også familiemedlemmer, pluss noen jeg har blitt kjent med nå nylig samt kollegaer.

 

Jeg trives, men savner selvsagt de vennene mine som bor langt unna, som har kjent meg i mange år og som er de som er meg nærmest og kjenner meg best.

 

Hvor bor du da HI? Jeg bor i Rogaland, og kan godt ha flere venner.

[Anonym bruker]

Kjenner den ja... Føler meg som en taper, innimellom...