Reagerer for meg selv kjenner jeg...

[Anonym bruker]

Vi flytter fra hverandre på en mer eller mindre vennskapelig måte. Han flytter midlertidig i en liten leilighet mens jeg bor her vi bor nå - med tre barn.

I høstes begynte han å gå mer og mer ut med kolleger og annet på kvelden, gjerne 2-3 ganger i uka. Vi bestemte oss for separasjon i jula, og nå er det ca. 14 dager til han flytter.

 

Og han er ute mer enn før, bare ute og flyr. Det gjør egentlig ikke så mye for meg (da jeg slapper mer av når han er ute) men jeg tenker på barna (som er 8, 5 og 3). For meg så virker det litt som om han blåser i dem og tenker mest på seg selv og hva han vil gjøre.

 

Han hadde ikke noe utrolig nært forhold til barna, men er en grei pappa. Men investerte seg mest i oppdragelsen og hva de gjorde "feil" - der han kunne tre inn som en autoritær pappa - enn å utvikle et godt forhold til dem på "deres nivå" (lek og annet).

 

Nå har han sagt at han kanskje ikke kan ha dem så mye utover fordi det er så lite der han bor. Kan ta dem på dagen men alle tre på overnatting virket for han umulig.

 

Jeg vet at hadde det vært meg så hadde jeg lagt fram madrasser og reisesenger og hatt pic-nic på stuegulvet om det så skulle være, slik at jeg hadde fått en god helg med barna mine. Men for han virker visst det klin umulig (og han kommer til å bli boende der i hvert fall 6 mnd.)

 

Nå lurer jeg på. Bør jeg la han styre dette helt på egen hånd og ikke legge meg bort i om han tar barna eller ikke. Eller bør jeg for barnas skyld "presse på" litt om at de trenger denne helgen med pappan sin en gang annenhver uke.

 

For meg personlig har jeg gjerne barna hele tiden, men det er jo viktig at de får vært med pappan sin også, ikke bare sammen med meg.

 

 

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Hvorfor skal de absolutt være så mye sammen med pappaen sin hvis han ikke engasjerer seg i dem?

[Anonym bruker]

Jeg ville presset på for barna sin del

[Anonym bruker]

Hi

Nei, de trenger jo ikke. Men det er jo det beste for dem at faren skjønner at de kan ha godt av det. Og jeg tror at han er "redd" for å ha dem for seg selv på en måte.

Jeg kan jo godt blåse i det og la det hele forbli hans ansvar, men jeg er redd for at barna da vil lide - litt i det stille...

[Anonym bruker]

Jeg ville også ha presset litt..

du vil finne ut etthvert du også at du trenger litt pust i bakken for deg selv av og til. Besøke venner, date etc...

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Er det bedre for barna å bli pushet til en far som ikke bryr seg om dem når de er der?

 

Hvis dere har en vennskapelig tone, er det ingen mulighet for at du kan bli med hjem til han og hjelpe til litt i begynnelsen? Det er helt sikkert bare en terskel han må over, han synes sikkert tanken på å være alene med hele ansvaret er skremmende.

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker også at om mor presser litt så vil kanskje far og barna få et nærmere forhold om far har barna alene og på overnatting

 

00:14

[Anonym bruker]

Hi

Men jeg tror han kommer til å "nekte" å ha dem på overnatting...! Da han synes det blir telttur å ha dem alle i en så liten leilighet (1 rom og kjøkken). Han synes nok det er flaut å måtte ha så mange unger på så liten plass, mens jeg sitter med plass nok.

 

Men jeg skal prøve å få han til å skjønne poenget.

 

Men hva synes dere om at han er så mye ute nå rett før han skal flytte. Denne helgen er han ute i kveld, i morgen, skal ut på mandag, var ute sist onsdag og sist søndag. Og mer kommer vel....Virker jo litt som om han blåser i ungene sine...

[Anonym bruker]

BF til min datter på 7 var ikke så veldig å skryte av da vi var sammen. Da ver det liksom jeg som tok meg av alt. Men da vi gikk fra hverandre så måtte han ta ansvar selv.. og han er verdens best pappa nå! Jenta mi forguder pappa`n sin

[Anonym bruker]

Kan jo hende at han er mye ute nå fordi det er rart å være hjemme med deg, dere har tross alt gjort det slutt.

 

Når det gjelder samværet han skal ha så synes jeg du skal se litt an hva han faktisk kommer til å gjøre. Kan jo hende at han kommer til å savne barna når han først flytter vekk å ha lyst til å ha dem ofte.

 

Om det er en 2-roms han har, så er det plass til alle på overnatting, jeg bor selv i en 2-roms med 2 barn, og det er ikke noen hindring at mine foreldre kommer på besøk og overnatter de også. Madrasser funker fint det.

 

Men om han vegrer seg å ha barna, så synes jeg du skal presse ham litt, evt. oppfordre ham å snakke med noen andre enn deg (kan jo være vanskelig for ham å forholde seg til deg) når det gjelder barneoppdragelse og samvær. Om han ikke bryr seg om å ha barna, så har de det best hos deg uansett.

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Tja, du bør kanskje prate med han om dette. Kanskje han er sliten og lei, dere er jo midt i et samlivsbrudd.

 

Men hvorfor flytter han inn i en ettroms leilighet når han har tre barn? Det var jo ganske så sært.

[Anonym bruker]

Han gjør det kanskje for å komme seg bort fra huset og kanskje for å komme seg litt bort fra deg? Han syns sikkert også at dette er vanskelig og han flykter kanskje litt. Det trenger ikke bety at han driter i ungene, men at han rømmer situasjonen som er mellom dere. Og siden det allerede er bestemt at han skal flytte så føler han seg kanskje allerede som flyttet i sinnet?

 

00:14

[Anonym bruker]

Ser nå at du skrev at det var en 1-roms mens jeg skrev mitt innlegg her ovenfor. Da synes jeg faktisk du ikke skal presse på det med overnatting. Antar at dette er hans "jeg-må-flytte-ut-snarest"-leilighet, og de er jo ikke ofte ideelle.