Beholde eller ta abort- når bf ikke vil ha barnet??

[Anonym bruker]

Nå er det jo slik i norges land at vi kvinner har rett til å bestemme over vår kropp. Om vi vil ta abort eller beholde barnet.

 

Men hva mener du er rett når en kvinne blir gravid med en mann som ikke vil ha barnet? Hvis hun vil beholde barnet og han ikke?

 

Hva mener du er riktig her?

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid med samboer (hadde vært kjærester i 5 år og samboere i 2 år) og han ville ikke ha barnet, men jeg klarte ikke ta abort og bestemte meg for å beholde barnet. Han stakk og jeg har faktisk ikke hørt noe fra ham siden i fjor sommer (baby er nå 9 måneder).

 

Jeg valgte å bli mamma. Han valgte å ikke ville bli pappa og det må han få lov til å velge. Jeg kan ikke velge for ham og jeg har heller ikke krevd noe av ham i ettertid. Eneste jeg har sagt at når sønnen min spør hvem som er pappa så vil jeg ikke lyve. Utover det så er baby mitt barn og bf er ute av bildet, etter eget valg.

[Anonym bruker]

Jeg tok hensyn til bf og tok abort ,var seff andre grunner også ,men han var en av faktorene .

 

Det hadde vært helt uakuelt for meg og ikke ta min manns ønsker med i betraktning .

[Tante Blås Squaw]

Det er et veldig vanskelig spørsmål.

 

Hvis man skal ta hensyn til mannens ønske, må kvinnen ta en abort mot sin vilje.

 

Hvis man skal ta hensyn til kvinnens ønske, må mannen bli far mot sin vilje.

 

I tillegg kommer prinsippet om at en kvinne eier sin egen kropp og bestemmer over den - ergo kan ikke mannen bestemme hvorvidt hun kan ta abort.

 

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan man skulle ta hensyn til mannens ønske uten å bestride kvinnens bestemmelsesrett over egen kropp.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde uten tvil beholdt. Kunne aldri levd med å ta abort. I ig ed at vi lever i norge hadde jeg valgt barnet foran faren om det var valget. Ingen som hverken sulter ihjel eller blir utstøtt av samfunnet som alenemor.

[Anonym bruker]

Det må kvinnen selv bestemme, men velger hun å beholde barnet mot fars vilje må hun være beredt på at dette er noe hun må gjøre ALENE, og ikke forvente at han skal stille opp.

[Anonym bruker]

Jeg var i akkorat den situasjonen for snart 2 år siden, jeg og bf har hatt problemer med komenikasjonen osv.

 

Idag har vi snakket ut, han fortalte meg da at han følte seg tvungen inn som far, og at han følte press på seg til hva som ble forventet av han og hva han skulle gjøre.

 

Noe jeg ikke var klar over at han følte, pga da jeg ble gravid og fortalte han om det sa han at det var mitt valg å jeg fikk gjøre som jeg ville.

Jeg har rett og slett vondt av mannen.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Det riktige er at kvinnen bestemmer, sånn er det bare når det er kvinnen som kan bli gravid. Hun kan ta veldig hensyn til mannen, men det er til slutt hennes avgjørelse, man kan godt sammenligne det med en 51/49-fordeling.

 

Men om kvinnen vil ta abort, og mannen ikke, synes jeg det er viktig at hun tar hensyn til det og tar abort tidligst mulig i svangerskapet. Og om kvinnen vil beholde, mens mannen ikke, så skal hun ikke forvente noe av ham.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg mener ikke har noe å si fordi det er ikke hans kropp som må gjennom et svangerskap/abort.

 

Men kvinnen kan ikke kreve fra mannen at han skal være tilstedeværende i barnets liv om hun beholder når han ikke ønsker barnet. Men økonomisk ansvar kan hun kreve fra han.

[Anonym bruker]

jeg kunne aldri levd med en abort... ikke så lenge jeg vet at jeg kan ta vare på babyen min , uavhengig av bf..

 

ble gravid som 17åring, bf(som jeg ikke var sammen med) ville ikke ha barnet, men sa det var mitt valg.

jeg brukte litt tid med tanke på hans mening, men tok valget - ville ha babyen. men jeg sa at han valgte selv om han ville være en del av det, eller ikke. han tenkte over det, og ville bli sammen, jeg prøvde, men greide ikke da jeg følte det ble "falskt", og at forholdet bare var pga baby.

 

nå, er jeg sprekkeferdig og bf gleder seg mer enn noen andre i hele verden til å bli pappa. vi er fortsatt ikke kjærester, men har et veldig godt vennskap. enn så lenge og babyen kommer til å få det kjempefint! jeg er også veldig takknemlig for at bf nå ønsker dette barnet og at han stiller opp og ikke minst gleder seg. det betyr mye!

 

så jeg tror det kommer an på, hva man gjør med det. han kan ikke tvinge henne til noenting, men hun kan ikke tvinge ham heller... dersom han ikke vil bli pappa, så må det få være han sitt valg. hvis hun tror at hun kan ta vare på barnet, uavhengig av bf, og hun har lyst til det, så synes ikke jeg at bf kan nekte henne det. så lenge hun er klar over at han ikke kommer til å være der.. men selvfølgelig skal man ikke glemme hva bf mener - han er jo halvparten av det! dessuten har alle barn best av å ha begge foreldrene i livet sitt, alle fortjener å føle seg elsket og ikke minst ønsket. dersom bf ikke vil bli far, og ikke bestemmer mening, kan ingenting hindre ham - men det er ikke så kult å alltid måtte fortelle babyen sin hvorfor han stakk... jeg var heldig, ikke alle mannfolk som stiller opp...

[Anonym bruker]

Jeg synes kvinnen skal ha siste ordet her, en mann kan aldri gå gravid, eller føde, og heller ikke kjenne på kroppen konsekvensene av hverken det ene eller et andre. MEN-da må jeg og få presisere at om kvinnen beholder et barn mot farens vilje, bør hun heller ikke kreve noe av ham, hverken i form av penger eller kontakt. Mulig mange er uenig med meg her, men jeg tenker som så at det er alltid konsekvenser, og da bør man være voksen nok til å ta dem, uansett hva man velger.

[Anonym bruker]

HALLO!!??!!

tenker dere ikke idet hele tatt på "barnets" behov og ønske?? ingen barn i hele verden ønsker at pappaen ikke bryr seg eller ville ha dette barnet!! Jeg syns det er kjempe egoistisk og tenke på KUN! dere selv.

har en lillebror som ikke kjenner faren sin, og alt han har er ett bilde på skrivebordet.. alt han snakker og tenker på er hvor/hvem pappaen er.. Han er 8år nå. tenk når han blir 12??

 

nei legg bort det feigheten deres med abort og eget ønske, tenk heller på dette barnet som må leve med deres valg av at faren aldri vil være i bilde!

 

[Anonym bruker]

At dere så enkelt kan si at "men da skal ikke far behøve å stille opp for barnet følelsesmessig eller økonomisk"??? Herregud, stakkars barn! Det har da vært to mennesker om å lage dette barnet!

[Anonym bruker]

Det er ingen tvil om at du bør beholde hvis du selv ønsker barnet til tross for at han ikke ønsker.

 

Min sambo ville ikke ha vårt første barn, men jeg valgte å behold det, selvfølgelig, til tross for at jeg var litt i tvil selv.

Samboen AKSEPTERTE tanken etter ca 1 mnd og gledet seg faktisk sammen med meg og familien. Men så SKJEDDE det verste som noen gang kunne skje- babyen DØDE kun noen uker før termin. Og vi begge var så knuste, det var en tragedie i familien.

 

Etter det fikk han lyst på barn og forandret sin mening om det å være far. Nå er jeg gravid igjen og han gleder seg masse, mer enn meg faktisk:)

 

Det er så mange som tror at det er bare å ta abort, men det er ikke det. Det er mange som strever med å få barn samtidig som det er mange som tar det for gitt- det å ha barn.

 

Behold babyen og vent og se, han vil sikkert forandre sin mening og bli så glad når babyen kommer:)

[Tante Blås Squaw]

Til 20:41:

 

Mitt eldste barn er 12, og hun har en biologisk far som ikke ønsker å være en del av hennes liv. Det er klart hun har stunder da hun grubler over hvorfor, men hun er et lykkelig barn. Hun har en familie som elsker henne, god venner, gjør det bra på skolen - hun har det rett og slett godt.

 

Så selv om det ikke er noen drømmesituasjon å ikke ha sin biologiske far tilstede, kan barn få det bra likevel.

[Lille-Pernille]

Kan ikke gi deg en fasit på det du spør, men har selv opplevd situasjonen.

 

Jeg var 19 og slurvet med p-piller. Ble gravid med kjæresten min som ikke var spesielt snill mot meg psykisk.

 

Ønsket da å beholde,jeg men etter mye press valgte jeg å ta abort.

 

I dag så er vel fornøyd med det jeg til slutt gjorde, men kommer aldri helt bort i fra tanken om at jeg kunne hatt en gutt eller jente på 13-14 år i dag.

 

Det var dessuten jævlig grusomt å sette seg "halvdopet" på bussen med bleie fra Aker noen timer etter endt inngrep....

Godt at vi kvinner har flere alternativer i dag!

[Anonym bruker]

Jeg synes man bør tenke på at ikke alle menn ombestemmer seg heller. Det skjer det også desverre. Synes synd på menn som blir fanget i en slik situasjon selv om de kan takke seg selv. Selv om det skjer ofte ser det ikke ut til at dette kommer til å forandre seg heller. De tråkker i samme fella igjen og igjen. Da må de jo også ta konsekvensene av å sitte der med en unge som de ikke ønsker. Stakkarslig er det uansett hele greia, spesielt da for barnet.

[Anonym bruker]

Man er da to om å lage et barn, men hvis bf ikke ønsker kontakt med barnet så kan man jo ikke tvinge han. Det er ikke barnas undergang bare fordi ikke bf er involvert i livet deres, og jeg syns at mannfolka skal stille opp økonomisk uansett. Alle vet risikoen ved sex. Glad vi bestemmer over egen kropp

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg 22:47!!

Det er begges "feil" om det skulle skje at kvinnen blir gravid, og det skal dem begge ta ansvar for. Om barnefar ikke ønsker å vere FAR, skal han i det minste betale for deg.

Dessuten fins det mange barn der ute som bare har en mor, og det betyr ikke at dem lider av den grunn.

Et bare som blir født uten far i bildet kan og vil nok bli like lykkelig som en som har begge foreldre. klart det kan vere savn etter en far, men det er neimen det verste for barnet.

 

Samboeren min ville ikke ha barn første gang jeg ble gravid, men tenkte seg om en uke eller to og kom til meg og sa at vi måtte bare prøve det, for tanken på å "miste" barnet var for sårt for ham.

Dessverre mistet vi barnet vårt i uke 15. men snare 3 mnd etter vart jeg gravid igjen, og han ble kjempe glad.

vi fikk en vakker datter og han er en super far.

[Anonym bruker]

Lille Pernille: Du slurvet med p-piller, ble gravid, tok abort og er fornøyd med det du gjorde?????!!!! Ærlig talt, er det mulig? SKAM DEG!

[Anonym bruker]

Hva om abort ikke var mulig å gjennomføre. Hadde det vært like greit om mora bare fraskrev seg alt ansvar for barnet? Sagt, "nei jeg hadde ikke noe ønske om å bli mor så jeg tar ikke noe ansvar heller", og latt barnet seile sin egen sjø? Hadde det vært like greit?

[Lille-Pernille]

Hva f... feiler deg anno 23:01?

 

Jeg er ikke videre lykkelig over situasjonen jeg var i eller stolt av det jeg gjorde, men JA - jeg tok et valg og det må jeg leve med resten av mitt liv.

OG det valget var riktig for meg da!

 

Jeg unnskylder ikke en dritt til kjerringer som deg!

 

Og når det kommer til de p-pillene, så slurvet jeg som sagt.

Gidder ikke å late som om jeg brukte alle tilgjengelige preventiver som mange andre gjør når de blir "uønsket" gravide.

 

SKAM DEG SELV! Og forøvrig, pass dine egne saker.

 

Jeg tør i det minste skrive alle mine innlegg med nick - det må være tilfredsstillende for sånne som deg tenker jeg meg.....