Noen av dere som ble mobbet som fikk hevn over mobberen (e)

[Anonym bruker]

JEg ble mobbet stort sett gjennom hele barne og ungdoms skolen av klassens mest poppulære jentegjeng...

 

JEg gledet meg sånn til og komme meg bort fra den skolen og gledet meg som en unge til og begynne på vgs...

Men med min flaks endte jeg selvfølgelig opp i samme klasse som 3 av jentene. Jeg vuderet og slutte på skolen da jeg ikke fikk gå den samme linja et annet sted i byen eller i nærmeste by..

 

De 3 jentene fortsatte som før og begynnte plaginga allerede første skoledag og lette selvsagt i tillegg etter ny ofre..Men disse jentene fikk seg en ganske stor overaskelse da de prøvde og drite meg ut foran hele klassen. Alle bare så rart på de og de ble satt kraftig på plass av læreren.

 

Det ble fort klart at de andre fantastikse jentene jeg var komt i klassen med overhode ikke tolererte mobbing og klasseforstanderen vår hun var rett og slett fantastisk. Disse jentene ble raskt satt på plass. På den nye skolen var det ingene som kjendte dem og de gikk fra og være populære til og bli de mest upoppulære;).

 

Deilig!!!! Noen andre som har opplevd og få satt sine mobbere på plass??

 

[Anonym bruker]

Har aldri hatt behov for å sette mine mobbere på plass....

 

Men jeg er gynekolog og har møtt de i deres fødesituasjoner.... vet ikke hva de har syntes om det....

[Anonym bruker]

Uff, trist med mobbing. Men alltid deilig med en slik seier!!!

 

Ble mobbet og banket i 4 år på barneskolen uten at noen grep inn. Fikk aldri noen direkte hevn, men opplevde "hevn" i voksen alder.

Disse jentene ser nå ut som takras, hun ene har 3 barn med 3 menn og var voldelig mot den siste mannen, de jobber på den lokale butikken og bor her ennå.

Jeg har derimot blomstret til og ja, jeg synes jeg er pen nå. Jeg har en flott utdanning , min herlige datter og en fantastisk kjæreste.

 

 

[Anonym bruker]

Vel min aller verste mobber endte jeg faktisk selv opp med å gi en runde juling så han holdt seg unna meg i all tid etterpå.

 

Han var alltid så tøff når han hadde folk i ryggen, men ikke like tøff på tomannshånd.

 

Det har vel også vært en liten "hevn" at de som mobbet meg havnet galt ut alle sammen, mens jeg selv fikk meg god utdannelse, mann og barn.

[Anonym bruker]

Min "hevn" er at jeg vet at de skammer seg i dag. De har faktisk vokst opp til å bli fornuftige voksne nesten alle sammen, og jeg vet at de skammer seg over hvordan de oppførte seg. Det er lett å se at de blir beklemte når vi treffes. Et par av dem har bedt meg om unnskyldning rett ut. Jeg synes det er godt å vite at de ikke er stolte av det de gjorde, men har ikke lenger noe behov for å hate dem.

[Anonym bruker]

Samme her:-)

[Anonym bruker]

Ble mobbet,eller utestengt kanskje på barneskolen. Det var spesiellt en som var motbydelig som spyttet på meg og sa jeg luktet vondt osv. Fæl type den gangen.

 

Så kom sommerferien og da jeg startet på skolen igjen var alt forandret.

Tror jeg hadde klipt håret mitt og muligens fått pupper. Plutselig var jeg populær og denne fæle typen ville være sammen med meg og jeg sa nei (skikkelig fjortis greier). Jeg ble sammen med bestekameraten hans og mobberen fikk kjærlighetssorg:)

 

Nå ca 100 år senere er vi alle voksne oppegående mennesker som kommer godt over ens når vi møtes.

[Anonym bruker]

Jeg bar lenge veldig nag mot mobberne mine, jeg ville hevne meg og jeg hatet dem sterkt. Fikk aldri noe type hevn. Det var ikke før jeg ble 30 år jeg klarte la dette ligge og klarte gi slipp på bitterheten.

[Anonym bruker]

Det har igrunn ordnet seg selv, jeg har vokst meg pen og har en god utdannelse. De pene og populære jentene fra ungdomskolen har blitt feite takras, alle som en. De har lavtlønnede yrker, og bor fortsatt på samme plassen. Flere er alenemødre med ulike fedre til sine barn.

 

Jeg har funnet meg en rik, kjekk og trofast mann, vi bor i et veldig fint og dyrt hus, har fine biler, hytte og båt og nok penger på kontoen. Jeg synes det er helt ok å handle masse fine dyre klær i klesbutikken hun ene jobber i, i str 36 mens hun sikkert er str 44. Barnslig ja, men det gir meg faktisk litt glede. Hun og de andre har nok vokst fra ungdomskolenivå, og er sikkert hyggelige mennesker i dag, men det stikker fortsatt litt, at de ødela så mye for meg i så mange år.

 

Gutten som plaget meg mest (ga daglig "poeng" til utseendet mitt, feks: "I dag er det mer en nok med terningskast to, hahahah", mens jentene fniste) er drapsmann og sitter inne. Stakkars, tror ikke han hadde det lett hjemme.

[Anonym bruker]

De ¨kule¨ prøvde å begynne mobbe meg også, men jeg har alltid hatt en bestevenninne og jeg og hun har holdt sammen uansett.. Hun stillte alltid opp når noen var å skulle hakke på meg. Hun som var verst er stor, tykk og misslikt av mange pga hun er stor i kjeften! Jeg derimot har vokst meg pen, og tror nok det svir for henne innerst inne