Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #1 Skrevet 7. januar 2011 Sitter her å leser på nett om barn som dør i magen,under og etter fødsel,og dette opptar mye av tankene mine nå Er kun 2,5 mnd på vei med første , og er så bekymret. Har hatt ingen store symptomer,heller ikke en dråpe blod,og tror jo jeg er gravid. Kan jeg kreve (mase) meg til 3 UL før uke 19? Bare for å roet meg litt? Hvor stor sjanse er det for å miste egentlig? Er vel bare jeg som er uheldig og leser veldig mye om det her for tida Men er vel overnervøs.Vil ikke miste!! Vi prøvde 4 år før vi klarte det,så denne babyen er veldig velkommen... Noen som kan roe meg litt? Hjelpe med å fortelle litt om fakta? Hva bør jeg si til legen når jeg skal dit om 2 uker? Aldri vært gravid før (((((
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #2 Skrevet 7. januar 2011 Har bare ett tips til deg, ligg langt unna sider som dette!
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #3 Skrevet 7. januar 2011 Ikke bekymre deg så mye:) Det går som regel bra:) Ihvertfall etter det magiske tallet 12. Du bør fortelle legen hvordan du føler, så kan du kanskje få litt hjelp? Søk masse informasjon på nettet (vær obs for dette anonymforumet, mye troll her inne). For mye psykisk stress kan også være årsak til abort eller for tidlig fødsel, der snakker jeg av erfaring. Når jeg ble gravid levde jeg ikke noe stabilt liv for å si det sånn. Mannen min var ikke akkurat snill, og dermed gikk jeg rundt redd og utilpass nesten hele svangerskapet. Riene startet allerede i 7. måned, var 30 uker på vei. Barnet ble født og jeg innså jeg måtte gjøre noe drastisk, så jeg dro fra mannen min rett etter barnet ble født. Følte meg så skyldig, men mitt neste svangerskap skal jeg ta det rolig ihvertfall! Det er en ting som er sikkert, og jeg råder deg også til å gjøre det samme. Ta det med ro og ta det som det kommer:) Ikke bekymre deg for ting du ikke trenger å bekymre deg for. Om du ikke klarer å la være, snakk med jordmor og lege om det! Ikke hold det inni deg! Da gjenstår det bare å si, gratulerer og lykke til;)
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #4 Skrevet 7. januar 2011 Mitt råd til deg er å ta det helt med ro. Det er veldig stor sjanse (over 90%) for at alt er i orden. Og siden du ikke har hatt blødninger eller noe, så ville jeg gått ut ifra at alt er i skjønneste orden. Husk at de som skriver her ofte skriver om sine negative erfaringer, mens de som ikke har problemer i det hele tatt kanskje ikke føler samme behov for å dele sine erfaringer. Derfor er det naturlig at det blir mange negative historier, selv om disse tilhører mindretallet ellers i befolkningen. Jeg hadde ingen (og har fortsatt ingen) symptomer på graviditet. Allikevel er bebisen i magen min sunn og frisk . Alle graviditeter er ulike, og selv om du ikke er kvalm eller føler noe annet på kroppen, så betyr det ikke at bebisen ikke har det bra. Det er mulig å få ultralyd på privaten, hvis du er såpass nervøs. Ellers er det jo bare å fortelle fastlegen om hvos engstelig du er, kanskje han/hun har forståelse for det og sender deg til UL. Ellers ville jeg prøvd å å ikke lese så mye her inne. mange skrekkhistorier, og det høres ikke ut som du trenger noe mer mat til "fantasien" bebisen din har det nok heelt fint. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #5 Skrevet 7. januar 2011 16.51 her Enig med første kommentar, ikke søk etter fakta på forum! Som jeg sa, mange troll som ikke eier folkeskikk!
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #6 Skrevet 7. januar 2011 helt enig, ligg unna alt som har med sånt å gjøre, det gjør deg bare bekymret og stresset, og DET er ihvertfall IKKE bra!
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #7 Skrevet 7. januar 2011 Takk for ett fint svar Skal prøve å slappe av ja. Håper jeg blir mer betrygget etterhvert,og får vår etterlengtede spire om noen mnd til,frisk og rask Skal ta opp med legen om mine bekymringer,og kutte ned på dette forum littegrann ... HI
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #8 Skrevet 7. januar 2011 Jeg har jo noen symptomer da,som større pupper osv,kjenner meg jo gravid Men det var de tankene da... Håper alt er bra jeg,og jeg skal nok prøve meg på en litt tidlig UL om mulig... Bare for å roe meg litt,vet det ikke er noen garanti men... HI
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #9 Skrevet 7. januar 2011 Vi hadde prøvd i 5 år da jeg ble gravid første gangen. Jeg skjønte egentlig veldig fort at om jeg ikke skulle gå på nåler, så burde jeg holde meg unna diverse forum her inne til det var mer "sikkert". Jeg blir litt små irritert på de som lister opp ma og sa i nicket sitt og utbroderer skikkelig når de mister. Ja, helt klart at det er trist for de, jeg skjønner det, men de tenker tydeligvis ikke på at det kan starte tankebaner hos andre. Selv om det kan virke som om det er mange som mister, så er det statistisk sett ikke det. Og når du har kommet så langt som 2.5 måneder så er du som regel trygg. Tror nok ikke du får mast deg til en tidlig UL bare fordi du er bekyrmret. Men hva med å bestille tidlig UL på eget initiativ. Tror de fleste gynekologer har UL utstyr. Jeg skjønner godt at man kan bli bekyrmet hvis man går rundt om du ikke har noen særlige symptomer, men det er heller ikke alle som har det. Lykke til. Det går nok bra når du ikke har hatt noen blødninger eller andre tegn på at noe er galt.
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #10 Skrevet 7. januar 2011 Nei har verken smerter eller blødninger,så jeg er jo positiv,til ett visst punkt selvfølgelig. Må løsrive meg fra BIM tror jeg,og slutte å lese disse triste historiene... Jeg ønsker jo for alt i verden å ikke skade fosteret mitt,men tankene er der for at det skal gå galt Vi har ikke delt hemmeligheten til noen enda,og det er vanskelig. Kommer heller ikke til å si noe før jeg er nødt,og mer trygg... HI
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #11 Skrevet 7. januar 2011 Kanskje det hadde hjulpet om du i alle fall hadde fortalt det til noen sånn at du kunne prate med noe om de tankene du har? Vi fortalte det ganske tidlig til de nærmeste. Jeg tenkte som så at de visste hvor lenge vi hadde prøvd, og om det skulle gå galt så visste det hvorfor vi var lei oss. Jeg tror nok tankene for at det kan gå galt vil ligge der for de aller fleste. Noen mer enn andre. Det er nok ganske mange som trekker ett lettelsen sukk under UL i uke 18-19. Du skader nok heller ikke fosteret ditt ved å ha disse tankene, men de ødlegger jo endel av den gleden du burde ha ved å være gravid. Vi hadde prøvd i 5 år, så jeg prøvde å trøste meg med at siden vi hadde slitt så lenge med å få det til så fortjente vi at alt gikk bra. Og det gjorde det :-))
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2011 #12 Skrevet 7. januar 2011 Godt å høre det gikk bra Håper jeg selv kan sitte med en god følelse over graviditeten snart ja... HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå