Gnager sånn :( Sitter her og er kvalm og gråter..

[Anonym bruker]

Mannen min er verdens beste mann, men han er litt korttenkt iblant og har prioriteringene på feil sted. Han forstår kanskje ikke alltid sitt ansvar som forelder, vet ikke.

 

 

Han kommer fra en vennegjeng som aldri ble voksne, han er den eneste med barn. Før vi fikk barn og før vi møttes tok de partydop i helgene iblant. Dette sluttet han med når han møtte meg, selv om sluttet blir feil ord - han var ikke avhengig av det på noen måte.

 

Så i sommer var han på en fest med noen av sine gamle venner som han har kuttet ut fordi han har syntes de er patetiske som ikke har sluttet å feste og ta kokain o.l i helgene, han har fnyst av de og sagt han avskyr sånn oppførsel.

 

Jeg hadde veldig dårlig magefølelse før denne festen.

 

Halv sju dagen etterpå kommer han hjem, etter å ha vært stille hele kvelden. Kulerund i øya. Jeg skjønte hva han hadde gjort. Det sto "speed" i panna på han for å si det sånn.

 

Jeg sa at jeg skjønte det, han sa at det ikke stemte. ETterhvert kom jo nedturen og tilslutt innrømte han det. Da sa jeg nå er det slutt, det er over.

 

Og det ble over.

 

Men vi bestemte oss for å prøve igjen.

 

Så var han atter en gang på en fest med disse, da kom han tidlig hjem. og sa han aldri ville se disse igjen fordi de ikke skjerpet seg. Han var helt nykter da altså.

 

Men jeg føler alt er ødelagt mellom oss etter den episoden. Føler han pissa på alt vi sto for og alt vi er og på ungene sine og meg. Jeg skammer meg og blir kvalm av å tenke på hva han gjorde, jeg blir helt ødelagt av å tenke på det. Det gjør meg så sjuk, at han kunne gjøre noe sånt. Faen ass.

 

Så idag så er han sammen med den ene som han tok speed med den gangen. Og jeg har så vondt i magen, jeg hater det, jeg vil ikke at han skal være sammen med de, jeg er sikker på at det blir noe dop der han er og jeg FINNER MEG EGENTLIG IKKE AT HAN ER PÅ FESTER HVOR SÅNT SKJER ENGANG, jeg blir skikkelig uvel, skulle øsnke han fant seg nye venner og sluttet med disse vennene. Skjønner det er vanskelig siden han har kjent de hele livet, og jeg føler ikke at jeg kan si at du får ikke henge med den eller den, faen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Tror nesten forholdet er dødsdømt.. Sitter og gråter og er redd. Kommer ikke til å få sove ikveld .

[Anonym bruker]

Let it go... han skjønte at han hadde gjort feil!!!

[Anonym bruker]

Kom deg/dere i tarapi og jobb med de vonde følelsene, eller avslutt forholdet en gang for alle. Respektløst av mannen din å pleie omgang med slike "venner" når han vet hva det medfører for deg!

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke han faktisk forstår hvor jævlig det er for meg. Etter den første episoden sa jeg nå kutter du ut de to vennene der, og ja, det skulle han gjøre. Så gikk det noen måneder og han fortsatte allikevel og sa det er faktisk de eneste vennene mine, og du vet jo at det er vanskelig å finne nye. Og ja, det vet jeg. Jeg flyttet til hans hjemby og jeg har brukt 5 år på å finne meg nye venner her. Men det gikk. Det er bare å lete og prøve å feile.

 

Jeg blir skikkelig uvel og når jeg sier det så blir han egentlig litt oppgitt og sier, du må stole på meg. Ja, jeg vil gjerne det.

 

Vi har gått litt til terapi men han klarer ladir å følge opp de oppgavene vi får der, han er sløv på sånne ting.

 

Blir så depppa. Elsker han men jeg klarer ikke stole på han. Hver gang han skal ut å møte venner så stikker det og jeg blir dårlig og blir sint på han.