Forbanna mannebeist......

[Anonym bruker]

Normalt sett koser jeg meg når barna hans er her, men nå gruer jeg meg til de skal komme. Minsten har vært grinete siden romjula pga forkjølelse og krever mye kos og oppmerksomhet (4 måneder gammel). Forrige helg ungene hans var her måtte jeg gå med minsten på armen så og si hele dagen fordi hans unger ikke tårler grining fra minsten. I tillegg måtte jeg lage mat til de, frokost, lunsj, middag og kvelds. Passe på å vaske, tørke og brette klærne demes så det var rent til søndag. Jeg måtte legge de om kvelden, og passe på dusjing og tannpuss. Alt med en liten på armen. Mens mannen min, vel han var sliten og små forskjøla, så han lå på sofaen. Sa det til han når helga var over at det føltes som jeg hadde 3 barn og han ingen, da fikk jeg bare høre hvor sliten han var (for det ble ikke jeg liksom). Og nå fikk jeg melding av han om at *********** kommer med ungene i halv 4 tiden, og at jeg måtte fikse middag til de og legge de når kvelden kommer fordi han måtte jobbe overtid og kommer sent hjem. Da vet jeg hvordan denne helga blir, jeg må ta meg av og underholde alle 3 barna mens han koser seg på sofaen og er bare sååååå sliten. Grunnen til at de kommer 2 helger på rad er pga juleaften og nyttårsaften gjorde det letter å bytte hele helga ennå bytte på lørdagene. Jeg liker å stelle for ungene hans så ikke misforstå. Men når da minsten er så krevende som h*n har vært i det siste, så blir jeg sliten av å måtte være "alene" om 3 unger i helgene og 1 unge i uka.

 

Det var dagen utblåsning for meg.

[Anonym bruker]

Phew * her stakk faren av til en annen kant av landet pga kjærligheten, så her sitter jeg da med våre 3 barn uten avlastning over hodet, til frokost, lunsj og kvelds Har ikke hatt avlastning siden han dro i juli, så her snakker vi en smuuuuuuuuuuuuule slips... Du blir vant tro meg, men forstår deg så godt !!

 

Lykke til med to stk ekstra i helga i disse sykdomstider og kos deg

[Anonym bruker]

Men herregud da! Eier du ikke vilje? Hadde jeg ALDRI funnet meg i.

Hadde glatt sagt at beklager, denne helga passer det ikke å passe på dine unger. Jeg har masse planer, og blir ikke hjemme så mye. Det er jo ikke dine unger! Sett ned foten først som sist!! Og hva med deres felles barn. Er den kun ditt ansvar?? Få litt bein i nesa!!

 

 

Hilsen annen stemor som aldri hadde sagt ja til noe sånt!

[Anonym bruker]

Hi her

All respekt til de som har flere barn alene på heltid som alenemødre og gress enker. Men jeg synes og det er noe med det at han som far burde ta seg litt av sine barn fra tidligere når de er her. For selv om en stemor som tar ansvar er kjekt å ha, er det noe med det å få tid sammen med pappan sin. Jeg krever ikke at han skal ta minsten når de er her, men synes ikke det er rett å legge ansvart for alle barna over på meg.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke samvittighet til å nekte å ta meg av de fordi jeg vet at da sitter ungene å kjeder seg mens han far sover på sofaen. Så jeg prøver så godt jeg kan og gi ungene en fin helg, tiltross for at det er sin far de er her for å tilbringe tid med og ikke meg. Når det gjelder minsten så er det jeg som gjør det meste. Føler jeg må takke han hvis han skifter bleie, bader eller gir mat. Og jeg får nesten dårlig sammvittighet hvis jeg reiser en kjapp tur på butikken etter minsten har sovnet, selv om jeg er borte max 15-20minutter og minsten sover hele tiden mens jeg er borte.

Har tatt det opp med han flere ganger, og da er han som regel flink 1-2 dager før vi er tilbake på "jeg er så sliten".

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at du blir sliten og at det er frustrerende. Det jeg synes er rart er at du ikke tok en alvorsprat med mannen din om dette sist det skjedde...? Siden du har akseptert at det er greit før, så blir det lettere for ham å holde den linja denne helga også, og neste gang de kommer, og neste osv...

 

Jeg mener at mange stemødre syter og klager for mye. Har man valgt en mann med barn fra før så må man ta hele pakka. Men i ditt tilfelle forstår jeg at du blir sliten, og jeg synes det er synd for de store barna at de får så lite tid med far når de bare er der hver annen helg (?).

 

Nei, vet du hva? Gjør det hyggelig for barna i dag, lag noe god middag til dem og pass på at de koser seg før de skal i seng. Så tar du en alvorlig prat med din mann når han kommer hjem i kveld, uansett hvor sliten han er. Siden barna er hos HAM på samvær denne helgen så må faktisk han ta seg sammen og bruke tid sammen med dem, deg og den lille som en FAMILIE!

 

God helg

[Anonym bruker]

Huff jeg synes så synd på deg

Jeg er biomor og barnet mitt er hos faren sin annehver helg. Han har også et barn med henne. Desverre sliter hun med det samme som deg

Barnet mitt forteller at stemor gjør alt. Pappa ligger bare på sofaen eller sitter på dataen. Mens stemor tar seg av begge barna.

Han må også ofte jobbe i samværshelgene og dette fortalte barnet mitt. Jeg tok en tlf til stemor og forhørte meg om dette. Joda, det stemte. Jeg sa til henne at dersom far måtte jobbe i samværshelgene så kunne jeg gladelig ta barnet mitt selv, så slapp hun å styre med to barn alene. Hun takket ja til det, og forsikret meg at hun ikke hadde noe imot barnet mitt men hun ble veldig sliten(og det forstår jeg veldig godt).

 

Jeg fikk da vite at far skulle jobbe en samværshelg og jeg skulle møte stemor på halvveien. Jeg ringte henne og sa at jeg kunne godt ha barnet mitt selv den helgen og det takket hun ja til.

 

Men så brøt helvete løs. Far hadde ringt stemor og ville vite om barnet hans var på plass. Hun fortalte han at barnet hadde blitt hjemme hos meg og vi hadde blitt enige om det, siden han skulle jobbe. Da klikket han i vinkel og sa at hun hadde bare å komme seg å hente barnet. Han ringte også meg og skjelte meg ut og sa jeg skulle levere fra meg barnet med en gang. Jeg og stemor ble enige om at vi skulle holde oss til det vi ble enige om.

 

Problemet videre var var at stemor turte ikke lenger å gjøre disse avtalene med meg, fordi far klikket på henne. Så da ble det til at stemor fortsatt må ha barnet mitt de helgene far må jobbe. Jeg vil ikke utsette stemor for oppførselen hans så jeg føler hennes ønske. Men uansett jeg får skikkelig vondt av henne Hun er verdens beste mamma og hun er kjempesnill med barnet mitt, men uansett jeg forstår at dette er frusterende for henne. At hun må sitte barnevakt for mitt barn, og far jobber. Hadde det vært opp til meg så hadde barnet blitt hjemme de helgene far jobbet. Men siden stemor ikke orker å krangle med han om dette så respekterer jeg at ting er sånn.

 

Måtte bare fortelle min historie, og si at jeg føler veldig med deg

Det er ikke bare bare å være stemor, spesielt ikke når faren er en lathans.

[Anonym bruker]

Syntes du skal ta en alvorsprat med han når han kommer hjem jeg. Etter at barna sover selvfølgelig.

Greit du er stemor of flott at du skal stille opp, men han skal ikke bare forvente at du skal gjøre det. Barna er hans ansvar de kommer for å være med pappan sin.

Har man barn så får man ta ansvar for de også ikke bare skyve det over på andre.

 

Det er du som må sette ned foten. At han bare ligger på sofan går ikke bare ut over deg med også disse barna som faktisk er der for å se pappan sin.

Han kommer til å ture fram som han vil så lenge du ikke sier imot og står på ditt.

 

At mannfolk omtrent legger seg død fordi de nyser et par ganger er vel ikke akkurat et ukjent fenomen men du trenger ikke tilate det.

Du har lov å sette krav du også.

At du skal gå å slite ekstra og han skal klage over å være sliten blir bare feil, det hadde jeg ikke funnet meg i.

 

Her hadde mine barn pappan sin på besøk i jula, jeg skulle reise bort men så ble pappan og barna syke så jeg måtte bli her med barna. Så fort han ikke hadde høy feber lengre forlangte jeg at han skulle ta det meste av ansvaret, og slutte å klage. Og merkelig nok han klarte jo helt fint å ta seg av barna alikevel.

Men klart er ikke vanskelig for meg å sette ned foten fordi han er eksen min.

Poenget er mannfolk (ikke alle men mange) har det for å ikke gjøre en dritt om det ikke blir forlangt, og vi damer ofte faller inn i en rolle hvor vi bare biter tenna sammen og gjør det og er forbanna men ikke sier et ord.

Muligens ikke så rart at mange forhold ryker.

 

En annen ting, du trenger ikke bære den lille hele tiden fordi hans barn ikke liker at småen gråter. Du er den voksene og bestemmer her. De får faktisk bare lære seg at det er sånn at babyer gråter litt innimellom

[Anonym bruker]

Hi her

Som jeg skreiv i hovedinnlegget sa jeg til han at det føltes som jeg har 3 barn og han ingen, men fikk jo bare svar tilbake om hvor sliten han var. Jeg vet at hvis jeg presser på så blir han bare sinna, hever stemmen og begynner å kjefte. Og pga opplevelser i min barndom takler jeg ikke sinna mannfolk. jeg blir rett og slett livredd når en mann hever stemmen, og det har jeg sagt til han mange ganger, men det går inn det ene øret og ut det andre. Så da liker jeg ikke å presse for hardt på for å få han til å forstå. Men det er jo en annen sak. Men får prøve å prate med han igjen når han kommer i kveld om at han må hjelpe med ta seg av ungene når de er her.

 

[Anonym bruker]

At han knebler deg med sin sinnastemme er ikke grunn til å bli en dørmatte.

 

Du får si det lavt, tydelig og ikke til å misforstå neste gang: "Jeg reiser bort til mamma/søsteren min/ Kuala Lumpur neste gang du både har ungene her og skal jobbe mye. Jeg trenger også avlastning, men får det ikke, og er også sliten. Ungene er her for å primært treffe deg, ikke meg, så du får bare løse det, melde deg syk på jobb eller hva du gjør. Prøv en eneste helg aleine med alle, og si etterpå hvordan det føles. Så vet du hvordan jeg har det - og DA kan vi forhandle fram en mellomløsning."

 

Og så går du ut døra og setter deg på bussen med KUN din egen bag i handa....

[Anonym bruker]

Men i alle dager???? Det er jo hans barn jo? At det går an!

Du høres imidlertid ut som en drøm av en stemor!

 

Jaja, klart du kan lage mat og legge de når HAN ikke er hjemme, men i morgen lager du deg noen andre planer, så får han trå litt til for sine egne barn! Hvis han klager, får du bare si at du er sliten og småforkjøla... Møt en veninne med baby, eller et eller annet!

[Anonym bruker]

Hva med å gi han babyen SIN og ungene fra tidligere forhold og stikke ut en tur når han kommer hjem? Gå på kino eller til en venninne. la han ha noen timer kvalitetstid med hele gjengen rundt leggetid,så skal du se han skjønner hva du snakker om!

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg spør, men er hans yngste barn 4 mnd gammelt? Og du har vært sammen med han hvor lenge?

 

Han bruker deg jo som barnevakt for sine egne barn og bryr seg tydeligvis ikke om dem selv. Håper du ikke har er har planer om å få barn med denne mannen. Eller da vet du iallafall hva du går til, ett liv som "alenemor"

 

Sorry altså. Men her må du si fra og hevde deg.

[Anonym bruker]

Nå misforstår du her. Ja hans yngste barn er 4 mnd det er jo deres felles barn skriver H.I.

Han har to barn fra før, og ett barn med H.I.

[Anonym bruker]

HI her

Minste barnet på 4 måneder er felles barnet, men han har 2 stk fra tidligere forhold på 6 og 8 år. Og jeg gjør det som står i min makt for å ikke ha han som samværs far for mitt barn, hvilket vil si at jeg ikke pakker snipp sekken og går enn hvor fristende det til tider er. Jeg elsker babyen min over alt og koser meg masse som mamma, men jeg skulle og ønske at jeg ikke hadde fått barn med han ettersom det gjør alt så mye vanskeligere. Jeg ble gravid før vi flytta sammen og viste ikke på forhånd hvordan det ville bli.

[Anonym bruker]

Når du legger deg i kveld tar du med deg PC, en sjokoladeplate og en brusflaske på soveromet. Når du våkner i morgen forteller du bare at du er så trøtt at du ikke orker å stå opp og så blir du liggende.Hold døren lukket og slapp av. Om du ammer kan mannen din komme inn med ungen når det er mattid, men resten får han klare. I tillegg bør du avtale med en veninne at dere tar dere en lang skitur på søndag (eller noe annet dere liker). Send bare melding til mannen din nå omtrent slik:

"Greit, men jeg er veldig sliten. Tviler på at jeg orker så mye i morgen. Søndag skal jeg på ski med XX. Sees i kveld."

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

At du orker sier jeg bare!

 

Det er vel en grunn til at det ble slutt mellom mannen din og eksen hans. Jeg regner med han var like lat på hjemmebane når de var sammen også. Nå har han funnet deg som tar seg av både deres felles barn og hans barn. Flott ordning for han.Du blir behandlet som en dørmatte i dette forholdet. Du er nødt til å sette ned foten. Men da forsvinner han vel bare til neste blomst som kan ta ansvaret for barna hans mens han "jobber" og later seg. Du blir utnyttet.