Kan mor nekte far vanlig samvær?

[Anonym bruker]

En bekjent av meg fortalte meg for noen dager siden at han sliter med å få vanlig samvær med barna sine. I går sendte han meg en mail moren hadde skrevet til ham, og jeg bare greier ikke få den ut av tankene mine. Jeg er den eneste han kjenner som har gått igjennom et brudd med barn, men jeg har ærlig talt ikke opplevd noe i nærheten av det han har opplevd, så aner ikke hva jeg skal gjøre. Eneste jeg sa til ham var å skaffe advokat.

 

De brøyt da moren var gravid med nr 2, så hun hadde naturlig nok mye å si i starten. Han hadde da samvær 2 ettermiddager i uka uten overnatting, så ble det utvida til det samme, men med tredjehver helg med overnatting. Husker ikke helt hva han sa, men han følte at dette ble mye fram og tilbake for ungene, og ville endre på det til annenhver helg. Uansett ble det til at han hadde barna annenhver helt og ikke noe på hverdager.

 

Han har tydeligvis oppdaga at det var lite samvær, så han har ønsket vanlig samvær, men det har han ikke greid å få avtalt med mor. De har hatt månedlige avtaler på familievernkontoret siden september 2010. Begrunnelsen hennes er visstnok at hun ikke synes han er stabil nok og mener han ikke formidler nok informasjon til henne. Hun legger til grunn at han brøt en samværsavtale for et år siden. Det var fordi han var veldig syk, og hverken kjæresten hans eller moren kunne hjelpe ham med barna.

 

Jeg tenkte jo at det var noe han ikke fortalte, for det pleier jo å være veldig ensidig når kun en av partene forteller, men så fikk jeg mailen hvor mora kommer med særdeles rare påstander og juridiske faktafeil. Kan selvfølgelige ikke legge ut noe her, men jeg ble faktisk litt sjokka.

 

Så lurer på hvordan regelene egentlig er jeg ang samvær. I loven står det jo faktisk ikke noe om dette. For de har jo ikke en skriftlig avtale om vanlig samvær som mor bryter. Men med tanke på at vi faktisk har noe som kalles "vanlig samvær", så lurer jeg på hva som skal til for å ikke få rett på dette.

 

 

[Anonym bruker]

Denne historien var identisk med den BF her går og breier ut...

 

minus den mailen - han har aldri fått noen mail, telefon eller sms der jeg nekter han samvær. For jeg har aldri nektet. Han gidder ikke. Og skjuler seg bak beskyldninger mot meg...

 

Nå viser det seg jo i din venns tilfelle at mor virkelig saboterer. Da mener jeg han bør ta med seg mailen og snakke med en advokat. Så vil jeg tro han får hjelp med det juridiske.

 

Hva sier han om møtene i familievernet? Rart ikke disse fører frem til noe. Hvilke avtaler har de utarbeidet der?

 

[Anonym bruker]

Du skriver at han har barna annenhver helg. Er ikke det vanlig samvær da? Far her har også annenhver helg.

[Anonym bruker]

I barneloven blir vanlig samvær karakterisert som dette: Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg må innrømme at det jeg har hørt om en del barnefedre som sier sånne ting, men som egentlig ikke bryr seg eller vil ha mer samvær for å slippe å betale bidrag. Så da jeg fikk mailen forstod jeg at det faktisk var sant, og jeg føler skikkelig for ham. Hadde aldri greid å bare se barna mine annenhver helg.

 

Snakka med ham igjen i dag for han hadde faktisk ordna time hos advokat. Spurte ham hvorfor ordnina ble slik den ble, og da sa han at han ikke ville at barna skulle fram og tilbake hele tida, han vil at de ettermiddagene skal henge sammen med helgesamværet. Skjønner ham veldig der, for det var slik jeg og bf tenkte selv. Men mor nekter nå å utvide samværet uansett om det er snakk om torsdager eller onsdager.

 

Vet ikke hva som har skjedd hos familievernkontoret, men jeg har jo vært der selv da vi trengte meglingsattest, og møtte på en veldig overlegen megler. Veldig glad jeg og bf greide å ordne ting selv.

[Anonym bruker]

mor kan aldri nekte far vanlig samvær med mindte bf ikke er skikket til å ta seg av barna. men dette er det retten som må avgjøre, er ikke noe mor kan bestemme.

 

om han drar henne for retten vil han garantert få innvilget vanlig samvær.

[Anonym bruker]

Er det verdt det egentlig å gå til sak eller lage konflikt når avstanden mellom foreldrenes ønsker tilsvarer to dager eventuelt netter i måneden ? Kan det hende mor her tenker at samværet etterhvert skal utvides til vanlig samvær etter den nye definisjonen, men at barna nå er for små, at far nå bor for dårlig, at barna er for urolige etter samvær etc etc ? Vet hun ikke hva som defineres som vanlig samvær nå ? Er vanlig samvær en slags norm, er det minstesambær som defineres eller er samværsordningen helt opp til foreldrene i fellesskap å bestemme uavhengig av barneloven. Behøver ikke være at mor er vanskelig, men at hun ser andre ting hos barna enn far ser. Evt dette har med bidrag å gjøre. 2 dager mer i måneden vipper økonomien over i det umulige etc. Ikke sikkert mor her har sortert tankene sine, derfor den mailen til far. Uheldig om hun blander sine økonomiske behov med barnas, men så er ingen perfekte heller. Koster fort 100 tusen for hver av foreldrene om den ene går til sak mot den andre, penger som man heller kunne brukt til å sørge for barnas behov.