Barseltårer eller depresjon?

[mamma til lillingen]

Hvordan skal mat vite forskjellen? Vet egentlig lite om barseltårer, er det betegnelse på at man tar lett til tårene?

 

Synes det er veldig vanskelig å snakke med noen om hvordan jeg har det, begynner å gråte bare jeg tenker på hvor mislykket jeg føler meg. Ser med redse fram til 6ukers-kontrollen i neste uke, hvor jeg regner med at det kommer fram. Er det noen som vet om man kan snakke med noen på nett eller noe sånt?

[LilleBanan blir storebror]

Hei. Hvor lenge er det siden føsdsel?

Jeg hadde barseltårer etter begge to, dagen etter fødsel, gikk fort over men var nedstemt i noen uker. Men det gikk merbart bedre hver dag. MEN med jenta mi nå fikk jeg fødselsdepresjon når a var ca 3 mnd! Det var noe heeeelt annet! Heldigvis fikk jeg hjelp og kom meg fort igjen.

Send meg gjerne en pm så kan vi snakkes der om du vil

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Barselstårer kommer i løpet av den første uken etter fødsel og er en reaksjon som er helt vanlig. Man gråter gjerne for "ingen grunn", og føler seg kansje litt overveldet.

 

Forskjellen på barselstårer og depresjon er at barselstårer går relativt raskt over, som oftest etter 2-3 dager med tårer. En (fødsels)depresjon kan betegnes ved at man tar lett til tårene, sover dårlig, følelse av utbrenthet, og lite følelser for det nye barnet.

 

Jeg har selv vært langt nede, så jeg vet hvordan det er. Og det første jeg vil si til er: Fortell helsesøster hvordan du har det, du får da hjelp med en gang og blir raskere bra igjen. Om du sliter med å si det med ord, så skriv et brev og lever henne.

 

Jeg har mye erfaring med depresjon, og du kan sende med pm om du ønsker å prate.

 

Sender deg en klem:)

[mamma til lillingen]

4 uker etter fødsel. Etter en kombinasjon av unge som ikke vil ta brystet og nesten ingen melk måtte jeg gi opp amminga, midt i koseligste romjula. Siden da har jeg grått flere ganger om dagen og føler meg som en stor fiasko. Har snakka med sambo om det, siden han er den som jeg har nærmest, og det hjelper litt på. Men skulle så gjerne ønske å få råd hos noen som vet litt mer om dette.

[Gjest Filifjonka]

Selv om du gruer deg, så ta det opp med legen.

 

Og du skal ikke føle deg mislykket for at du gir ungen din mat! Når det ikke gikk å amme så gikk det ikke. Skulle du ha fortsatt å streve, og latt barnet sulte da, liksom? Nei, du tok det rette valget. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å ha flaskebarn i dagens samfunn, med så stort fokus på amminga, men du er en god mor som sørger for at barnet ditt får mat!

 

Klapp deg selv på skuldra og si: Dette er det riktige for oss. Jeg gjør det som er best.

 

*trøsteklem*

[mamma og my]

Tenker at det viktigste er at du forteller om hvordan du har det til helsesøster.Det er dessverre ikke slik at helsesøster nødvendigvis klarer å fange det opp uten at du forteller det selv. Det er veldig vanlig å bli nedstemt etter fødsel, men dersom det varer ved, kan det utvikle seg til en depresjon. Om du har det, bør en lege eller psykolog vurdere. Det finnes heldigvis god hjelp å få, og de aller fleste kommer veldig langt med samtaler/avlastning ect. Noen trenger antidepressiva, men det er som regel bare hvis man har en alvorlig depresjon. Det finnes en del info på offentlige helsesider som folkehelsa, pasienthåndboka, norsk helseinformatikk, så du kan søke litt der også. Tenk at den største tjenesten du kan gi barnet ditt, er å sørge for at du selv har det noenlunde bra.

[Ophelia & Jr.]

Selv om det kanskje føles uggent så må du ta det opp med legen/helsesøster. Nå, og også senere om det vedvarer. Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg tok tidlig opp med helsesøster hvordan jeg følte det (etter 2 uker), og ble avfeid med at hvis du sover godt om natta, er det ikke depresjon. Så da infant jeg meg med det, og tok det ikke oppp igjen. I ettertid ser jeg klart at det var en depresjon jeg hadde, og jeg tenker at jeg kunne hatt det så mye bedre om jeg hadde fått hjelp. Jeg orker fortsatt ikke tanken på å få barn nr. 2 pga barseltiden (Jr sitt første leveår). Han er nå 2,5 år...

[Gjest Kjøttkakemor]

Hei! Du er absolutt ikke mislykket! På ammepoliklinikken på Rikshospitalet fikk jeg klar beskjed fra en dyktig veileder: barnets beste er å bli mett. Om det skjer gjennom amming eller flaske er ikke det viktige, det viktige er at barnet blir mett. Du gjør det som er best for barnet ditt, hvis du ikke hadde gitt opp ammingen, ville ikke barnet ditt fått den maten det trenger.

 

Det er lurt å snakke med helsesøster om du føler deg sånn som du gjør fordi du har barseltårer, har en depresjon eller "bare" en slags sorg over at ammingen ikke fungerte som du hadde tenkt - det er det mange som opplever.

 

Masse lykke til!

[Gjest JuniGull10 og mange drømmer...]

Jeg leste om disse barselstårene som kom den 3. dagen og varte 2-3 dager, men jeg gråt masse i 2 uker og ble nesten overrasket av meg selv! Jeg gikk beskjed om at hvis det ikke gir seg etter 2 uker, så oppsøk hjelp med engang! Mine tårer ga seg heldigvis, men man er jo full av hormoner, følelser og lite søvn de første ukene. Det er ikke rart man er litt "ustabil".

 

Snakk masse om det, det hjelper. Jeg snakket med mannen min, bestevenninnen min og søsteren min. De forsto at jeg hadde behov for å tømme meg og lot meg snakke om det samme om og om igjen.. Jeg valgte å dra til jordmor på 6 mnd kontrollen og er glad for det. Vi snakket mye om fødselen og slik, og da følte jeg at jeg ble ferdig med det liksom. For min del så syns jeg alt skjedde så fort, så jeg følte at jeg trengte å avslutte svangerskapet med en god samtale! :-) Jeg vil oppfordre deg til å gjøre det samme, så kan jordmor evt hjelpe deg med å vurdere om du trenger hjelp videre.

 

Lykke til! :-)

[Gjest JuniGull10 og mange drømmer...]

6 ukerskontrollen mente jeg, ikke 6 mnd.........

[Makkapakka]

Jeg hadde "vanlige barseltårer" med nr 1 og antydning til depresjon med nr 2. Det var ganske stor forskjell.

Med nr 2 gråt jeg nesten non-stop til babyen var 2-3 mnd. Nå skal det sies at babyen hadde kolikk OG kiss, så det var utrolig slitsomt.

Jeg gikk ned 15 kg på noen uker bare, klarte nesten ikke spise. Samboer måtte "mate" meg.

Jeg gruet meg til hver dag/natt, jeg så INGEN ende på barseltiden.

 

Hadde derimot ingen problem med å bli glad i/knytte meg til babyen, sånn som mange med depresjon har.

 

Send gjerne en pm hvis du lurer på noe, hvis jeg kan hjelpe.

 

Lurt å snakke med helsestasjonen uansett hvis du er usikker.

Finnes også leger på nett (også psykologer) som du kan spørre, koster noen hundre kroner å få svar da (lommelegen.no eller doktoronline.no)

[mamma til lillingen]

Åh, jeg visste ikke at man kunne ta 6ukers-kontrollen hos jordmor.

 

Jeg har enda ikke snakket med de på føden om fødselen, og kjenner at det er veldig vanskelig å tenke tilbake på både den og tiden vi tilbrakte på føden. Husker best alt det som var vanskelig, er så redd for at jeg skal glemme den mest spesielle opplevelsen i livet. Tenker mer og mer på hvor lyst jeg har å snakke med noen, men samtidig hvor redd jeg er for å åpne meg for andre. Blir bare en vond sirkel tilslutt, og det veldig på

[Gjest JuniGull10 og mange drømmer...]

Ja, 6-ukerskontrollen kan tas hos jordmor eller lege, men det er jordmoren du går til i svangerskapet altså. Den jordmoren jeg hadde i svangerskapet jobbet på den avdelingen jeg fødte på, så hun kjente til alle rutiner og slik, så det var jo til stor hjelp. Ellers vet jeg at de fleste sykehus har barselpoliklinikker man kan ringe til de første ukene. Jeg syns du skal ringe jeg! :-) Det er en vanvittig forandring i livet når man blir mamma og nå skal du være mamma resten av livet! Det kan virke skremmende, men du verden så fantatisk det er likevel!