Burde jeg tipse barnevernet om min far?

[Anonym bruker]

Han slo meg fra jeg var liten til jeg flyttet ut. Det var ikke snakk om ris på rompa, her var det skikkelig banking på steder hvor andre ikke kunne se. Psykisk og fysisk ble jeg utsatt for helt til den dagen jeg flyttet ut.

 

Jeg er voksen nå med egne barn.

Og min far har fått en "ny" familie, med egne barn under fem år. Jeg har i perioder ikke hatt kontakt med han pga det jeg opplevde gjennom oppveksten. For noen år siden tok vi opp kontakten, han sier han har forandret seg. Og jeg kan merke han er en roligere person.

 

Han bor mange timer unna meg, jeg har vært på besøk hos han og den nye familien fem ganger. De virker normale, min far virker fornøyd med livet og ikke aggresiv og voldelig. Men jeg er fremdeles bekymret..

 

Kan jeg slik person forandre seg? Burde jeg tipse barnevernet? Jeg er så tvil, tenk om disse ungene som faktisk er mine halvsøsken må gjennom det jeg gikk gjennom?

 

Den nye kona virker snill.

Takker for synspunkter.

[Anonym bruker]

mhm. det skylder du søsknene dine. og hvorfor skal du skåne din far? han fortjener å bli meldt. ikke sats på at han har forandret seg.

[Anonym bruker]

Da hadde jeg snakket med den nye kona..og forklart hvordan du hadde det som barn, og at du var bekymret for at han er samme mannen som han er nå.

 

[Anonym bruker]

da syns jeg virkelig du skla ringe barnevernet og fortelle dem det du har skrevet her.....! for du kn aldri være sikker, bare be om å få være anonym!

[Anonym bruker]

Dette er en vanskelig sak siden du mener at han kanskje har forandret seg. Tipser du barnevernet vil han mest sannsynlig mistenke deg?

[Anonym bruker]

Jeg synes du bør kontakte barnevernet og diskutere saken med dem ja. Det ville iallefall jeg ha gjort, hadde ikke kunnet leve med det om noe skjedde med dem og jeg visste hva slags person han egentlig er. Godt mulig han har forandret seg, men greit å tipse en gang for mye enn en for lite i dette tilfellet, mener jeg.

[Gjest ->>-]

Jeg tror ikke det har noe for seg å levere en bekymringsmelding uten noe konkret å vise til i forhold til disse barna. Men om det er noe du tenker mye på, koster det jo lite å ta en telefon til den lokale barneverntjenesten og diskutere saken med dem.

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort som Pila her foreslår. Tatt en telefon til den lokale barneverntjenesten og diskutere saken med dem.

[Anonym bruker]

Helt ærlig så er jeg ikke redd han mistenker meg. Men er redd jeg tar feil og han faktisk har forandret seg, og innvolverer jeg barnevernet er de kanksje stucked med de?

 

Jeg hadde kontakt med barnevernet ukentlig fra jeg var 14 pga situasjonen hjemme, men de gjorde dessverre ingenting. De lot meg være der til jeg var gammel nok til å flytte ut. Jeg tryglet og ba om hjelp, prøvde å ta selvmord flere ganger. De gjorde ingenting annet enn å ha samtaletimer med meg oge sende meg på avlastningshjem.

Det gjør vondt den dag i dag å tenke på at jeg kanskje hadde hatt finere minner fra barndommen hvis barnevernet hadde gjort noe.

 

Min tillitt til barnevernet er ødelagt. Så jeg skjønner egentlig ikke at jeg spør dere om jeg burde tipse de...

 

Huff,

 

Jeg tør ikke snakke med den nye kona, jeg kjenner henne ikke. Hvordan skal jeg fortelle henne dette. Det er ikek bare bare å fortelle henne dette.

Hvordan skulle jeg eventuelt gjort det? Sendt en mail? Sms? Ringt? Huff.

 

HI

 

 

[Ikkesåallerværst]

Hvorfor spør du ikke den eldste av halvsøsknene dine rett ut? Kjempetragisk at bv ikke gjorde noe når du fortalte, men samtidig betyr vel det at faren din er god til å lyve om volden han muligens utsetter barna for? Jeg ville også fortalt kona til faren din. Da vil hun være mer på vakt, kanskje. Alltid bedre at voksne uretmessig får beskyldninger enn at et mishandlet barn lider i stillhet.

[Anonym bruker]

Har han fått hjelp fra noen?

[Gjest]

Jeg ville ringt henne og spurt rett ut om faren din fremdeles er voldelig og fortalt at du er bekymret pga din egen oppvekst. Kort, kontant og rett på sak.

[Anonym bruker]

Min samboer ble banket da han var liten og pisket med bjørkeris. Dette var tidlig 80 tall. Han levde mye i frykt. I tenårene tok han et oppgjør med faren og tilga han etterhvert. I etterkant fikk faren 3 nye barn med ny dame. De har aldri blitt utsatt for noe. Vi har god kontakt med svigers og min samboer har kjempe god kontakt med faren sin

Svigerfar var veldig ung da han ble far og fostret min samboer alene. Han var også en villbass...Og Han ble selv oppdradd av den gamle skolen..Det var nok veldig tøft samtidig som det var "normalt" i mange kretser å rise barna sine på den tiden. (ikke det at det er en unnskyldning, men en medvirkende årsak)

 

Men poenget mitt er at han er en HELT forandret mann.

 

Tror ikke barnevernet kan gjøre så mye når ingen ting konkret har skjedd med barna. Men om du er veldig bekymret kan du jo ta opp igjen kontakten (om ikke det blir for tøft for deg da) og følge med....