Avstandsforhold med barn - noen med erfaringer?

[Anonym bruker]

Har satt meg i en slik situasjon at jeg har blitt gravid med en mann jeg har hatt et avstandsforhold til en stund nå.

Problemet er at jeg har barn fra før, og bor i samme by som barnas far. Altså uaktuelt for meg å flytte. Kjæresten min har også barn i byen han bor i.

Tenker på abort, men forferdelig tanke når jeg elsker kjæresten min og egentlig ønsker barnet.

Men kan dette funke, å dele et barn og bo i hver sin by (ikke kort avstand mellom byene)? Noen som har erfaringer? Hva med jobb?

Tanken min er jo at han evt kan være her de ukene han ikke har barna, men det er jo dette med jobb...

Fint hvis du har noen innspill, iallefall hvis du har erfaring med dette.

[Anonym bruker]

hei,

jeg vet ikke hvilken avstand du snakker om her, men kan jo dele min erfaring:)

 

jeg traff min nåværende samboer for litt over 2 år siden, jeg har en datter og har har 2 barn fra før,

kort fortalt, så ble kjærligheten så stor at jeg valgte og flytte til hans hjemby, grunnet hans jobb da han rett og slett ikke kunne, og det derimot var lettere for meg og min datter, selv om det medførte trøbbel og bråk litt istarten(ang min eks etc)

nå har bare vi 2 timers avstand da(bil/tog) og dette går kjempebra! min samboer er helt fantastisk og kjører meg stort sett nesten alltid når jeg skal levere datteren min til faren hennes,

 

min eks har datteren vår annenhver helg, og i tillegg når det er ferier, ekstra fridager etc, min datter er jo snart 9 år og går på skole her.

jobb hadde jeg, men fant meg ny selvfølgelig, ikke lett, men nav har vert fantastiske her. nå er jeg selv gravid på ny med min samboer og vi kunne ikke vert lykkeligere!!!!

 

det er selvsagt en situasjon man må finne ut av selv, men husk å overveie alle faktorer nøye, og vær sikker på at du ikke vil angre, og at det er til deg og ditt barns beste.

bvruk heller tiden, jeg synes d er synd å måtte ta abort pga avstand.....

 

 

[Anonym bruker]

Takk for tanker rundt dette :-)

Bra at det løste seg for dere, min situasjon er nok litt annerledes. Mine barn er såpass store at det er uaktuelt for dem å flytte med meg. Om jeg flytter til min kjæreste, så blir det uten ungene, og det fullstendig uaktuelt.

Så tankene kretser rundt om det er mulig å få til et noe utradisjonelt familieliv med å bo i hver sin by halve tiden. Er jo mange som ikke lever et A4 liv, med menn på havet eller som reiser mye i jobben sin. Så kanskje det går an å tenke litt "utenfor boksen"?

 

HI

[Anonym bruker]

ok, jeg sjønner, hvordan er situasjonen din da ? hvor store er barna? og hvor lang er avstanden?

idag er ingenting a4 nei , så jeg vil si at prøv å finne ut noe som fungerer for dere

dere kan jo evt forsette og bo slik dere gjør, mange samboerpar som gjør det idag, og så evt være hos hverandre alt etter som det passer, ferier etc, hvordan er fordelingen mellom deg og barnefar da? har han dem annenhver helg etc?

[Anonym bruker]

Barna er 9 og 11, og avstanden er stor - 60 mil. De er hos bf ca 40 %, så jeg får jo sånn sett en del avlastning i forhold til å være "alene" med en nyfødt. Tenker at den største utfordringen blir for kjæresten min å finne en jobb som kan tilpasses denne ordningen, pluss reiseutgifter. Pluss at det blir stress for han seff..

 

HI

[Anonym bruker]

Det funker greit å pendle med et barn, problemet oppstår helst når barn nummer to kommer, eller skolealder, men når baby når skolealder så er kanskje barna dine gamle nok til at du kan flytte?

Sats på det. Dere kan muligens også møtes på midten og sette bo der dere to og fellesbarnet, mindre pendler avstand for alle sine barn.

Muligens kan dere skifte jobb, det er jo mulig å skifte jobb :-)

[Anonym bruker]

Lurer litt på dette jeg også. Her bor vi i hver vår by, men "bare" 3 timer fra hverandre da og begge har barn på hver sin kant. Nå er jeg gravid å venter vårt felles barn (ikke planlagt, men abort var utelukket).

 

Vi ser hverandre annenhver uke ca og kommer nok til å fortsette med å bo på hver vår plass. Hvordan det kommer til å gå fremover vet jeg ikke, men å flytte noen av de andre barna er ikke aktuelt da de er i skolealder. Men her er vell innstillingen at vi må gjøre det beste ut av det. Bo sammen her eller der når vi har anledning til det og være i et avstandsforhold resten av tiden.

 

Lykke til, til deg i alle fall. Det gjelder å gjøre det beste ut av hva livet bringer deg - det kan lett gå godt

[Anonym bruker]

Hei. Ser at dette innlegget er noen uker gammelt, men svarer allikevel. Jeg og min mann lever slik du beskriver det kan være utenfor boksen. Det funker greit det. Han har fått en ordning med jobben om å jobbe fra mitt hjemsted en del av tiden. Og jeg er en del helger på hans. Ferier er vi sammen med alle barna enten her eller der. Jeg er en type som liker å ha litt tid for meg selv og vår sønn er en rolig baby. Det hjelper nok.

Håper det ordner seg for dere!