Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #1 Skrevet 6. januar 2011 Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har vært i utdannelse de siste årene, og er nå klar for å ut i jobb, men det er vanskelig å få noe fast, så jeg har satt meg opp som vikar i kommunen, og fikk tlf før helga om jeg kunne være vikar i en barnehage denne uka. Det sa jeg selvfølgelig ja til. Godt å komme ut i jobb igjen, og vikar er en god begynnelse Men det ble en skikkelig nedtur. Jeg sitter igjen med mange vonde tanker om ting som skjedde i denne barnehagen, og hvordan dem gjør ting. Jeg møtte opp tidlig om morgenen, og da var det 4 barn der. /de andre sov) Hun ene jenta gråt skikkelig sårt, og dro i buksebenet til den ene ansatte, men hun viet henne null oppmerksomhet. Jeg prøvde å ta henne opp, men jeg var jo fremmed for henne, så det ville hun ikke :/ Når jenta begynte å hoste til hun brøt seg, ble hun endelig tatt opp. Da ble hun påkledd, og lagt i vogna si ute, og der lå hun å gråt lenge før hun sovnet. Jeg sto ved vognen og vugget og snakket med henne så hun skulle se at det var noen der, men følte ikke at det hjalp så mye. Hun sovnet til slutt stakkar. De andre barna som hadde kommet før meg, sov også som sagt, og dem ble ikke tatt opp før kl 9.45! Er det vanlig å sove så lenge? Jeg kom litt før kl 8. Faren til den ene gutten som ble levert, ba om at sønnen ikke skulle sove, for dem hadde store problemer med å få han til å sove på kvelden. Denne gutten ble lagt sammen med de andre etter maten (ca 11.30) og sov til nesten 13.20! Hvorfor gjør dem dette? Når barna sov, så sto/satt de ansatta å skravlet og drakk kaffe, og de få barna som var igjen inne, (som overhodet ikke ville sove, og som ble tatt inn igjen etter MYE gråt) fikk jeg ansvaret for. Vi satt inne på lekerommet. Helt greit for meg, men jeg synes kanskje dem kunne tatt del i leken de andre også. Jeg fikk kjempegod kontakt med en liten gutt på neste 2 år, noe de ansatte syntes var rart, for han var veldig sjenert og skeptisk, men det var kanskje fordi jeg lekte med han og satt på gulvet sammen med han? I tilegg aket vi akebrett sammen den lille tiden vi var ute Utetiden var nøyaktig 40 minutter! Og med en temp på 4 minus, så kunne vi vært ute lenger synes jeg. Det var gråtekor når vi skulle inn igjen, for ingen ville inn. Når jeg spurte om jeg skulle begynne å kle på ungene senere på dagen, så fikk jeg beskjed om at vi ikke skulle ut mer. Da skulle barna være inne til dem ble hentet i 16-16.30 tiden. Under maten fikk dem stadig kjeft, og det var ikke i noen mild tone. tre av de ansatte var rett og slett sinte når dem irettesatte barna, og det var fordi dem begynte å spise på en brødskive uten pålegg. Men hva forventer man av barn fra 10 mnd til 2 år da? Når dem får mat plassert foran seg og er sultne, så spiser dem jo! To av de ansatte hilste ikke og snakket ikke med meg hele dagen. Jeg følte meg rett og slett uvelkommen. Heldigvis var det ei som var veldig hyggelig der, så jeg henvendte meg til henne når jeg lurte på noe. Jeg snakket med faren til datteren min om dette i går kveld, og jeg sa at jeg virkelig er sjeleglad for den barnehagen vår datter på 4 år går i. Den barnehagen er super, og der har dem tid til alle barna, da dem ikke er mange. Der er dem også mye ute, da det er utebarnehage. Den barnehagen jeg var i, er en de største vi har i byen, men det skal jo ikke være sånn alikevel! Jeg har vært vikar i flere barnehager, både før og etter endt utdannelse, men har aldri i hele mitt liv, sett så mye trist. Det er flere ting jeg reagerte på også, men det blir så mye å skrive. Jeg synes det er vondt at barna opplever dette dag etter dag, og ikke får forklart seg til foreldrene hjemme. Det var gråt og hysteriske tilstander på så og si hver eneste unge som ble levert når foreldrene gikk Så mitt spørsmål er; overreagerer jeg, eller er dette greit? Kanskje er jeg hønemor, men jeg synes tonen til de ansatte var brutal til tider, og det var virkelig om å gjøre å få barna i søvn sånn at dem kunne sette seg og skravle. Dette er ingen overdrivelse. Hva skal jeg evnt gjøre med saken hvis dette er så ille som jeg føler? Hva synes dere om det dere har lest, og hva mener dere evnt jeg skal gjøre?
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #2 Skrevet 6. januar 2011 Jeg har ikke barnehagebarn selv ennå, men dette høres skikkelig trist ut! Hvis det er slik det er i flere bhg, så er jeg sjeleglad vi har ventet så lenge vi kan... Men håper at dette ikk er vanlig. Syns uansett du bør melde fra et sted, sikkert noen som vet hvor? Var et noen daglligleder til stede..?
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #3 Skrevet 6. januar 2011 Hei du! Vettu, jeg fikk helt vondt inni meg av å lese dette! Men så flott at du tar det opp, tross alt! Jeg har absolutt ingen erfaring med å jobbe i barnehage, men har to barn som går/har gått i barnehage fra de var ca. 1 år gamle - og det skjærer meg i hjertet å høre at noen små må ha en slik barnehagehverdag som du beskriver. Dette kan ikke være lov - og jeg mener du må gå videre med dette på en eller annen måte! Ikke vet jeg hvordan dessverre, men muligens til kommunen? Jeg synes nesten du burde fortalt til så mange foreldre som mulig om tilstandene der også jeg, for dette er alvorlig svikt i omsorg overfor barna mener jeg. Som mor hadde jeg satt stor pris på å bli informert dersom ett av mine barn hadde hatt det sånn i barnehagen! Det er sikkert ikke helt "stuerent" å gå direkte til foreldrene, men hva skal man gjøre....? Jeg hadde ikke greit å la dette passere hvis jeg var deg, så vær så snill: GJØR NOE!!!
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #4 Skrevet 6. januar 2011 Jeg snakket med noen venninner i går, og en av dem hadde datteren sin i en barnehage med lignende tilstander. Hun tok datteren ut av barnehagen, og fikk plass i en annen barnehage. Datteren forandret seg radikalt. Hun rapporterte barnehagen, og dem fikk seg en skikkelig "skrape". Hun anbefaler meg å gjøre det samme. Jeg vil ikke tilbake dit, men jeg vil heller ikke leve med det jeg vet barna opplever, uten å gjøre noe med det. Det var disse svarene jeg trengte. Jeg fikk barn i "sen" alder, (32) og føler meg som en hønemor til tider, så jeg måtte ha andres synspunkter på det for å bli helt sikker, selv om jeg vel egentlig var sikker i utgangspunktet. Jeg er helt enig i at jeg selv ville hatt beskjed om dette hadde vært mine egne barn. Enhver ønsker jo det beste for barnet sitt. Takk for svar
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #5 Skrevet 6. januar 2011 Takk skal DU ha, for att du velger å gjøre noe med dette! Tenk på at du kan forandre hverdagen til mange (forhåpentligvis alle) disse barna. For som du er inne på i hovedinnlegget ditt; De kan jo ikke fortelle selv hvordan de har det! Du må være stemmene deres, og det krever sikkert en hel del av deg - men takk for at du gjør det! Flere skulle vært som deg, det er altfor mange som bare lar ting "skure & gå" og tenker tanker som at "dette har ikke jeg noe med" eller "det hjelper ikke å si i fra". Håper rettferdigheten seirer! Anno: 14:31
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #6 Skrevet 6. januar 2011 Dette var virkelig trist lesing, takk for at du bryr deg, og bringer saken videre. Jeg har også et barn som skal ut i barnehage, men nå er jeg glad for at ventelisten er full og det blir en stund til å vente.
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #7 Skrevet 6. januar 2011 Dette var helt forferdelig å lese Stakkars barna i denne barnehagen. Jeg håper virkelig du kommer noen vei ved å rapportere dette, og at barna i denne barnehagen slipper å ha det så kjipt som dette igjen.. Jeg får virkelig helt vondt i hjertet mitt..
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #8 Skrevet 6. januar 2011 Skjønner at du blir skremt, men jeg håper da virkelig ikke at dette er normen for hvordan kommunale barnehager drives i det ganske land! Selv har jeg som nevnt tidligere to barnehagebarn, ei på snart 3 år som går der nå, og en på 7,5 som har gått til han begynte på skolen for halvannet år siden. Begge to begynte da de var 13 mndr. gamle, og har hatt 100% plass hele tiden da både jeg og mannen min jobber fullt. Jeg er utrolig godt fornøyd med barnehagen til mine unger, og de ansatte er aldeles ikke slik som beskrevet i hovedinnlegget her! Føler vi blir hørt som foreldre, og at ungene har det godt. Når jeg leverer Snuppa om morgenen, så har hun nesten ikke tid til å gi meg en hadet-kos en gang. Tar matboksen sin under armen og løper inn til frokostbordet, he-he! Så tror ikke du skal engste deg, for de aller fleste steder er det heldigvis IKKE slik som HI beskriver! Men det er utrolig fint at noen er som henne og tar affære når det virkelig ER så ille. Anno 14:46
Gjest Skrevet 6. januar 2011 #9 Skrevet 6. januar 2011 Ikke greit i det hele tatt. Jeg har også jobbet i forskjellige barnehager men noe sånt har jeg ikke vært borti. Hva skal man gjøre med sånt tro? Å si ifra til foreldre ville regnes som illojalt. Kanskje ta det opp med kommunen? Eller forsøke å ta opp saken med pedagogisk leder på avdelingen?
ViVenter*15/07/11-Nora* Skrevet 6. januar 2011 #10 Skrevet 6. januar 2011 Gå rett til styrer med opplevelsene dine! Jeg syns ikke det er din jobb å informere foreldre du ikke kjenner, men jeg syns virkelig du skal ta det forbi ped.leder og rett til styrer. Det er ganske så alvorlige tilstander, og det er et skadelig miljø for barna. Jeg får vondt langt inni sjela. Kan du feks ta en utskift av det du har skrevet her inne? Hvis styrer går rett i forsvar er hun/han uproffesjonell. Da tar du det til kommunen. Kommunene har et ansvar om barnehagen er privat også. Noen folk burde bare aldri, aldri jobbe i barnehage. Og hvorfor i alle dager legger de unger på morrakvisten???!! Det at du ikke vil tilbake dit forstår jeg veldig godt. Man vil ikke stå inne for sånt dårlig arbeid med små mennesker. Hilsen ped.leder!
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #11 Skrevet 6. januar 2011 HI her. Dette er den første og eneste barnehagen jeg har opplevd sånne tilstander i. Jeg har vært innom flere, og har 4 tantebarn som alle har gått i barnehage, og venninner med barn i barnehager rundt omkring, men aldri har vi opplevd noe sånn. Så dette er et unntak. Du som skriver at du synes det er greit at det er ventelister: Jeg beklager om dette gjorde deg bekymret, men husk at dette forekommer svært sjeldent. Ene datteren til venninnen min går i denne barnehagen, men hun går på en annen avdeling for de som er eldre, og hun sier selv fra om det er noe heldigvis. Jeg er fristet til å snakke med styreren i denne barnehagen. Hun var ikke på avdelingen da hun satt på kontoret hele dagen. Pedagogisk leder på avdelingen, var en av de ansatte som ikke hilste på meg, så det er ikke rette veien å gå. Jeg ringer et nr jeg har fått oppgitt til kommunen her. Så jeg vet hvor jeg skal henvende meg. Jeg kommer ikke til å være anonym, for det føler jeg ikke at jeg trenger. Jeg vet hva jeg så, og opplevde, så jeg har null problemer med å stå for det jeg sier og mine handlinger. Barna fortjener å ha det bra. Dem er der mesteparten av dagen, og da skal det virkelig ikke være sånn! Barna er fremtiden vår. Det får være grenser for hva dem skal oppleve i timevis hver dag i opptil flere år av livet sitt
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #12 Skrevet 6. januar 2011 15.11: Ja det lurte jeg også på. Hvorfor skulle barna ligge i vognene sine om morgenen? Men jeg fikk meg ikke til å spørre, for jeg tenkte at det er sikkert rutiner. Helt til senere på dagen hvor jeg forsto at fritiden til de ansatte var mer verdt enn trivsel, utvikling og lek for barna. Dette er en stor kommunal barnehage. En av de største vi har her, med over 100 barn til sammen på alle avd. HI.
ViVenter*15/07/11-Nora* Skrevet 6. januar 2011 #13 Skrevet 6. januar 2011 Veldig bra at du gjør noe! Lykke til!
Gjest Skrevet 6. januar 2011 #14 Skrevet 6. januar 2011 Da småen begynte i en liten familiebarnehage som 10 mnd gammel fikk han sove litt i vogna om morgenen fordi han var så veldig trøtt og sovnet på veien. Men det var bare ham og kun i en overgangsperiode på et par mnd. Merkelig at alle barna skal ligge i vogna så tidlig!
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #15 Skrevet 6. januar 2011 Supert HI at du er voksen å tar affære.Skulle vært flere som deg ;0) Takk ;0))
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2011 #16 Skrevet 6. januar 2011 Takk for svar jenter Jeg mener det er min plikt å gjøre noe. Jeg får så vondt i hjertet og tårene står i øynene når jeg tenker på mine opplevelser i den barnehagen. Jeg ga datteren min en ektstra god klem i dag, og holdt lenge rundt henne, og takket stille for at hun har så flotte, omsorgsfulle mennesker rundt seg i sin barnehage. Jeg lurer på om de som jobber i den barnehagen har barn selv. Det er jo i så fall merkelig at dem ikke tenker tanken på at dem ikke vil at deres eget barn skal ha det sånn! Og selvfølgelig merkelig at dem uansett oppfører seg sånn. Dem gjør jo langt fra jobben sin!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå