Føler meg helt ubrukelig! (langt)

[Anonym bruker]

Trett og energiløs. Dette er min hverdag!

 

Er hjemme i permisjon med tvillinger og har fra før en på 2,5 år.

Elsker barna mine og elsker mannen min, men jeg strekker bare ikke til. I dag har jeg en skikkelig tung dag, fikk sove 1,5 time i formiddag når tvillingene sov, men skulle gjerne sovet ennå mer! Føler bare for å legge meg under dyna og bare bli der! Jeg er ikke nedstemt eller deprimert altså! Føler bare det er kaos rundt meg. Får vaska tøy og tørket de, men der stopper det. Kjøkkenet har lett for å bli ukoselig. Stuebordet og gulvet er overloaded. Og jeg sitter bare og ser på, orker ikke ta tak i det. Jeg vil jo ikke ha det slik!

 

Søvnløse netter. Og jeg blir et monster på natta når jeg blir pushet for langt. Greit nok å gi sutt ett par ganger, men når de trekker det over til å bli bare sutring og gråt, da brister det nesten for meg. 2,5 åringen sover heldigvis natta igjennom. Mannen er jo på jobb til daglig og jeg føler han ikke er mye til ressurs på natta, da han ikke takler gråt og vet hvordan han skal håndtere det, så da blir det mer-arbeid på meg. Når ungene kommer opp i 2 års alderen, er han helt super. Så der er han flink.

 

Middag er noe jeg nesten gruer meg til hver dag. Bare det å klare å tenke ut hva jeg skal lage og gjøre det, er tungt. Så skal det jo ryddes etterpå også... Hadde det vært opp til meg akkurat nå, hadde vi levd på grovbrød og pålegg.

 

Så er det jo den stadige dårlige samvittigheten jeg har for barna. De får alt det de skal av mat og bleieskift, men jeg har ikke så mye overskudd til å ligge på gulvet å aktivisere. Føler jeg ikke får gitt de den nærheten de trenger til en hver tid. Har jo bare to hender.

 

Handling er et mareritt. Orker ikke. Prøver å handle stort når jeg først skal til, men i det siste blir det bare små innkjøp for dagen. Og da er mannen god å ha:) Det tar han på vei hjem fra jobb.

 

Har tatt stoffskifteprøver og jernlager-status hos legen min for 1 mnd siden. Har ikke hørt fra ham, så da regner jeg med at de var ok.

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette (klisjè), men trenger vel å få høre at dette er helt normalt. Føler jeg har kommet i en vond sirkel. Er jeg bare lat, eller hva?

 

Samtidig som at permisjonsslutt nærmer seg, og jeg kan ikke si at jeg liker det noe særlig. Føler at jeg ikke har fått nytt tiden nok. Prematur fødsel og mye jobb i tiden etterpå. Det har vært tøffe tak.

 

Takk for at du gadd lege:)

[Anonym bruker]

Om noen kan legge dette ut på skravle for meg, er jeg veldig takknemlig:)

[Anonym bruker]

Ære være deg!

En slik hverdag med 3 små sliter ut de fleste. Så jeg har ikke annet å komme med enn at det ordner seg når tvillingene sover natten gjennom og dermed du også. Småbarnsperioden er hektisk så kanskje en vaskehjelp kunne vært en ide?

 

Klem

[Anonym bruker]

Ære være deg!

En slik hverdag med 3 små sliter ut de fleste. Så jeg har ikke annet å komme med enn at det ordner seg når tvillingene sover natten gjennom og dermed du også. Småbarnsperioden er hektisk så kanskje en vaskehjelp kunne vært en ide?

 

Klem

[Anonym bruker]

Høres ut som mangel på søvn..

 

Har du ikke mulighet til å få deg 2 netter med søvn og barnefri?

 

Om permisjonen næremer seg slutten, kan vel tvillingene sove over hos besteforeldre 2 netter? Eller at mannen din ta seg av de 2 netter på rad, mens du sover et annet sted? De tar ikke skade av at han bruker 10 min ekstra på å finne ut om de er tørste eller trenger sutt eller må ha ny bleie. Men en sliten mor tar alle litt skade av.

 

Du må ta vare på deg selv! kanskje du har ei venninne som kan hjelpe deg?

[Anonym bruker]

Dette høres ut som meg i dag, uff. Ikke har jeg tvillinger. Har kun meg selv og en datter på 17 mnd, men likevel er jeg helt tom både for energi og alt annet, trøtt som bare det. Husarbeid er et mareritt, det ser til tider ut, som et bombadert horehus. Fryktelig dårlig til å aktivisere min datter, men hun er heldigvis veldig flink til selvlek. Føler at alt bare mer eller mindre rakner sammen. Hvor skal jeg hente overskuddet fra, vet jeg ikke.

 

Som du sier, så er kanskje dette normalt. Er en periode i livet, hvor man bare rett og slett er sliten og overkjørt. Kan hende når barna dine blir litt eldre, at du da for normaliteten igjen. Når mannen begynner å ta tak i det daglige, begynner ditt normale liv igjen.

 

Ikke vet jeg, har ingen gode råd å komme med. Da jeg selv er litt i samme båt, og den båten er for tiden fryktelig.

[ConsuelaBananaHammock]

Du har 3 barn under 2,5 år kjære deg! hehe... Det er ikke rart du er sliten!

Og huset trenger ikke være strøkent, det der er en overgang. Først må du få nok søvn og energi igjen til alt, før du trenger å tenke på at huset skal være i tipp topp stand.

Jeg hadde det slik som deg når jeg fikk 3mann.

Og da var eldste min 6 år! hehe..

Nå føler jeg at alt har kommet seg her hos oss. Først nå kan vi ha et noenlunde ok hus, jeg får nok søvn og har energi til både jobb og skole.

(nå er yngste blitt 2,5 år)

Det blir lettere når barna blir eldre. Når barna etterhvert kan rydde litt på rommet sitt, når de kan være med på å rydde fra bordet osv. Eldste er 8 år nå, så han har noen små oppgaver i huset. Som å lufte hunden, ta ut bosset, støvsuge stuen f.eks.

 

Jeg kan ikke gi deg så mange gode råd, det eneste er at det kan hjelpe deg utrolig å få organisert mest mulig.

La hus være hus, det trenger ikke skinne. Ta deg en runde med støvsugeren istedet for å vaske gulvene en dag. Få mannen din til å rydde etter middag om det er du som har laget den, eller omvendt. Han lager middag, du rydder.

 

Jeg skal legge det ut på skravle, der får du nok mange gode svar )

[Anonym bruker]

Det er helt normalt å bli sliten og trøtt! Du har 3 barn og eldste er 2,5 år? Hjelpe meg, blir sliten bare av å tenke på det:)

 

Kan mannen avlaste deg mer? Har du noen som kan ha tvillingene noen timer, trille tur for eksempel?

 

Husker jeg var helt utslitt når jeg hadde nyfødt baby og 2-åring hjemme, hadde jeg hatt tvillinger hadde det rabla for meg tror jeg.. så forstår godt du er sliten! Hvem hadde ikke vært det..

[ConsuelaBananaHammock]

Det har skjedd noe rart her, så jeg greier ikke å kopiere innlegget ditt for å legge det ut på skravle :/

 

Håper noen andre kan gjøre det Men ser ut til at du har fått en del svar nå

[Gjest]

Jeg la ut på skraqvle for deg.

 

Som de andre over her sier; du har 3 barn på under 2,5 år - selvfølgelig er du sliten! Om du føler hverdagen går i kaos fordi du ikke rekker over alt; sett ned kravene til deg selv.

Sov når barna sover. Legg deg tidlig på kveldene. Få hjelpe av helsesøster til å lage gode soverutiner for småtrollene slik at de sover mer om natta.

La hus være hus, rydd når du orker og få mannen til å hjelpe deg når han kommer hjem.

Du sier han ikke står opp om natta fordi han jobber; kjære deg - det gjør du også! Du trenger minst like mye energi og søvn som han. La han ta barna en natt så du får sove iallefall èn natt. Om det ikke lar seg gjøre, la han ta dem en helg da, når han ikke jobber.

 

Ta i mot all hjelp du kan få fra venner, familie eller andre.

 

og ta en titt på denne siden for å se om det finnes en slik ordning i nærheten av deg;

 

http://www.home-start-norge.no/Default.aspx?ID=7

 

Klem og lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for det;)

 

Under 2 år faktisk... Hehe, ikke alt man kan planlegge her i livet, nei.

 

Prøver å forsone meg med at det er en overgang, men er så livredd for at dette blir en vane! Tenk om jeg ikke får overskudd og energi tilbake? Skremmer meg selv med disse tankene. Og jeg vet at å gå ut i jobb, ikke gjør det så veldig mye lettere, da alt i huset må gjøres likevel.

Tror nok det blir mye lettere når bare tvillingene sover igjennom:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen:) Dere var med på å lette dagen min:)

 

Det gjorde godt å få skrevet ned alt, all frustrasjon.

 

Nå ligger de heldigvis på gulvet og har vært fornøyde en hel stund!

 

Skal ta med meg alle gode råd. Skal sette meg ned med mannen min og ta en samtale. Og prøve å få i stand en ordning.

[Fuck google, ask me]

Hei

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg har selv tvillinger og to eldre barn (eldre enn din største). Jeg er helt tappet og tømt for energi for tiden. Plutselig er jeg blitt en ubrukelig og "sjuskete" husmor. Jeg er langt i fra i den formen jeg var før jeg fikk tvillingene. Da trente jeg jevnlig på treningsstudio, huset var alltid i tipp topp stand og jeg var positiv til livet, men nå er alt snudd på hodet.

Det er nok bare å innse at det å ha tvillinger er utrolig slitsomt. Jeg tenker nesten aldri på hvor sinnsykt dette livet er, men da vi var hjemme i julen og familien så meg i aksjon, så kommenterte de "det er jammen ikke et slaraffenliv det der". Det var på en måte en vekker for meg for jeg er faktisk ikke udugelig som ikke rekker over alt for tiden. Å ha to jevngamle små barn krever enormt mye. Jeg har ingen rundt meg i hverdagen som gir meg bekreftelse på at jeg er er flink, så jeg tar med meg kommentaren fra julen og skal prøve å tenke minst en gang til dagen at jeg er flink som klarer dette:)))

Jeg har ingen gode råd til deg, men vit at du gjør en sinnsykt bra jobb bare ved å ta deg av barna dine. Jeg er helt sikker på at du er sliten fordi du gir alt av hele deg til barna dine fordi du er en kjempegod mor.

Klem

[Anonym bruker]

Gratulerer 3 barn på 2 år, for en prestasjon! :-)

Slettes ikke rart du er sliten kjære deg. Helt enig i de andre som sier at du må senke kravene, og sove når barna gjør det. OG jeg synes det høres ut somom du er vel snill med mannen din. Din dag er mest sannsynlig ofte mer krevende enn hans, han får antagelig tid til å konsentrere seg med oppgavene sin, han får vært sammen med andre voksne, spiser kanskje en hyggelig lunsj med kolleger i løpet av dagen...

 

Høres ut som dere må dele litt på oppgavene hjemme, ta hver sin natt med tvillingene hver helg, han lager middag eller vasker opp, han kan kanskje sette opp en ukesmeny og handle inn? Det kan selv far gjøre, han tenker antagelig mer klart og analytisk enn deg for tiden!

Be ham google "ukesmeny" og "sunn middag". Dumt og måtte bekymre seg for mat og handling, med fylt kjøleskap og noen krisemiddager i fryseren blir det en bekymring mindre for deg. Klem!