Serien Jordmødre.

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Satt nettopp og så på serien jordmødre om hjemmefødsler. Personlig kan jeg faktisk ikke forstå de som tør gjøre det. Jeg synes de er modige, men vet ikke helt om jeg synes det er forsvarlig. Det kan jo alltid oppstå uforutsette ting, uansett hvor frisk du er. Selv hadde jeg verdens mest normale fødsel 8 mnd siden, men hadde jeg ikke vært på sykehus eller svært nært et sykehus) hadde jeg muligens blødd ihjel! Fikk en stor/dyp innvendig rift som krevde at det fantes kompetente folk der med det samme. Det ble narkose og hulabaloj med en gang datteren min var ute. Det gikk heldigvis bra, men jeg var tøtt og sliten etter blodtapet. Godt jeg hadde en våken jordmor, for hun oppdaget raskt at dette ikke var noen normal blødning etter fødsel. Men jeg var frisk hele veien, og det var ellers en helt vanlig fødsel uten bruk av annet enn varmt vann som smertelindring. For meg har det aldri vært noe alternativ å føde hjemme, og det er noe som må tenkes skikkelig igjennom før man tar avgjørelsen.

[barbalib har to fine gutter]

Jeg tenkte det samme. Jeg hadde et perfekt svangerskap, og alt var helt normalt. Jeg hadde kontakt med føden på telefon hjemme, og de roet meg og sa at siden jeg var førstegangs, så kom det til å ta laaang tid. Tilslutt dro jeg bare likevel, og så ble det katastrofesnitt etter å ha vært på sykehuset et kvarter.

[Gjest]

Jeg er enig med deg, hadde aldri hatt nerver til det. Man vet jo faktisk aldri hva som kan skje under en fødsel, selv om man har født før..

 

Når det er sagt så handler jo serien om distriktsjordmødrene, og mange av de fødende har så lang vei til nærmeste sykehus at det faktisk kanskje er tryggere å føde hjemme med en kompetent jordmor, enn i bil på vei til sykehus med en overnervøs far som jordmor :-p

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Jeg skjønner det finnes de som ikke har noe valg. Som bor langt unna sykehuset og som kanskje føder hjemme eller underveis. Da er jo distriktsjordmor god å ha. Men det å planlegge å ha fødselen hjemme fra starten? De fleste har jo (heldigvis) ikke styrtfødsler, slik at de rekker fram til sykehuset. Jeg kommer selv fra et lite sted med 2 1/2 time til fødeavdeling. De fleste rekker jo fram, eller de planlegger å besøke/bo hos folk de kjenner nær sykehuset rundt termin.

[a'Nöel]

Jeg hadde heller aldri turt å føde hjemme faktisk.. En vet jo aldri hva som kan komme til å skje..

 

Men det verste var jo at disse fødestuene ikke har mulighet til å utføre keisersnitt. Hva da om ungen setter seg fast, at fosterlyden synker veldig og alle de andre tingene som gjør at man må ha keisersnitt.: Skal man da bare la ungen dø da?

 

Ofte handler det om få minutter mellom liv og død, og jeg synes det er helt tragisk at ikke alle fødesteder har muligheten til å utføre keisersnitt. Jeg er jammen meg glad jeg bor der jeg bor, hvor sykehuset er 20 min unna.. Uff altså..

[Alvorlig]

Helt enig, disse fødestuene med bare en jordmor og en porsjon flaks skremmer meg. Hadde aldri i verden turd å føde der. Man vet jo aldri hva som kan gå galt, selv har jeg hatt to hastesnitt. Takke meg til at jeg har vært på "ordentlige" sykehus hver gang. Og hun jordmoren i Alta, hun klaget på at ambulansetjenesten var for dårlig... Hva da hvis det virkelig haster?

 

Det er interessant å følge med på sykehusdebatten som ruller. Jeg syns det var på tide at regjeringen tok opp den debatten.

[Makko med to små gutter]

Helt enig. Jeg vil heller ha en sikker fødeavdeling med lengre reisevei, enn et jordmorstyrt fødestue uten noe ekstra backup (blir jo samme som en hjemme fødsel det da). Det er SKREMMENDE å høre (episode 2 som ligger på nett) ene jordmorda i alta(?) si at "hadde den babyen kommet her hadde vi ikke greid å redde den!"

 

Hadde selv en fødsel der jeg endte opp med å måtte få hjelp. Har også mange friske venninner med ukompliserte svangerskap som har endt opp med haste/katastrofe snitt. -Det har gått bra alle gangene, men hva om de ikke hadde vært på et skikkelig sykehus?

[Treningsmamma har født ♥]

Jeg syntes jordmødrene er en fantastisk serie og det gir oss innblikk i hvordan det er å føde også i distrikt Norge. Men syntes det er skummelt at man ikke har den hjelpen man trenger over alt i landet.

 

Selv er jeg ekstremt glad for å være i nærheten av et stort sykehus selv om jeg har hatt lette og enkle fødsler (4 timer og styrtfødsel på 40 minutter). Komplikasjonene hos meg starter først når morkaken skal ut. Sliter nemlig å få etterrier og etter siste fødsel måtte jeg legges i narkose.

 

De slet veldig med nr 1 også og det tok over en time med akupuktur, klemming og ising av magen før den kom hel ut.

 

Blir spennende å se hvordan min tredje fødsel blir

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Nei, jeg er vel ikke alene om å tenke slik. Hadde vært spennende å høre fra noen som faktisk vurderer hjemmefødsel, eller har født på fødestue. De har sikkert et helt annet syn på saken!

Enig med deg som sier at ethvert fødetilbud burde ha mulighet for akutt keisersnitt. Det fikk jeg selv erfare med førstemann. Nå er det vel ikke anbefalt å føde hjemme/fødestue hvis man er førstegangs (selv om det åpnes mer og mer for det også vet jeg), men hvis det hadde vært meg hadde det hatt like fatalt utfall som ved min fødsel nr 2. Hadde seteleie med nr 1. Det ble heldigvis oppdaget før fødsel, men kunne like gjerne ikke blitt oppdaget. Distriktsjordmor var uerfaren. Det var JEG som mente han måtte sitte feil. Har historie med setefødsler i familien også, så var ikke overrasket da jeg kom på sykehuset og fikk mistanken bekreftet. Men det var først på UL de så det. En erfaren sykehusjordmor var også usikker (og jeg er ikke overvektig!) Så prøvde jeg setefødsel, men det gikk 31 timer med drypp og epidural. Tilslutt hadde jeg ikke rier mer, var utslitt og han ble hentet ut med KS, da hastet det. Hjertefrekvensen gikk kraftig ned med ett.

Tvi, tvi til alle som skal føde uansett (jeg er ferdig, og glad for det:-) Håper bare at dere tar et velinformert valg når dere bestemmer dere for fødetilbud. Og at dere ikke lar dere presse/overtale til noe du egentlig ikke vil. Det er tross alt ikke "bare" en fødsel! Valget du tar er "for life."

[Gjest Tutt1-2-3!]

Jeg bor i distriktsnorge, og har 20 mil til nærmeste fødeavdeling. Jeg kunne ikke planlagt hjemmefødsel, både pga at det er langt å reise om det skulle oppstå komplikasjoner, og fordi jeg har født to ganske store barn (over 4 kilo) og at førstemann måtte forløses med vakuum. Min andre fødsel startet så smått ved fem tida om morgenen, men jeg har høy smerteterskel, og "tenkte ikke så mye over det" før vannet gikk mellom halv 8 og 8. Den gang var jeg på sykehuset, fordi jeg hadde blitt sendt dit for ekstra sjek pga stort (gigantisk) sf-mål, og det var jeg veldig glad for i ettertid! OM jeg hadde vært hjemme, og ringt ambulansen etter vannavgang, hadde jeg nok sikkert måtte føde på en busslomme eller noe, for fødselen tok bare 4 timer etter vannavgang. Med ambulansedekningen vi har her kunne jeg risikert å måtte vente en halvtime (minst) før ambulansen kom hit, og selv med blålys og sirene ville det blitt dårlig tid. -og fødselen ville muligens tatt kortere tid i ulebil på en humpete vinterveg! Nå har vi heldigvis fått en bitteliten provisorisk fødestue sånn ca halvvegs, så da har vi som føder kjapt og greit en mulighet til å slippe bilfødsel ihvertfall, men målet er jo at de fleste skal komme helt til fødeavdelingen da!

 

Er egentlig glad det er siste ungen, for nærmeste fødeavdeling ligger an til å bli stengt og flyttet enda 20 minutter lenger vekk.....

[yvve73]

Jeg hadde aldri turt å begi meg ut på hjemmefødsel, jeg ville vel kanskje ikke fått lov heller, da begge mine er forløst med vaakum...

[de_to og den lille]

Får komme med en liten historie her da... Moren min fødte lillesøsteren min hjemme ved planlagt hjemmefødsel. Det hele startet på morgenkvisten og tok faktisk bare en halvtime slik at jordmoren som bor 3 km ned i veien ikke rakk frem før snuppa var ute. Det var da faren min som måtte ta henne i mot. Nå er mor sykepleier så hun instruerte litt og far har erfaring med dyrefødsler, noe som i og for seg ikke er helt ulikt... Alt gikk strålende, men det er klart at hjemmefødsler kan være litt mer sjansespill enn sykehusfødsel.

[LilleMalin♀♂♂]

Vi er vel kanskje alle enige i at dersom mor og barn er friske og fødselen går fint fremover og er ukomplisert så er sikkert hjemmefødsel er fin ting. Men den fasiten har man jo ikke før fødselen er overstått... Det er bare det at komplikasjoner kan oppstå plutselig og uventet, og da haster det som regel. Det er veldig trygt å ha spesialfunksjoner i umiddelbar nærhet; keisersnittberedskap OG barnelege!

[a'Nöel]

Men, selvom man har født kanskje fire barn før, så vet man aldri. Det KAN gå galt da og.. Så nei, jeg hadde aldri turt uansett Det virker koselig, og fint og alt det der, men altfor skummelt for meg iallefall..

[Attekattenoa]

Jeg føler jeg må slenge meg på denne tråden

Jeg har tre barn, den første var en normal rask fødsel helt uten komplikasjoner, den andre var en nydelig og veldig rask vannfødsel, begge disse fødslene på sykehus! Så når jeg ble gravid for tredje gang ønsket jeg å slippe dette stresset med å reise på sykehus ettersom jeg føder veldig raskt. Vi bor ikke lengre enn 20 min unna nærmeste sykehus men allikvel opplevde jeg det som veldig masete å reise til sykehuset for å føde. Alt gikk så veldig fort! Jeg ønsket mer ro rundt det hele og følte meg veldig trygg og sikker på kroppen min. Jeg leste masse statistikker og annen info om dette med hjemmefødsel før vi tok det endelige valget vårt. Vi fikk med oss et team med erfarne og dyktige jordmødre som hadde litt erfaring med hj.fødsel. Jeg har 100 % normale og ukompliserte svangerskap og oppfyller kriteriene for å føde hjemme. Så valget var ikke vanskelig! Vi rigget oss til med fødekar og annet nødvendig utstyr og det hele endte i en FANTASTISK hjemmefødsel (i vann) som foregikk i ro og mak der jeg selv bestemte Og det var deilig å dusje i sin egen dusj og legge seg i sin egen seng etterpå. Jeg visste at det var kun 10 minutter med ambulanse til sykehuset hvis det skulle skje noe, men dette var ikke noe jeg tenkte på der og da i det hele tatt. Jeg følte meg 100 % trygg og visste at det aldri har "gått galt" under en hjemmefødsel (jmfr. statistikk).

Men jeg har full forståelse for at mange velger å føde på sykehus; jeg har selv født to barn på sykehus og hatt god erfaringer med dette. Hvis man ser bort fra stresset med å komme seg dit i tide, hehe.

 

Skulle det bli flere barn på oss er jeg ikke i tvil om hvor jeg skal føde; hjemme i kjellerstua =)

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Hjemmefødselen som Attekattenoa beskriver er jo nesten akkurat det samme som å føde på f.eks. Føderiket i Oslo, som er en jordmorstyrt fødestue. 10 min i bil til Rikshospitalet om noe skulle gå galt. Da er det jo ingenting i veien for å føde uten lege til stede.

 

Det som er skummelt er når man velger å føde hjemme og det er langt til nærmeste sykehus/legehjelp. Det hadde jeg aldri turt! Tenk på alle de kvinnene som føder i fattige land uten hjelp, da er faktisk fødsel noe av det farligste de går gjennom! Jeg er alt for at man skal få slippe sykehusstyret og sykeliggjøringen av fødsel, og skal selv føde på ABC. Men da er man i trygge rammer, i og med at man har mulighet til å bli sendt raskt videre om noe skulle skje!

[TulleMor09&11]

Eg bor i nord. Vi har over 2 timer til Tromsø. Men så er vi så heldige å ha fødestue 45 min unna og eit mindre sykehus litt over ein time unna. Så eg bor vel bra til iforhold til andre. Problemet er jo vinteren, da det ofte kan være stengte veier og dårligt føre. Vi får tilbud om å bli sendt med jordmor i ambulansen om vi ønsker til vårt sykehus valg.

Syntes da var kjempe greit at jordmor kom hjem til oss og sjekka hvordan eg låg ann, så bestillte ho ambulansen og var med meg i den.

 

Helikopter er og ofte brukt her.

 

Kunne aldri planlagt å føde hjemme, men har ei venninde som endte opp med å føde på legekontoret. Gjekk bra med mor og barn.

 

Eg håper dei kan styrke sykehusa vi har i distriktene, å føde i Tromsø som er ein fødemaskin er ingenting i forhold til Narvik der du har rolige omgivelser og jordmødre som har tid til deg både før og etter fødsel.

Men alt er jo ein smaks sak.

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Der hvor jeg kommer fra (bor i Oslo nå) er det også 15 mil til nærmeste sykehus. Men heldigvis sjelden stengte veier. 2 timer er veldig lenge med tette rier, og ingen jordmor er med underveis. Vet at sykehuset av og til sender jordmor i møtende ambulanse hvis det ser ut til å haste. Det har vært fødsler i "veikanten" ganske ofte. Heldigvis er det gått bra alle ganger hva jeg vet. Det er sjelden de bruker luftambulansen hos oss, selv om det er lange avstander. (Kanskje fordi det er på Østlandet, og man regner med vi har bra veier osv at de ikke tar helikopter i bruk?)

Uansett, jeg synes at det er fint med fødestuer og "følgejordmor" til sykehus. Det er bare det at disse må også ha et visst antall fødsler pr år for å opprettholde sin kompetanse, og da må det være folk som vil føde der også. Men når vi ser hvor liten beredskap som finnes dersom ting ikke går etter planen så skjønner jeg ikke at noen vil føde der, eller at de får lov å drive som de gjør. Det er klart at valget tilslutt ligger på den som skal føde, og det er da jeg lurer på om de er enten veldig modige/ikke har noe valg, eller om de ikke har god nok informasjon om hva som KAN skje under fødsel. Derfor er programmet om Jordmødrene ute i distriktet så bra, for da ser man både de positive og negative sidene ved det å føde hjemme/fødestue.

[TulleMor09&11]

Vi her er nåk litt bedre stillt enn andre i destriktene. Jordmødrene vi har her har jobbet i mange mange år og dem jobber og på føden. Så føler meg i veldig trygge hender. Men ein veit vel at det er dette ein har og forholde seg til, eg prøver ikkje å tenka på at ting kan gå galt. Da kunne eg nåk ikkje bodd her.

På svangerskapskurset så blir vi jo informert om hva som KAN gå galt, og hva som blir gjort i disse tilfellene. Men vi kan nåk prise oss lykkelige for luftambulansen og at vi her har veldig mange dyktige jordmødre. Som handler raskt og om det skulle være tvil.

Veit og at mange rundt her blir lagt inn før termin om det er mistanke om ting kan gå fort eller bli kompliser.

 

[S+C - KS 27.05.11]

Pysete meg hadde aldri turt å føde hjemme, eller på fødestue. Forrigemann endte med haste KS, ikke dramatisk, men likevel...

Jeg er fra distriktet og har fulgt med på debatten rundt nedlegging av fødeavd. jeg hadde hørt til om jeg ikke hadde flyttet til det sentrale østland. Nå bor jeg 5 min fra sykehuset, og er overlykkelig for akkurat det! Og om det skulle skje noe ille er det ikke lange stunda med blålys til større sykehus med ekspertkompetanse. Men jeg er pyse altså! Ser alltid for meg at det verste kommer til å skje...

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Synes ikke du er pyse fordi du tenker på din og barnet ditt sin sikkerhet jeg. Tror de fleste fødende tenker igjennom en fødsel på forhånd og hva som KAN skje i værste fall. Jeg bodde 5 min unna Riksen da jeg skulle føde, og takk o lov for det. ALT av kompetansefinnes jo der. Skulle ønske alle kunne føle den tryggheten når de skulle føde. Det burde jo kunne gå an i store deler av Norge.