kan far ta barn fra mor?

[Anonym bruker]

for 3 år siden gikk jeg og barnefar fra hverandre. jeg tok vår sønn (som er nå snart 6 år) og flyttet ca en time fra der barnet har vokst opp.

nå har faren fått seg ny dame og de venter barn sammen. hun har selv en gutt som hun ikke har omsorg over. men som hun kjemper for å få omsorgen over.

er bekymret for at hun kommer til å sette slike ideer i hannes hode også.

har han da noe mulighet t å kunne ta barnet fra meg?

 

[Anonym bruker]

Nei han har nok ik sjangs.....

Med mindre du er en dårlig mor.

[valkyrien]

Det kan skje...

 

Har ei venninne som mistet omsorgen for et av barna sine, rett og slett fordi faren var flinkere til å prate for seg i retten.

[Anonym bruker]

Huff så grusomt

Glad for at eksen min ikke klarer å prate for seg i det hele tatt. Han hadde nok gravd sin egen grav før jeg hadde rukket å åpnet munnen.

[Anonym bruker]

Heldig du... på vei i rettsak med en som snakker meget godt for seg...

[Anonym bruker]

Å nei... Min ex vil ha baby 50 50 og går jeg ikke med på det vil han ha mer.. og jeg skal få helgesamvær...

Han er meget god til å snakke for seg.. så nå ble jeg nervøs... Tar de virkelig barnet fra mor om mor ikke gjør noe galt?

 

Min x skal selfølgelig få ha barnet, men ikke 50 50 enda... Men det er vist ikke bra nok for han...

[valkyrien]

De kan gi far omsorgen selv om det ikke er noe galt med mor ja... Selvfølgelig får man vel si, for hvorfor skulle ikke far få ha hovedomsorgen dersom det ikke er noe galt med han?

 

I alle saker hvor det sitter to oppegående, gode foreldre som vil ha hovedomsorgen, vil det bli sittende igjen en tapende part. Det er ingen automatikk i at far skal tape den kampen.

 

 

[valkyrien]

De kan gi far omsorgen selv om det ikke er noe galt med mor ja... Selvfølgelig får man vel si, for hvorfor skulle ikke far få ha hovedomsorgen dersom det ikke er noe galt med han?

 

I alle saker hvor det sitter to oppegående, gode foreldre som vil ha hovedomsorgen, vil det bli sittende igjen en tapende part. Det er ingen automatikk i at far skal tape den kampen.

 

[Anonym bruker]

Det er ikke slik at om foreldrene er like gode omsorgspersoner, så kan like gjerne den ene som den andre foreldreren miste eller over ta hovedomsorgen.

 

Barnets tilknytning til hovedomsorgsperson : hvis barnet har hatt mer omsorg fra den ene enn den andre forelderen, dvs etter samlivsbrudd at barnet har hatt hovedomsorg og bodd mer hos den ene forelderen, så vil i de fleste tilfeller barnet ha utviklet sterkest tilknutning til denne forelderen. Hvis barnet har det bra, så er det er risiko å flytte barnet til den andre forelderen på grunn av at barnet da mister den daglige kontakten med den av foreldrene som barnet er mest knyttet til. Selv om samværsforelderen skulle være en bedre omsorgsperson på noen områder, så skal det mer til å flytte barnet til samværsforelder.

 

Barnets tilknytning til nærmiljø : Hvis barnet går i barnehage eller på skole og har venner i hovedomsorgspersonens nærmiljø, og flytting til samværsforelder innebærer et oppbrudd også fra nærmiljø, så er risikoen ved å flytte barnet enda høyere.

 

Da må det være forhold hos hovedomsorgsperson som er så negative at denne risikoen ved å flytte barnet til samværsforelder, kan rettferdiggjøres.

 

Det kan feks være at hovedomsorgsperson ikke vil legge tilrette for samvær med den andre forelderen. Sabotasje av samvær regnes som alvorlig omsorgssvikt. Visse forhold vil rettferdiggjøre stopp i samvær. Det er vold mor barnet, seksuelle overgrep og rusmisbruk i de periodene som barnet er på samvær. Mistanke om at barnet er utsatt for kriminelle handlinger er ofte ikke tilstrekkelig for å stoppe samvær. Det kan bli brukt mot hovedosmorgsperson dersom man holder tilbake samvær på grunn av forhold som samværsforelder ikke er dømt for. Tvilen skal komme samværsforelder til gode og ikke barnet. Samværsforelders rett til samvær går foran barnets rett sikkerhet.

 

Hvis man mener at barnet ikke har det bra hos samværsforelder og ønsker å stoppe samvær, så bør man sikre at man har støtte fra både familievernkontor, barnevern og politi. Hvis man bare synes at far er en dust og slikt, og man faktisk har akseptert at han passet barnet under samlivet, så bør man sannsynlgivis ikke holde tilbake samvær.

[Singelmamma og banden]

Ikke slik som situasjonen er hos deg. Sønnen din har bodd hos deg i tre år. De flytter ikke barn uten en veldig god grunn, som eks omsorgssvikt. Det meste faren kan oppnå, er først og fremst mer samvær, oppmot 50-50, men ikke uten at han bor i samme skolekrets som deg og gutten, med mindre det ikke får konsekvenser for guttens skolegang.

 

[Anonym bruker]

Det blir ikke dømt 50/50 om barnet er lite ihvertfall.

[Anonym bruker]

valkyrien

 

Et barn blir aldri fratatt hovedomsorgspersonen uten noen grunn, å at ene er bedre å snakke for seg enn den andre er ikke noe grunn!

Venninne av deg kanskje, men hun har nok ikke fortalt hele sannheten.

Jeg har selv vært igjennom en barnefordelingssak, og det skal SÅ mye for at et barn blir tatt fra den ene forelderen å plassert hos den andre.

[Anonym bruker]

Ikke HI.

 

Men kan du fortelle litt om hva som legges stor vekt på i rettsak? F.eks med barn på 2 år som kun har bodd med mor. Teller reaksjoner barnet har etter å ha vært på samvær? Bf går kanskje for full omsorg... Hva evnt kan det reknes at han får? Får han vanlig samvær uansett? Vi er ikke komt opp i det enda...

[Anonym bruker]

Det legges størst vekt på hvem barnet er mest vant med, hvem som har vært hovedomsorgspersonen i livet. Det ses også på hvordan barnet fremstår, et helt normalt barn med normale reaksjoner på div viser til god omsorg.

Normale reaksjoner etter samvær taes nok ikke hensyn til med tanke på vanlig samvær.

Så lenge BF ikke har vært voldelig eller vist omsorgssvikt over barnet så er det jo ingenting som tilsier at han IKKE skal få vanlig samvær, noe som bør være positivt for barnet som har rett på å kjenne begge sine foreldre.

Alt annet, miljø, forøvring slekt osv er kun sekundær i forhold til hvem som har hatt omsorgen hittil.