MammanTilEmma❤ Skrevet 5. januar 2011 #1 Skrevet 5. januar 2011 Ble slutt mellom meg og barnefar i sept 10, har hatt et godt forhold å samarbeidet bra, men jeg ga et krav at skulle han finne seg en ny så var mine venninner "off limit", noe som egentlig sier seg selv... idag fikk jeg noe nyss i at han har begynt å møte noen ny, men han sa han ville vente med å fortelle.. men så nysjærrlig jeg ble så ble det litt mas.. da jeg brigte gram at var det ei venninne av med så bryter helevtte løs! da han leverte jenta vår her igjen ikveld ville han fortsatt ikke si noe, men da han dro fikk jeg den værste sms, der det sto at det hadde skjedd noe i jule som jeg kom til å bli sur for, å det var at han hadde vært med ei kjæmpe god veninne av meg, å de møtes fortsatt... jeg ble så forbanna at jeg ringte han å kjefta for full mugge med alt jeg hadde på hjertet om dette.. å at jeg ikke sjønnte hvordan de 2 kunne synke så lavt å gjøre dette... å at de bare kunne glemme å leke hapy family med mitt barn... det han kom med var at det var ikke meningen, men det bare ble sånn.. jeg er serriøst så sur at jeg blir kvalm av dem begge, ingen gjør sånt vettu! ikke en eks som bryr seg, å vi var sammen i nesten 5 år, å venninne mi har jeg kjent siden jeg v a 10 år!!! hva synes dere om slik oppførsel??
Tante Blås Squaw Skrevet 5. januar 2011 #2 Skrevet 5. januar 2011 Forelskelse tar ikke alltid hensyn til sånt... Jeg skjønner at du er såret, men dette kan du faktisk ikke forby dem. Han er ikke din lenger.
TøffiTrynet☠ Skrevet 5. januar 2011 #3 Skrevet 5. januar 2011 Man kan aldri legge føringer for andres lykke...
Gjest Kira ønsker seg en til ♥ Skrevet 5. januar 2011 #4 Skrevet 5. januar 2011 Jeg skjønner at du blir lei deg og såret, men det var nå en grunn til at det ble slutt mellom dere. Hvis det er noen jeg ville blitt irritert på, så hadde det vært din venninne. Er man gode venninner, så snakker man om situasjonen når den oppstår, i stedet for å gå bak ryggen på hverandre.
Gjest Skrevet 5. januar 2011 #5 Skrevet 5. januar 2011 Jeg hadde blitt såret, lei meg, forbanna og ønsket dem begge en varm tur rullende i tjære inn porten til Helvete. Jepps, det hadde jeg ønsket! Godt mulig at de har funnet ekte kjærlighet, men jeg hadde likevel blitt lei meg og forbanna, hadde følt meg sveket og hadde nok vekslet mellom grining og forbannelsekasting over dem begge to! Og om min eks og min bestevenninne skulle lekt familie med datteren min? Arrg! Blir rød i toppen (og ikke bare fordi jeg farget håret i går) bare av tanken. Er kanskje ikke "lov" å tenke slik, men slik ville jeg reagert. Og så hadde jeg vel roet meg ned etterhvert..... Kanskje?
MammanTilEmma❤ Skrevet 5. januar 2011 Forfatter #6 Skrevet 5. januar 2011 ja, jeg snakket med dem begge etterpå å fortalte de begge hva jeg syntes om dette.. men de begge tenker kun med en ting å det er ikke hode!! grunnen til at det ble slutt var han( ikke så moden), men uansett så sårer sånt.. følelser eller ej!
Anne-B. Skrevet 5. januar 2011 #7 Skrevet 5. januar 2011 Det er slutt mellom dere, og han har forelsket seg i en annen. Forstår at du reagerer siden bruddet er såpas ferskt, men det er ikke dere lenger, og du er uansett mor til barnet deres. Den plassen kan ingen andre ta.
Bæ bæ lille lam:)™ Skrevet 5. januar 2011 #8 Skrevet 5. januar 2011 Må bare signere Vinterflickan her. Greit at det er slutt mellom dere,men jeg hadde aldri likt om en god venninne hadde blitt sammen med min eks.
Tante Blås Squaw Skrevet 5. januar 2011 #9 Skrevet 5. januar 2011 Jeg har sett mødre bli bitre og hatefulle overfor sine barns far og det er ikke noe pent syn. Uansett hvor godt de har prøvd å forhindre det, går det til slutt ut over barna. Få ut sinnet ditt - men ikke ved å øse det utover eksen og venninna. Det eneste som vil skje om du gjør det, er at du selv vil framstå som en idiot. Skriv av deg raseriet, grin til andre venninner (som du vet kan holde kjeft), begynn på kampsport - gjør hva som helst som får deg til å bli ferdig med dette, men ikke tap ansikt ved å gjøre livet surt for eksen. Han er tross alt ditt barns far fortsatt. Du er ung og sterk og kommer til å ende opp med en langt bedre mann! Hev deg over det.
Pippippen Skrevet 5. januar 2011 #10 Skrevet 5. januar 2011 Merkelig at med en gang han "dummet seg ut" så var det DITT barn, ikke Deres.:-) Enig med deg at han burde holdt seg unna veninna di, men ingen kan bestemme over hva man skal føle. Og jeg synes nå det er enda dårligere gjort av veninna di jeg da, så nært opptil bruddet i alle fall.
Frk.TreningsGlad med 2 KidZ Skrevet 5. januar 2011 #11 Skrevet 5. januar 2011 Han burde vært åpen om det ovenfor deg, side det er ei han vet du kjenner godt, nå er det iallefall ikke en venninne noe mere. La de ha seg, være stupforelska og planlegge livet sammen, det er nemlig ikke slik det blir. Been there done that. Var i nøyaktig samme situasjon som deg for et år siden. La henne kose seg med søpla di for det er det det er. Hev hodet sterke kvinne, og vær en god mamma som ikke viser barnet hvor teit pappa er, for han er fortsatt pappaen til barnet.
♡ A & E ♡ Skrevet 5. januar 2011 #12 Skrevet 5. januar 2011 Signerer den hjemmetråkkende, det gagner DEG ingenting å kjefte og klage på dem. Det gjør bare at du ikke klarer komme deg videre. Få det ut på andre måter slik at du kan holde hodet hevet når dere samaarbeider om barnet.
MammanTilEmma❤ Skrevet 5. januar 2011 Forfatter #13 Skrevet 5. januar 2011 har ikke samme føleslene for han lenger heller, men uansett så trodde jeg at venner betydde mer enn mannfolk.. siden mannfolk er det nok av her i verden! viser ikke sinnet mitt til dattra, men tåler egentlig ikke synet av eksen nå mere etter dette.. sjønner at følelser ikke kan stoppes, men hvorfor tok de det steget med å rote til å begynne med? må da gå an å styre seg litt?
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 5. januar 2011 #14 Skrevet 5. januar 2011 jeg syns i grunn du synker like lavt som dem med å reagere slik du gjør. to feil blir ikke en rett og du eier ikke Xen din eller venninnen din. og kan derfor ikke bestemme hvem de skal eller ikke skal være sammen med. hans eneste ansvar oven for deg er å være en god far for barnet deres. din eneste ansvar ovenfor han er å være en god mor for barnet deres. vær den bedre personen!
Mamma's Magic Skrevet 5. januar 2011 #15 Skrevet 5. januar 2011 Skjønner deg kjempegodt, HI! Jada, man kan ikke bestemme over eks'en og alt det der, men hvem kan klare å ikke bli vanvittig såra over noe sånt?? For det første, hadde jeg blitt såra over at han allerede har truffet en ny, og for det andre, selvsagt, over at den nye er venninna di. Det BØR være ekte kjærlighet, hvis det bare er rot er det bare FOR lavmål av dem begge! De kunne vel ha funnet noen andre, skulle man tro. Du kan ikke bestemme over dem, men likevel, det går ikke an! Rett og slett følelsesløst overfor deg. Godt du er kvitt dem begge, fysjom!
2søtesmåh Skrevet 6. januar 2011 #16 Skrevet 6. januar 2011 DU oppfører deg som en 15 åring som legger føring for hvem eksen kan falle for, eller ikke. De oppfører seg barnslig ved å ikke innrømme/fortelle deg hva som holdt på og skje da forholdet var i starten. Mulig dere alle er bare 15, ikke vet jeg, hvis ikke er du så hissig av deg at de ikke turde annet enn og tie før de VISSTE det var alvorlig mellom de...........
Full house Skrevet 6. januar 2011 #17 Skrevet 6. januar 2011 2søtesmåh, for et toskete svar. Men trenger da jaggu ikke være 15 for å bli såret og føle seg sveket. Jepp, han er en X, og nei, hun eier han ikke. Men selv om det er slutt er det jo helt klart en følelsesforbindelse der, noe annet er jo unaturlig. Dette er jo far til hennes barn, og en GOD venninne! HI, jeg skjønner deg. Men for din egen del, prøv og ikke vis sinnet ditt. De kommer til å fortsette anyway, og da trenger ikke du være den som taper ansikt og fremstår som sjalu og vanskelig. Trøst deg med at det finnes flere venninner og menn og velge i, og når det kommer til venninnen din, har du egentlig vært heldig. Nå VEt du jo at hun ikke er noe å samle på! :-)
Mockanin Skrevet 6. januar 2011 #18 Skrevet 6. januar 2011 På en måte skjønner jeg at du reagerer. Men på en annen ikke. Hva om du hadde vært din veninne. Hadde du klart å holde deg unna han du var forelsket i fordi han var en veninnes x? Selvsagt kommer du til å si at du hadde holdt deg unna. MEN hadde dette skjedd i virkeligheten så er det store sjanser for at du hadde gjort noe annet. Min mening er at du har lov til å reagere, MEN du kan IKKE bestemme hvem xn din eller din veninne skal ha følelser for. Det er slutt med deg og xn og du har ikke noe med dette. Du kan heller ikke nekte DERES datter å være sammen med dem. Det blir for tåpelig og umodent. "Vend det andre kinnet til" og bit i deg sure kommentarer du har lyst til å slippe ut. Begynn med boksing eller noe i den duren for å få ut frustrasjonen. Å bråke med xn og veninnen din pga. dette vinner du ikke noe på. Det beste for DERES datter er at dere VOKSNE har et vist nivå at vennskap for at hun ikke skal bli skadelidende.
Hufsla Skrevet 6. januar 2011 #19 Skrevet 6. januar 2011 Jeg skjønner godt at du er forbannet, men her fremstår du ikke som veldig moden. DU hadde et krav til han om å holde deg unna dine venninner. Javel, hvis ikke måtte han bli i forholdet med deg? Og at de kunne glemme å leke happy familiy med ditt barn, hva mener du med det? At du vil sabotere samvær? Unner du ikke datteren din å ha det fint hos sin far? En eks er en eks. Du har ingenting du skulle ha sagt om det. Vil du at han skal godkjenne dine fremtidige kjærester? Han er bare en eks, og oppfører seg som en eks. Men venninna di fremstår ikke som noen venninne. Venner gjør ikke slik mot hverandre, da må hun være villig til å ofre vennskapet, og det vil ikke venner. Av og til så blir det bare slik, desverre. Du spør om min mening om den type oppførsel, og jeg synes det er forkastelig. Ikke så mye hans oppførsel, men din venninnes. Jeg syns ikke din heller er særlig bra, men jeg håper det er sjokket som får deg til å si dumme ting, og at du ikke mener det. Håper uansett at du kommer over det, og jeg mener det er lurt å slippe ut damp på en plass som dette, hvor få vet hvem du er :-)
MammanTilEmma❤ Skrevet 6. januar 2011 Forfatter #20 Skrevet 6. januar 2011 De har møttes kun 3 ganger!! hvordan kan de være så sikkre på at dette er det rette da? Å ja jeg vet utmerket godt at jeg ikke eier eksen min, men jeg synes det er utrolig dårlig gjort av dem begge å gjøre dette i det heletatt, at hvorfor ikke styre det mellom bena en annen vei, for det er dette alt startet med. jeg synes han har lite respekt for vårt vennskap og goe sammarbeid som vi engang hadde, å i det minste meg... vil ikke at dette ska gå utover vår datter på noen måter, men han kan bare glemme å komme inn i mitt hus å late som om alt er ok, han skal herretter bare få komme å hente henne å bringe henne tilbake, mere kontakt vil ikke jeg ha! vet at følelser ikke kan styres, men de kommer ikke bare av seg selv av at de bare ser på hverandre... ser at mange har ulike meninger om dette, men da klarer dere vartfall ikke å sette dere i min situasjon... Jeg har mistet all respekt for dem begge, å det tar vel ike lange tida før hun flytter inn å blir gravid, å bare blir sittende der. da skal han angre seg, for jeg kjenner henne såpass...
♡ A & E ♡ Skrevet 6. januar 2011 #21 Skrevet 6. januar 2011 "ser at mange har ulike meninger om dette, men da klarer dere vartfall ikke å sette dere i min situasjon..." Selvom du reagerer på denne måten betyr ikke det at det nødvendigvis er slik det er "riktig" å oppføre seg eller at vi ikke klarer å sette oss inn i din situasjon. Grunnen til at flere her ikke forstår din reaksjon er fordi vi mennesker er alle forskjellige og reagerer ulikt. Jeg for min del skjønner ikke at du gidder bruke så mye krefter på dette, er jo bare deg selv det går utover ved at du går rundt og er sint og hevngjerrig. Jeg er enig i at det var bedritent gjort og jeg ville aldri valgt å bli sammen med en venninnes eks selv men nåer det slik det er og du får ikke gjort noe med det fra eller til.
Tommage♀♂ Skrevet 6. januar 2011 #22 Skrevet 6. januar 2011 Har din gode venninne kun møtt x'en din 3 ganger? Hvor nær er denne venninnen din egentlig? Tenk positivt. Blir det dem så vet du jo at barnet får en stemor du liker. Klarer ikke sette meg inn i den sinna tankegangen i det hele tatt, muligens fordi jeg var så innmari over x'en da jeg dro. Ok, så er det dårlig gjort av venninnen din, men det er ikke så lett å gi avkall på forelskelse. X'en din har vel ikke gjort noe galt som jeg kan se.
Gjest Skrevet 6. januar 2011 #23 Skrevet 6. januar 2011 Jeg skjønner godt alle følelsene du har og selv om følelser ikke alltid er like rasjonelle (jmfr. mitt tidligere innlegg her) så er det likevel dine følelser og de skal du ha. Kjenn på dem, ikke grav dem ned, få dem ut og ta ett oppgjør med dem - følelsene, altså. Det er hva du gjør med disse følelsene som vil si hvordan du kommer deg styrket ut av dette. Klart du reagerer. Jeg tror de fleste ville gjort det selv om det kanskje sitter langt inne å ville innrømme at man ville blitt sint, såret, forbanna, hevngjerrig og lei seg. Det er helt naturlig å føle det slik når man føler seg, rettmessig eller urettmessig, sveket av mennesker man liker og stoler på. Man kan ikke alltid styre disse følelsene som kommer kastet på en når man minst venter det. Få det ut, rop til oss her inne, skrik i hodeputa, spill HØY musikk, dans, gråt og ta ut alle følelsene du har. Ta dem ut for deg selv og ikke på barnefar og venninna di. Det vil du bare tape på. Men ikke steng alt dette inne. Jeg har ingen problemer med å se og skjønne hvordan du har det. Du er et menneske og ingen robot! Håper du får det bedre når stormen har lagt seg litt;)
MammanTilEmma❤ Skrevet 6. januar 2011 Forfatter #24 Skrevet 6. januar 2011 Ja, er ikke lei meg så, men utrolig skuffet, kommer ikke til å tilig noen av dem. 3 ganger etter d ble slutt mellom oss, men møttes ofte i samenheng når vi var sammen. men da begynner jeg å tenke på hvordan følelser de hadde for værandre da...?
Gjest Skrevet 6. januar 2011 #25 Skrevet 6. januar 2011 Har opplevd det samme som deg. Bortsett fra at det ikke var barn med i bildet. Ble rimelig skuffa og forbanna, ja! Når jeg kjenner etter er jeg fortsatt litt sint på "venninnen" min. Skjønner deg veldig godt! Spesielt siden det er barn i situasjonen! Men, for all del..ikke gjør samme feil som meg. Ikke la det gå utover din eks og hans nye kjæreste.. Da dummer du deg bare ut!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå