Husransakelse - et gedigent sjokk!

[Anonym bruker]

I går ved 21.30 tiden ringte det på døren. Det var 2 stk politimenn med husransakelse. Samboer var observert mens han kjøpte kokain tidligere på dagen!

 

For å gjøre en lang historie kort! Vi er vel etablerte, voksne, høyere utdannelse, bra jobber, bor i en mellomstor by, har en datter på 4 år og har termin med barn nummer to om 5 dager.

 

For et år siden ble sambo og noen kompiser tatt av politiet på en fest hvor det ble funnet kokain. Den gang ble det et forenklet forelegg! Jeg har aldri vært borti narkotika, og hadde ingen som helst ide om at guttegjengen disponerte dette. Samboer innrømmet forbruk på fest, og søkte hjelp for å komme ut av dette. I 11 måneder nå har han vært "rusfri", og han har mer eller mindre sluttet å dra på byen, har holdt seg unna den aktuelle kompisgjengen...osv...

 

Graviditeten var ikke planlagt. Jeg ble gravid tiltross for prevensjon, og vi valgte å gjøre det beste ut av det, og beholde barnet! I går skulle jeg da få et nytt slag i ansiktet....... Under "rassiaen" i går innrømmet sambo at han hadde fått en sprekk i jula, og hadde kjøpt kokain 3 ganger. Han innrømmet at det hadde vært et helvete de siste 11 månedene, men at han hadde greid å holde seg unna kokain helt frem til 20 desember.

 

Nå sitter jeg her rådvill, ufattelig lei meg - ja rett og slett i sjokk! Jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre i denne situasjonen! Han er kjempe flink med datteren vår, er flink til å hjelpe til hjemme - ja rett og slett en bra kjæreste og pappa, bortsett fra at han er narkoman...

 

Det vi har gjort i dag: Han og moren hans (jeg krevde at hun ble med, for jeg stolte ikke på at han fortalte alt til legen) har hatt samtale med fastlege i dag, det er søkt plass til han hos DPS hvor han skal inn i et rusteam, snakke med psykolog...osv...

 

Hva hadde dere gjort i en slik situasjon? For 11 måneder siden sa jeg at han skulle få en sjanse til, men den har han jo brutt til gangs!

[Tante Blås Squaw]

Jeg vil anbefale deg å komme deg unna. Ikke gi ham en ny sjanse før han er helt rusfri, og vær forberedt på at det kan ta flere år.

 

[Anonym bruker]

Kom deg unna han. Krev at han går til behandling og leverer prøver.

Når det er barn involvert blir det sendt melding til barnevernet(noen steder) så du kan regne med å bli innkalt der.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det stemmer det du skriver! Jeg ble orientert om at det ble sendt rapport til barnevernet i slike saker - en plikt politiet har! Siden jeg var høygravid, sambo innrømmet alt og gikk med på at de gjennomsøkte kontoret hans slapp han bli med politiet inn til kammeret.

 

En helt surrealistisk situasjon å havne i! Jeg tar fullstendig avstand i fra narkotika, har aldri røkt og er relativ moderat til alkohol.

[Anonym bruker]

gi han en sjangse da, han har tatt fatt i problemet, nekter ikke for det, dere har barn sammen og,

[Anonym bruker]

Nei, men du må vise overfor barnevernet at du tar dette på alvor. Om du fortsetter bo med han kan de gå inn og faktisk fjerne barna. Ikke for å skremme deg, men det er realiteten.

Du bør samarbeide med dem og vise at du også tenker barnas beste. Snakk med din samboer og få han til å flytte til sine foreldre f.eks. Såpass vett bør han ha at barna får være hjemme og slippe flytte.

 

[Anonym bruker]

ja, 22:06, ingen her som sier hun ikke skal gi han en sjanse.

Men den sjansen til å komme seg må ha utføre annet sted da hun og barna kan komme i problemer.

 

 

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd å gi deg men ville bare si at jeg føler med deg og syntes dette er det siste du trenger akkurat nå. Vanskelig å skulle fatte beslutninger rett før termin som har langtidsvirkning for en hel familie. Kanskje du skal se ting litt an?

 

Stor klem fra Anonym søster.

[Anonym bruker]

Jeg hadde flyttet ut, men ikke gjort det slutt av den grunn.

Som jeg leser her er han egentlig en bra mann som du elsker. Ja, han har gjort feil x 2 og dette er virkelig ikke bra.

 

Mitt råd er at HAN flytter ut og fortell han at du kan flytte hjem igjen når du har bevisst at du klarer deg uten narkotika. Syns dere også skal avtale at han skal ta urinprøver i 2årstid for å vise deg at han er nykter!!

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Du kan risikere å få valget, enten flytte fra han, eller bv tar over ungene , så kom deg unna.

[Anonym bruker]

Stakkars deg... Det lureste er å holde seg helt unna en periode dere blir enige om lengden på. Hvis det har vært et helvete for han å holde seg unna narkotika i 11 mnd, er han tydelig mer opptatt av rus enn av livet deres og at dere snart skal få et barn til. Sånn kan avhengighetens verden være, dessverre.

Det var sikkert ikke så lurt å slutte uten hjelp da de ble tatt på den festen, han trenger langvarig behandling.

[Anonym bruker]

HI her

Takker for svar! Med 5 dager til termin føler jeg meg "bundet på hender og føtter" med tanke på handling. Selvfølgelig er det vemmelig å tenke på en rapport til barnevernet, men om jeg skal bli innkalt til samtale med dem, så skal jeg nok greie å komme meg gjennom denne. Om det blir stilt krav til han eller barnet/barna, så må selvfølgelig han flytte ut.

 

Jeg ble også forhørt av politiet i går, og i følge dem er dette et velkjent problem rundt i det ganske land. At den ene parten blir ført bak lyset, og at partydop blir benyttet av lang flere enn man skulle tro. Han ene var veldig ok å snakke med - han var småbarnspappa selv! Han sa jo at det selvfølgelig var opp til meg, men at det var viktig med handling og hjelp i fra eksterne for å komme ut av dette, og at det også var viktig med støtte og forståelse! Noe jeg sliter litt med, for jeg føler meg så sinnsykt sviktet!

 

Siden det ikke ble så mye søvn i natt og jeg er rimelig sliten, skal jeg prøve å legge meg og få meg litt søvn. Hverdagen er den samme i morgen, men mulig jeg greier å fatte noen beslutninger når jeg er mer uthvilt.

[Anonym bruker]

nå må du skjerpe deg! slutt å prate om ting du ikke har peiling på! det er ikke så lett å ta ett barn ut av hjemmet.

 

hilsen b.v ped

[Anonym bruker]

Har vært borti slike situasjoner gjennom jobben min. Vil anbefale deg å støtte han samtidig som du setter krav. Følg han til legen (eller la moren hans gjøre det). Be om at han får fast oppfølging av rusmiddelkonsulent og avtal prøvetaking hos fastlege hver uke. Ser han allerede har vært til lege, men vil påpeke at det å avtale ukentlig prøvetaking nok er det viktigste tiltaket dere kan gjøre.

 

Dersom han aksepterer dette ville jeg ikke kaste han ut, men støttet han i den vanskelige prosessen han skal gjennom. Det beste for barna deres er at dere sammen kommer gjennom dette.

 

Lykke til!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kan ikke si annet enn at barnevernet har veldig ulik praksis fra kommune til kommune når det gjleder ulike tiltak de setter i verk. Noen steder er de hissige på å dra barna ut av hjemmet, andre kommuner er de mer intresserte i tiltak i hjemmet.

[Anonym bruker]

tull, barna blir IKKE fjernet pga en far som snuser litt på nark, spes ikke når mor er 100% og det ikke foregår i hjemmet og far ikke viser dette for barna, men det kan bli oppfølgingssamtaler og uanmeldte besøk i hjemmet osv. men ikke noen sjans for at mor mister barna nei, slutt å skrem.

 

hilsen bv.ansatt

[Anonym bruker]

Dette er jo en del år siden, men når jeg var liten var det rassia hos oss.

Første gang var ikke min far hjemme, og det ble såklart ikke funnet noe. Mamma er sterkt imot narkotika, og ante ikke hva min far bedrev med bak hennes rygg.

Han nektet jo såklart på alt hun spurte om, han var på reisejobb når de var der første gang.

 

Det gikk vel 6 mnd'er eller noe, hvor det igjen var stor rassia. (razzia skrives det kanskje?)

Da hadde de hatt spanere på min far.

Jeg, mamma og mormor'en min skulle ned på juleforestilling. (jeg var med i skuespill)

På vei til skolen så merket mamma at det var en del politibiler parkert litt her og litt der. Rett før vi ankom skolen ble vi stoppet, de ville vite hvem som satt i bilen.

Mamma fikk da vite at det var til oss de skulle, så hun ble med i politibilen hjem og min mormor var med meg på forestillingen.

 

Den gang da var det den største narkotikasaken de hadde hatt i landet, det var smørt utover alle nyhetskanaler/aviser.

De var 16 stk som ble tatt, 19 "narkobarn" satt igjen uten fedrene sine. "koselig".

 

Uansett, BV hadde vel en samtale med mamma men aldri noe mer enn det. Så jeg tror neppe BV fjerner barna i denne saken her,.

[Anonym bruker]

Barnevernet tar ikke barna på grunnlag av at far er observert når han kjøpte kokain!

 

Jeg kjenner en familie der det ene barnet 2!!! ganger nå mulig har blitt antastet fordi moren har dårlig dømmekraft. Hun bodde sammen med han som nå er arrestert i Gambia. Det er null oppdragelse der, ikke rene klær osv osv. Barnevernet er involvert, men tar ikke barna, og ga opp et tidligere forsøk på å ta de pga mangel på bevis. Den situasjonen er MYE værre for barna enn denne er.

 

Ellers er jeg litt enig i de over her som mener HI kan støtte, men stille krav. Du er jo i en ekstremt sårbar situasjon så nærme fødsel. Avgjørelsen kan vente et par måneder uten at det skader noen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Huff stakkars deg !

Jeg prøver å sette meg inn i din situasjon, er også gravid, har en på 4 år, veletablert, voksen etc. - og ja det kunne vært oss.

 

Tross sviket, som selvfølgelig er forferdelig, så er det iallefall bra at han innrømmer det og "legger seg flat".

 

Jeg ble sveket av eks, han jeg har førstefødte som snart er voksen med.

Han svek meg på verste måte og her også var politi og barnevern innblandet, barnevern en kort sjekk, så ikke vær redd for følger her...

Det som var verst var at han ikke var ydmyk i situasjonen, han bagateliserte og ga meg ingen støtte selv om det han gjorde var et stort svik mot hans lille familie, og det rundt fødselen, da man er mest sårbar.

Ja akkurat som hos deg, jeg skjønner på en måte hvordan du har det.

 

Hva hadde jeg gjort om dette skjedde i dag, med den mannen jeg er sammen med nå ? jeg hadde nok gitt han en sjanse til.

Han første burde jeg ikke gitt noen sjanse, men det er en annen historie.

Mao. det kommer an på hvordan mannen er utenom det som er skjedd.

 

Hvordan er mannen din ellers ? Er han en bra mann for deg på andre måter og dette er "det eneste negative", tenker ikke på småting da, elsker du han inderlig og virkelig ønsker å leve livet videre med han? - så bør du kanskje gi han en sjanse til.

Det å flytte ut osv. vil jo være like belastende for deg, og det blir feil hvis det er for å vise at grensen er nådd for deg. La han skjønne det på andre måter, det er selvfølgelig viktig at du ikke mister selvrespekten og at han har respekt for deg, men det høres det ut som han har.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til, håper alt ordner seg for dere. Klem

 

 

 

[Anonym bruker]

Føler så utrolig med deg - vær sterk og stå på krava!

 

Vær klar over at kokain (i lihet med amfetamin og ecstacy) er stoffer som går fort ut av kroppen. Du kan ta det på fredag å ha rene prøver på mandag...sett deg inn i ulike måter å teste på (blodprøver og urinprøver), og hvordan de virker.

 

En annen ting - kokain er ikke billig....ville bedt om fullt innsyn i økonomien i tillegg så det ikke er stor kredittkortgjeld eller lignende i bildet...snakker av erfaring her dessverre...

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok fått sjokk også, men klarer ikke se for meg hva jeg hadde gjort. Syns det er en urovekkende tanke at mine barn skal få omsorg av én som var high på kokain for noen få dager siden, enda verre nå du står rett foran fødsel.

 

Har du en mor, søster eller nær vennine du kan be å hjelpe til? Jeg tror at mannen din får mer enn nok med seg selv snart, avrusing er en påkjenning.

[Anonym bruker]

Jeg har SELV vært i samme situasjon, men da var det ikke barn i bildet. Mannen min dreiv med dop rett før jeg møtte han, han bodde på institutt for å slutte med narkotikaen, ble nykter og stabil, alt gikk på skinner og i kjempe positiv retning! 7 år etter han hadde vært på innlagt for behandling, ble jeg gravid, og da jeg kun var 3 måneder på vei, da fant jeg amfetamin i huset vårt!!!! Jeg ble så ufattelig rasende og såra. han gikk såklart på huggu og værra ut. Men jeg burde kanksje skjønt det. En gang ute i det, alltid ute i det!! Desverre sant i de fleste situasjoner..

[Anonym bruker]

jeg føler med deg, ikke lett situasjon du sitter i...

 

men du bør støtte ham opp, la han ta jevnlige tisseprøver hos fastlegen og få felles økonomi. da blir det svært vanskelig for han å gå bak ryggen på deg.

men elsker du ham, støtter du ham :-)

 

har en venninne som har hatt store problemer med sin mann vedr narkotika. livet er ikke så firkantet, kanskje du kan lære deg selv å se litt gjennom for at dere som familie kan fortsette slik dere har det. Og støtt ham. kanskje dere også kan gå til parterapi, kan hjelpe på tillitten din til ham.

 

men lykke til videre, jeg føler med deg!