Snikksnakk på jobb.. -Litt langt og rotete.

[Anonym bruker]

Jeg begynte i ny jobb for 2år siden. Vikariat.

Jeg fikk veldig god kjemi med den ene mannlige kolleagen min. I hovedsak ikke på "den måten", men vi snakket utrolig godt sammen, tullet og fjaset. Jeg var ikke interessert i han utover det- og jeg visste at han hadde samboer. Men etter en stund, så fortalte han at han hadde følelser for meg. Jeg var sjarmert av han, synes han var kjekk, morsom og alt det- men som sagt, ikke noe mer ut over det. Det var jeg også klar på ovenfor han.

Jeg jobbet der i 6mnd, før jeg ble tilbud et nytt vikariat på en annen avdeling i samme firma.

Vi hadde litt kontakt, men ikke mer enn litt sms'er med oppdatteringer (typen: hvordan går det? tørprat). Fortsatt viste han interesse, og jeg forklarte igjen at jeg ikke var interessert. (ja, han hadde fortsatt samboer).

 

Han tok ikke et nei for et nei, og var på nippet til å forlate samboeren. Han fortalte henne hvertfall at han var usikker på følelsene sine ovenfor henne. Som igjen førte til et helvete på hjemmebane for hans del. Og han ble sykemeldt i3mnd.

Jeg følte (og vet vel innerst inne) at det må ha hatt noe med meg og gjøre. At hans følelser ovenfor meg fikk utover hans følelser ovenfor henne.

Anyway, vi kuttet kontakten helt, og har ikke pratet sammen siden i vår.

 

Så ble det lyst ut en fast stilling på den avdelingen. Jeg var mye frem og tilbake på om jeg skulle søke- pga han. Men den jobben er en god mulighet, og jeg trenger den, for å klatre på stigen videre. Jeg følte ikke at jeg hadde noe uoppgjort med han, og jeg har hele veien hatt god kontakt med sjefen på avdelingen, og de andre jeg jobbet med.

 

Jeg fikk jobben, og begynte nå 1januar.

Jeg var veldig nervøs i forkant av første jobbdag, ift han. Men det gikk veldig greit, og det var hverken pinlig eller ekkelt. Jeg behandler han som alle andre på kontoret, er like hyggelig, og omvendt. Mao null problem!

 

Men, så pratet jeg med en kollega i lunshen idag. Han lurte på om jeg synes det gikk greit å jobbe med X igjen. Og slik fikk jeg også vite at han hadde hatt full åpenhet på avdelingen om at grunnen til at han var sykemeldt i vår, var pga han hadde forelsket seg i meg, og lagt ut i det vide og brede. Jeg hadde ingen anelse om at det var noe folk visste!!

Nå føler jeg uansett at dette ble utrolig ubehagelig, og paraonoid som jeg er, tror jeg at dette blir tisket og visket om i alle kroker.

Føler bare at det er utrolig ekkelt!

Og ja; han er fortsatt sammen med samboeren.

 

Før noen skyter på meg, så må jeg nok engang understreke at jeg hele veien har vært klar på at jeg ikke var interessert i noe mer enn å være kollega med han, og at jeg aldri har kysset han eller noe lignende.

Med hånden på hjertet: har jeg gjort noe galt? Føles ikke slik. Men vet jo hvordan snakk kan utvikle seg. Føler også at jeg ble utlevert, da han tydeligvis har vært helt åpen mot alle om hans følelser for meg..

[Anonym bruker]

Begynner fornavnet hans på V?

[Anonym bruker]

Du har ikke gjort noe galt, og kan holde hodet hevet. Hadde jeg vært han hadde jeg dødd av skam, men det er ikke noe du kan laste for.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du har gort noe galt her. Du gav han beskjed om at du ikke var interessert. Her er det han som har ansvaret siden han tross alt hadde og fremdeles har samboer.

 

Viss han hadde så enormt sterke følelser for deg så burde han heller ha forlatt samboeren sin og "tatt det der i fra". Når han blir sykemeldt pga av sin sterke forelskelse ovenfor deg så syns jeg at han burde ha vært mann nok til og forlate sin samboer, det er jo tydelig at det er deg han vil ha og at han hadde dumpet dama si på flekken om du hadde interessert i ham. For sin samboers skyld så burde han faktisk gått i fra henne.

 

Syns at du har optred riktig her, Det at han har flyd rundt og fortalt alt om sin interesse for deg er hans problem og du hadde vel neppe fått jobben om han hadde stilt deg i et dårlig lys??

[Anonym bruker]

Uff, for en dum situasjon! Heldigvis er du ikke skyld i noenting av det, så du må bare fortsette å gå med hevet hode. Du må gjerne konfrontere han fyren, mer enn gjerne foran noen andre, når det kommer til at han har fortalt alle om dette. Si at du synes det var unødvendig og at du ikke hadde del i saken i det hele tatt.

Etterpå nevner du ikke saken igjen og bare go about your business. Det blir tidsnok oppdaget at du faktisk har rett, at du har ære og at du er til å stole på. Jeg tror at du har alt å vinne på denne saken på sikt, men skjønner at det er kjipt nå.

Lykke til videre i jobben:) Ha minst mulig med denne fyren å gjøre. (Tipper han forsvinner ut av bedriften innen et år uansett. Det vil bli for stor belastning for både han og forholde hans om han blir. Og det skal du i så fall ikke bry deg om i det hele tatt.)

[Anonym bruker]

HI her:

 

Takk for gode svar. Jeg ble bare så lei meg når jeg fikk vite at det var noe folk visste. Jeg håpet at jeg kunne begynne som vanlig, og ble så lettet over at ting gikk bra med han første dag. Skuldrene sant 10 cm da det var normalt hilsing og oppførsel. Var akkurat som om ingenting hadde skjedd- akkurat slik jeg håpet.

 

Han er, som jeg skrev i hovedinnlegget, en type jeg kunne fallt for. Vi hadde veldig god kjemi, snakket godt sammen og lik humor. Men han hadde samboer. Det "verste" med det hele, er at samboeren også vet om det, men hun klamrer seg til han for en hver pris (ingen barn i bildet). Og han sa til meg, at han kom til å velge å være hos henne (hvis jeg ikke ville noe mer) fordi han ikke ville leve alene- og at det var bedre å bo med henne enn å ikke bo med noen i det hele tatt. Feigt.

 

Som du over nevner, jeg hadde ikke fått denne jobben om navnet mitt var skrevet i rødt. Jeg vet at skjefen min vet om det, selvom han hverken har nevnt noe eller gitt uttrykk for å vite noe.

Jeg er bare skuffet over å ha blitt utlevert, høyst ufrivelig- og er redd for at noen tror at det er JEG som er problemet.

 

Gruer meg til i morgen. Kommer sikkert til å tenke over hvor mye jeg ser, og prater meg han- i frykt for rykter.

Skal jeg si noe til han? Eller skal jeg fortsette hverdagen som om ingenting har skjedd?

[Anonym bruker]

Ja, enig med deg 21:07.

Det jeg synes er ekkelt, er at jeg ikke vet hvordan ting har utartet seg, eller hvordan han la frem saken den gangen? Kjedelig om det nå har blitt jeg som er drittkjerringen.

Enda verre: håper inderlig ikke at samboeren vet at jeg har begynt tilbake!!!!!

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Tipper at samboeren hans kommer til og be han om og velge; henne eller jobben. Jeg hadde aldri akseptert at mannen min skulle jobbe sammen med en dame han innerst inne var stormende forelsket i ( men jeg hadde nok dumpet fyren når jeg skjønnte at han var sammen med meg bare fordet at han ikke ville være alene), Denne fyren virker utrolig feig! Stakkars dama hans, fatter ikke at hun gidder...Tenk og vite at din samboer er sykemeldt pga av at han er håpløst forelsket i en annen kvinne..Så nedvergende..

[Anonym bruker]

Begynner navnet hans på V??

[Anonym bruker]

Navnet hans begynner ikke på V, nei.

Bør jeg si heldigvis?

 

HI