Når stebror ikke unner lillesøster en eneste ting..

[Anonym bruker]

Er det noen som har råd til hva man skal gjøre/kan gjøre?

Jeg har et bonusbarn som har veldig vanskelig for å unne lillesøstra si ,på 5 år,en smule.Lager han en snøhule så skal hun ikke nærme seg der for den har han strevd med å lage.Har han en pakke kjeks,så skal hun ikke få for den er bare hans.Bonus sønnen er 11 år.Dette syntes jeg er veldig vanskelig å forholde seg til å vet ikke helt hvordan vi skal ta fatt i dette.Er det vanlig dette? Vi har slitt litt med litt sjalu her i heimen.Men prøver å gjøre det beste vi kan!Ting som hun gjør -som han også vil.Feks så kom hun ned med en kjole på seg som hun hadde tatt på seg på rommet.Hun elsker å kle seg ut/bytte tøy. Da ville han også ha den muligheten til å ta på seg shorts når han ville.

Det sa far butt nei til å forklarte tydelig hvorfor.

Er det noen andre her som har litt erfaring?

[Anonym bruker]

Vi har to felles barn, hans særkullsbarn er store nå, og er på vei ut i voksenlivet.

Jeg oppdrar mine barn med at ALLE MÅ VÆRE MED ALLE, alle må dele, alle må leke med alle, det er ikke lov å holde noe utenfor.

Noen av disse utsagnene har de fra meg, og noen i barnehagen, og det er tydelig at barnehagen har helt lik filosofi.

 

Han er 11 år snakk med gutten, det er helt klart uakseptabelt at han holder på sånn. Spør han rett ut hvorfor hun ikke kan få leke litt med snøtunnellen hans, si til han at det er smålig slik han holder på, faren må fortelle han at han forventer bedre av han.

Når mine barn skal holde den andre utenfor sier jeg klart i fra, om du ikke har tenkt å dele med oss andre, trenger du ikke være med oss, da kan du gå ut på gangen å sette deg. Jeg spør også hva de hadde følt om sånt ble gjort mot dem, jeg spør hvordan de tror den andre føler når den blir holdt utenfor. Og spør om de har lyst at den andre skal bli lei seg.

Så forteller jeg videre at MAMMA liker at de leker sammen, MAMMA liker når vi er snille med hverandre. Ungene mine er små, langt fra 11 år, men jeg snakker jo med dem, og snakker om hvilke foreventninger jeg har til dem.

 

 

Gutten er 11 år, han bør kunne svare for seg, hvorfor han er sånn, han bør få forklart hvordan det føles for lillesøstra hans, han bør ikke få slippe unna med det. Han bør jo kunne ha noe for seg selv, jeg sier ikke det, men det man har for seg selv bør være unntaket og ikke regelen.

[Anonym bruker]

Kanskje dere skal ta et lite fugleperspektiv og se hva det er gutten mangler, siden han krampeholder i de få privilegiene han har/ de ting han har makt over?

 

Hva med å prøve et eksperiment: la FAR egne seg til gutten 30 minutter hver dag. Ikke noe storslagent, bare tilby en halv time eksklusiv pappatid. Det er omtrent så lang tid som det tar å spille et parti sjakk eller to. Eller ha han med ut og reparere noe. Det må være noe som er for vanskelig eller utilgjengelig til at femåringen kan delta. La han være akkurat så eksklusiv som han prøver å gjøre seg.

 

Jeg tipper at dersom pappa gjør dette med liv og lyst hver eneste dag i tre uker, vil dere allerede se forskjell. Og den ene halvtimen er bare 11-åringens, mans hele resten av døgnet må han dele med søsteren eller la henne slippe forrest i køesn (som det jo ofte er med småsøsken)

 

NB: dette skal ikke være leksehjelp eller noe annet med nytteformål, det skal være ekte samvær. etter hvert vil han kanskje gå med på at det går an å ha denne voksentida med bare deg, at du tar et slag sjakk når pappa er ute eller opptatt, men at dere i den tida ikke lar dere forstyrre av lillesøster.

 

Prøv det - det vil uansett ikke skade noen!

[Anonym bruker]

Takk for et greit svar

[Anonym bruker]

Beklager,men det hjelper ikke.. Tror det bunner i at han vil så gjerne også være liten av og til.Han vil også bli dradd med akebrett,han vil også bytte klær når det passer han, å han vil også ha en liten bamse hvis hun får.

Dette er tydeligvis noe som ikke forsvinner over dagen.Dette er noe vi må jobbe med å kan ikke gjøre noe annet enn å minne han på det at han er 11 å hun er 4.Å hvis han vil bli behandlet som en 4 åring så kan han det,men da gjelder det også å legge seg kl 7 :/ Så da blir det liksom ikke så populært lenger..

[Anonym bruker]

Nå kjenner jeg at jeg blir litt forbanna på vegne av 11-åringen. Min eldste er 12, og har småsøsken som han både må ta hensyn til, passe og være snill med. Men han trenger også omsorg. Hvorfor skal ikke den som er stor få være liten av og til? Og hvorfor må det ha en slagside som "da må du legge deg tidlig!" osv? Kan dere ikke være litt rause?

 

Forresten tror jeg ikke på det du sier om at det "ikke hjelper" . For jeg tror ikke det har vært prøvd. Barn som opplever at andre er rause, har lettere for å være det selv, og dine eksempler viser bare hvor rigide dere er, og hvor opptatt mannen din er av at sønnen skal være "stor gutt".

 

Hvorfor pokker kan han ikke hygge seg med å bytte tøy og kle seg ut? De to barna kunne jo more seg SAMMEN, det gjør mine på tross av stor aldersspredning. Blir han kald i shortsen er han jo stor nok til å bytte tilbake!!

[Anonym bruker]

Dette gidder jeg virkelig ikke svare på engeng Å det er ikke fordi at jeg ikke vet hva jeg skal si,det er fordi at dette blir for dumt! Lykke til du! Du har vel gjerne 12 åringen i sengen om natten også du?

[Anonym bruker]

Å hvordan våger du å uttale deg om hvordan vi har det hjemme? Av og til så får han også være liten faktisk! Men på enkelte områder må man bare sette ned foten!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg svarte deg lenger opp, med at han må læres empati. Jeg lurte også på hvorfor han ikke kunne få bytte klær, å kle seg ut etc. Ser ikke helt problemet med det.

I tillegg til dette med empati, så fokuserer vi mye på frihet her hjemme. Ungene våre er egentlig temmelig fri til å gjøre som de vil. Om de ønsker å kle seg ut så får de det, ønsker de å gå nakne så får de gå nakne, (kanskje ikke 11 år, men, men) Ønsker de å bade får de bade. Så lenge det er ting vi har kapasitet til å gjøre er det ikke noe i veien for at ungene kan gjøre det. Er ikke kjempe tilhenger av mye roting som jeg må rydde oppi, samme med grising og søling, men ungene får leke det de vil.

 

 

[Anonym bruker]

Glemte å si at når stesønnen min hadde problemer og var i en veldig krevende periode, i den alderen der din stesønn er nå, forsøkte vi også å øke alenetid og kvalitetstid med far.

Vi opplevde at resultatet var at mye, vil ha mer. Dette hovedsaklig på bekostning av sin helsøster som endte opp med å ikke få noenting. Han bad og ropte høyt om mer tid med far, og mye tid gikk med til dette. Det funket ikke, og han møtte seg selv litt i døra da jeg spurte han om hvordan han ville ha reagert om det heller var "anne" og faren som alltid skulle stikke avgårde å gjøre ting, og han være igjen hjemme med meg.

Hos oss funket det ikke med voldsom alenetid, der det ble uttalt at det dreide seg om alenetid. Vi kune snike inn litt alenetid med far, men måtte ikke si det høyt, da funket det bedre. Var akkurat som han følte han manglet noe, da det ble snakk om at han skulle få mer av det.

Søstra krevde ikke slik alenetid, og det var heller ikke så fryktelig med tid igjen til at hun skulle få det, og han ble dritsur om søstra fikk det.

Så ikke bare dere som har dårlige erfaringer med det.

 

Funker mye bedre på å gjøre ting som en familie, og la alenetiden komme naturlig innimellom.

[Anonym bruker]

Jeg våger på bakgrunn av de verdiene du flagger i noen av innleggene dine. Når du straks sier "det hjelper ikke" skjønner jeg jo at det ikke har vært prøvd. Og når mannen din "med en gang sa klart ifra" at gutten ikke fikk kle seg ut, så syns jeg det viser hele personligheten. Typisk visse mannfolk.

 

Nei, 12-åringen min er ikke i senga mi - tvert imot har han utviklet seg til å bli en ressurs for sine småsøsken, som digger han og vil ha han hos dem hele tida, så akkurat nå sover han sammen med lillebroren! For det blir han stadig invitert til!

 

En suksesshistorie, om du må vite det, fordi jeg ikke ser noen grunn til å "sette foten ned" på uviktige bagateller som de eksemplene du nevner. Dere er kjipe og urettferdige mot ungen, men enter at han ut av det blå skal bli raus og rettferdig.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hva som er galt med at 11 åringen skal få kle seg ut bare fordi han er 11 og søsteren er 4 eller 5 (du har skrevet begge deler).

Skjønner heller ikke problemet med at han skal få en bamse eller en bil eller noe annet når søsteren gjør det. Kanskje spesielt hvis han er med og søsteren får ny bamse på shopping og han sitter uten noe som helst...

 

Det at han gjerne vil være liten skjønner jeg. Jeg har flere ganger sagt at jeg skulle ønske jeg var barn igjen og slippe mye av voksenlivet. Har en datter på 10 år som også ønsker at hun var liten. Da kan jeg bare bekreftende svaer at det skulle jeg også, men vi må bare godta at vi er den alderen vi er og finne noe fint ved den også.

 

At han vil bli dratt på akebrett er kanskje litt drøyt i og med at han kanskje er litt tung, men jeg ser heller ikke noen grunn til at en unge på 4.5 år skal bli dratt på akebrett. Det gjør ikke engang 3 åringen her. Såpass klarer de selv.

 

Ikke vondt ment, men det virker som du lager en askepott-tilværelse her, der datteren din får alle goder, stesønnen ingen. Det virker som du synes det er egoisme å ønske litt goder til han som han hele tiden ser søsteren får. Hvis dette stemmer ser jeg at han tviholder på det han faktisk får slik du beskriver i hovedinnlegget.

 

Dersom datteren min får en pakke kjeks av faren vet hun reglene: Del eller legg det vekk og spis det senere etter at søsknene har lagt seg. Litt eieforhold skal de ha. Det samme gjelder de minste, men de får jo ikke uten at de andre får om det ikke er noe spesielt som klær de trenger osv. Da får kun den som trenger det.

[Anonym bruker]

Vet ikke helt om dette trenger å være så komplisert jeg... Min erfaring er at enkelte barn liker dårlig å dele ting, godterier etc, og det trenger ikke ha noe med at de blir forfordelt på noen måte. I min oppvekst var det min søster som fikk de fleste goder inkludert oppmerksomhet, og det var også hun som var minst flink til å dele, låne bort ting osv, og fortsatt den dag i dag har hun et "tettere" forhold til eiendeler og goder enn hva jeg har. Jeg tror mennesket er egoistisk av natur, i større og mindre grad, og at foreldrene må hjelpe barnet å begrense denne egoismen.

Jeg har 3 barn, 10, 6 og 1 år, og klart de to eldste kan få være små de og men...det er nå begrensninger på dette og da! Kos og oppmerksomhet og hjelp skal de få, men de kan ikke ned på nivået til en 3-åring heller, og jeg synes ikke det er NOE galt i å si at: men du er jo så stor, så du trenger jo ikke gjøre som lillebror/lillesøster, og så evt gi en klem. Hvorfor skal man oppmuntre at de skal oppføre seg 5-6-7 år yngre enn de er?

Og...jeg skjønner ikke at fordi om et barn ikke vil dele, eller det blir sjalu, eller det vil oppføre seg "yngre" enn det er, så trenger det vel ikke nødvendvis være noe fryktelig feil eller alvorlige mangler her? Dette kan være normal barneoppførsel, og jeg mener det bør irettesettes og veiledes, ikke føre til masse ekstra "goder" fordi barnet sannsynligvis mangler noe. Det er ikke alltid det trenger å mangle noe for å ikke vil dele med andre.

[Anonym bruker]

Stebror? Er de ikke søsken?

Behovet for trygghet og forståelse blir ikke borte med alderen. Alle barn er forskjellige individ. Noen liker faktisk å være med å kle seg ut som 11-åring, hvorfor ikke la han? Skal han være "mann"?

 

Og hvorfor skal ikke 12-åring en gang i blant få ligge i deres seng?

 

Vel, jeg skal gå å legg meg ved siden av min12-åring,som syns det er supert å få ligge sammen med meg når søster og bonusfar er bort. Det er et privilegium han har, og han koser seg. Hvorfor ta fra han den tryggheten?

 

Det er ikke lenge før han har fløyet ut av redet, og med seg på turen har han en platform som er bygd på trygghet og forståelse for hans identitet og person.

 

Sett pris på de positive siden til hvert enkelt barn og la de få vær individuelle. De er spesielle på hver sin måte..... Uansett alder!!!

 

 

[Anonym bruker]

Huff, hvor gammel er stemor/mor her da?

Jeg "leser" deg dessverre som litt umoden. Med bl a din rettskrivning og ditt fokus virker du som om du enten er ganske ung, eller noe ressurssvak.

Muligens er ikke du helt klar for livet som mor og stemor - det er nemlig ganske utfordrende, og at unger er i konkurranseforhold med hverandre er noe man må forholde seg aldeles voksent overfor.

Det betyr i korte trekk at du ikke må drive og forfordele ditt eget barn framfor bonusbarnet, at du må være mer nøytral enn kong Salomo, og at du må se på det store bildet mer enn hva du gjør nå.

Nå har du plassert et problem som "barnets eget problem" eller som en skavank på barnet, i stedet for en litt moden variant med å se på hva det er i samspillet som gjør at dere fortsatt sliter med sjalusi.

[Anonym bruker]

Syns det virker som dere gjør så godt dere kan jeg. 11 åringen deres må bare lære seg at han ikke alltid kan få gjøre som han vil. hvis dere "duller" (lar han få oppføre seg som et bitte lite barn) så gjør dere han en bjørnetjeneste. Barn må lære seg at noen er mindre enn de og det må de ta hensyn til. Sånn er det ute i resten av verden også enten det er i barnehage eller skole. Han må tåle at lillesøster av og til får eller gjør ting som ikke han kan få lov til. Samme som han er stor gutt å kan gjøre ting hun ikke kan ( være oppe lengre, kjøre store karuseller osv osv). Dette kan sikkert i noen tilfeller føles litt urettferdig for han.. Men unnskyld meg men sånn er livet! Dette betyr ikke at dere aldri skal la han få være litt barnslig eller noe. Men lar dere han få styre på slik han gjør så tror jeg ikke det blir noe bedre for noen parter. Det å bli storunge er på godt å vondt for alle barn og mange ting vil føles urettferdig.Om ikke lenge kommer lillesøstra hans og klage på at storebror får være oppe lengre eller se på andre tv programmer enn hun.. Da vil sjalusien gå den andre veien. Dette betyr vell ikke at hun da skal få gjøre som hun vil? Nei stå på slik dere gjør dere og være bestemte. barn må tåle at det er flere barn i huset og at barna ikke alltid kan bli behandlet helt likt rett og slett fordi de er i forskjellige aldre..

[Anonym bruker]

Problemet er ikke at storebroren unner søstra så lite.

Problemet er vel mer at stemora unner gutten så lite.

[Anonym bruker]

Er vel faren som unner han lite, om han ikke unner han å kle seg ut å skifte til shorts.

Ikke rart at stemor som er uerfaren forelder påvirker av sin manns holdninger? Hun tror jo sikkert at faren kan best her, han har jo tross alt vært forelder i 11 år. Eller?

[Anonym bruker]

Kanskje det også ja. Syns i alle fall synd på gutten. Alle er knipne og kjipe, og så forventer de at han som et trylleslag skal bli generøs og romslig.