Hjelp, jeg er gravid igjen...

[Anonym bruker]

Ikke akkurat planlagt, og vet ikke hvordan jeg skal fortelle mannen min det en gang. Vi har et barn på 8 mnd og har ikke akkurat planlagt nr 2 enda. Det føles som jeg har ramlet ned fra månen... Hvordan sier jeg det? Jeg vet ikke hvor langt jeg er på vei, for har ikke fått mensen tilbake enda. Og jeg som har hatt noen flasker vin bak meg i julen og spist alskens mulig av spekemat etc. Uff, hvordan er det mulig å være så uforberedt på at det kan skje? Så får jeg så dårlig samvittighet for at man kan være så "uaktsom" og bli så overrasket når jeg vet hvor mange som sliter lenge med å få det til... Uæhh...

[Frøken Tredjegangs]

Hei!

 

Forstår situasjonen din, har vært der selv! Men først av alt: fortell mannen din!! Så ordner dere dette sammen, du og han! Ingen her inne på Barnimagen kan fortelle deg hva du skal gjøre. Og du er jo ikke uaktsom, dette er jo mannen din og dere er jo allerede en familie! Heldigvis for deg at du ikke trenger å slite med å bli gravid..

 

Nei, fortell mannen din - så kan dere kontakte lege for å finne ut hvor langt du er på vei.

 

Ha en så fin kveld du kan! Du skal se at alt ordner seg, det gjør som regel det.. :-)

[Anonym bruker]

Åh, gratulerer!

 

Det går nok bra. Bare si det til mannen din du så kjennes det nok bedre etterpå.

Hvilke symptomer har du da? Siden mensen ikke er borte på en måte.

[Anonym bruker]

Jeg har to tette, og det har gått utrolig fint. Skjønner det kom som et sjokk, men dere har utrolig mye å glede dere til. Mine leker utrolig fint nå og har et veldig nært forhold, de er 1,5 og 2,5 år. Helt ubeskrivelig flott å se søskenkjærligheten. Jeg er helt sikker på at de får det fryktlig morro opp igjennom disse guttene mine:-)

 

Dessuten er du midt i babytiden nå og det å få nummer 2 er mye lettere enn nummer en. Klart det blir slitsomt til tider, men mest sannsynlig helt overkommelig!

 

Lykke til! Håper mannen din tar nyheten fint:-)

[Anonym bruker]

Først av alt: Gratulerer!!! Dette kommer du til å takle helt fint- og mannen din også - nå det bare får sunket litt inn.

 

Her skjedde det på akkurat samme måten som hos dere. Plutselig gravid, uplanlagt, "altfor fort" etter fødsel, og med både alkohol og anti-gravid-mat inntatt. Men sånt skjer. VELDIG mange graviditeter er uplanlagt, og de aller, aller fleste både spiser og drikker ting som er på "fy-lista" for gravide før de finner ut at de er gravide. Og det går som regel HELT fint. Slapp av og prøv å kjenne på følelsene dine og prøv å bli vant til at du faktisk har et barn i magen igjen. Gi deg selv litt tid til å "sørge" (hvis du trenger det?) over at dette skjedde så fort og uplanlagt - men bruk samtidig energien og overskuddet (så lenge det varer) på å forberede deg på at det snart kommer en til.

Mannen din kommer nok til å forstå - dere var da to om dette!? ;-)

Og storebror/storesøster er så liten når nr 2 blir født, at han/hun ikke vil huske at han/hun noengang har vært alene. De vil få masse, masse glede av hverandre!!!

 

Jeg skal innrømme at det tok meg endeeel dager å fordøye nyheten da jeg satt der med graviditetstesten selv (det blir godt under halvannet år mellom våre), men nå når den verste uroen og frykten og panikken og alle "negative" tanker har lagt seg, så innser jeg at dette kommer til å gå så fint atte.. ;-)

 

Lykke til med svangerskapet!

[Anonym bruker]

Trøst deg med min historie - jeg ble gravid igjen da tvillingene var 4 mnd gamle. De er nå snart året, og vi får straks nr tre Så slapp av! Det kommer nok til å gå bra!

[Anonym bruker]

Takk skal dere ha for supre oppmuntringer:) Jeg sitter og tripper og venter på at mannen min skal komme hjem fra jobb, vet at det blir bedre med en gang jeg får fortalt det... Raser bare masse tanker gjennom hodet, med den dunkende; "jeg er gravid, jeg er gravid, jeg er gravid, jeg er gravid" farende gjennom hodet hele tiden.

 

Har egentlig ingen tegn fysisk på å være gravid, men ble veldig dårlig etter julebord og etter nyttårsaften da jeg hadde drukket vin og så slo det meg at jeg burde ta en graviditetstest bare for å sjekke, selv om jeg var overbevist om at den var negativ. (Skal sies at jeg gikk på minipiller, men sluttet for å begynne med p-ring igjen nå etter jeg var helt ferdig med amming, men der var jeg for sent ute ja...) Jeg får tenke positivt, at vi faktisk, hvis alt går bra skal ha en liten en igjen snart, og at det er det mest fantastiske vi opplever i livet Men jeg er fremdeles veldig fortumlet, det må jeg innrømme...