Anonym bruker Skrevet 5. januar 2011 #1 Skrevet 5. januar 2011 Synes det var en så fantastisk opplevelse sist. Visst gjorde det vondt men jeg kom fint i fra det. Hadde maserier hvert 7 min i en uke på forhånd også men allikevel. Det er det mest fantastiske jeg har vært med på! Nesten så jeg blir litt misunnelig når jeg ser høygravide Gleder meg jo til alt som skal skje i mellomtiden også, ultralyden, sparkene og magekosen. Bare så det er sagt..
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2011 #2 Skrevet 5. januar 2011 Å det skjønner jeg. Skulle ønske jeg kunne få en til....En virkelig herlig opplevelse, uten noen sammenligning!!!! Jeg var heldig, fra vannet gikk til hun var ute tok det bare 12 timer. Og det er jo bra for en førstegangsfødende. Kos deg du
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2011 #3 Skrevet 5. januar 2011 så bra å høre noe positivt om fødsel! Jeg har nemlig bare hørt hvor forferdelig jævlig det er, og har gruet meg litt helt siden jeg fant ut at jeg var gravid. er snart ferdig med fjerde måned og merker at jeg kan nok bli ganske så redd når det begynnr å nærme seg. Det til tross for at jeg er en avbalansert og rolig jente fra før av. hvis det er så grusomt som mange beskriver det som, så er det nesten så jeg syns det er et under at man går igjennom det flere ganger frivillig...jeg har jo ikke født før, så vet ikke hva jeg skal vente meg.... skummelt
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2011 #4 Skrevet 5. januar 2011 så bra å høre noe positivt om fødsel! Jeg har nemlig bare hørt hvor forferdelig jævlig det er, og har gruet meg litt helt siden jeg fant ut at jeg var gravid. er snart ferdig med fjerde måned og merker at jeg kan nok bli ganske så redd når det begynnr å nærme seg. Det til tross for at jeg er en avbalansert og rolig jente fra før av. hvis det er så grusomt som mange beskriver det som, så er det nesten så jeg syns det er et under at man går igjennom det flere ganger frivillig...jeg har jo ikke født før, så vet ikke hva jeg skal vente meg.... skummelt
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2011 #5 Skrevet 5. januar 2011 Jeg hadde en laaang, traumatisk og jævlig fødsel som var sekunder fra å ende i hasteks. Likevel gleder jeg meg til å føde igjen om kun noen få måneder. Forstå det den som kan:)
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2011 #6 Skrevet 5. januar 2011 Å føde er rett og slett helt fantastisk, jeg er så takknemlig og glad for at jeg har fått oppleve det tre ganger. Hvis du klarer å slappe av og tenke at kroppen din fikser brasene er jeg sikker på at du også får en kjempefin opplevelse. He he selv om du akkurat mens det står på har mest lyst til å gå hjem ;-)
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2011 #7 Skrevet 5. januar 2011 Tusen takk for at du er en motivatør!! Jeg venter nr. 3 nå. Er 14 uker på vei. Første gangen var grusom, men andre gangen var en myyye bedre opplevelse, til tross for at jeg ikke fikk noe smertelindring. Håper 3. gangen blir like fin opplevelse. Jeg tror det kommer av at man er mye bedre psykisk forberedt på hvilke smerter det er, samt at når barnet er ute, så er alt det vonde bare snudd til en enorm lykkerus. Førstegangsfødende blir ofte overveldet av intesiteten på smertene, og man kjenner ikke gangen i fødselen. Ofte blir man mest redd for det ukjente. Det gjør vondt, men med tanke på hvor mange barn der fødes hvert år, og hvor mange kvinner som er i samme båt til tross for ulik smerteterskel, så kommer det til å gå så bra! Tro meg, når riene er i gang, så er det slutten på svangerskapet, og noen timer i framtiden vil det ligge en lten bylt i armene. Jeg tenkte iallefall sist gang: jippi, det er i gang!!
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2011 #8 Skrevet 5. januar 2011 Min gikk også relativt fort. Sett bort i fra uken med maserier da. Tror jeg hadde ca ti timer med skikkelige rier. Ikke at de endret seg så mye i styrke på slutten. Men kjente at de gjorde mer med kroppen. Vannet mitt mått de ta. Og da gikk det Ca en halv time til Mini var ute. Følte meg så trygg og sikker på meg selv som jeg aldri har gjort før. Hadde ikke annen smertelindring enn badekar som virkelig kan annbefales! Og ikke minst en superflink jordmor som bidro til at jeg følte meg trygg. Til deg over her, så går det sikkert helt fint. Men prøv å slappe av når riene kommer. Kjenne etter hvordan kroppen din jobben og la den gjøre det. Høres sikkert helt teit ut nå men det var ihvertfall det som funket her.. Husker rett før de skulle ta vannet. Da ble jeg litt revet med av alt sammen og kavet meg opp. Den rien var den vondeste. Holdt på å spy. Men fikk heldigvis roet med ned igjen og da gikk det mye bedre. Så Puste og slappe av. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2011 #9 Skrevet 5. januar 2011 Jeg har hatt to fantastiske fødsler og kunne godt født en gang til, hvis ikke det var for svangerskapet man må gjennom først;-) Jeg har nemlig kastet opp masse i begge mine svangerskap... "Problemet" med en fødsel er at man kan ikke prøve det ut på forhånd, bare litt, sånn at man vet hvordan det er. Og ettersom det er noe man aldri har gjort før, så vet man ikke hvordan man takler det. Hvis man da har en helt konkret plan på forhånd, så er det veldig lett å bli skuffet og stresset fordi man ikke kan gjennomføre den planen. Jeg tror det er viktig å sette seg inn i feks hvilke typer smertestillende sykehuset man skal føde på tilbyr og hva man tror man kan tenke seg, men ikke være helt bestemt på det på forhånd. Har man feks bestemt seg for at man skal føde naturlig, for så å finne ut at man ikke klarer det, så er det lett å bli skuffet og at man gjør fødselen vanskeligere for seg selv pga det. Det samme motsatt, hvis man har bestemt seg for epidural og så ikke rekker det, kan smertene virke enda større fordi man får litt panikk fordi man tror man ikke klarer å gjennomføre det uten.
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2011 #10 Skrevet 5. januar 2011 Hi her. Er veldig enig med deg 10:13. Jeg hadde vært på fødselsforberedene kurs og er veldig glad for deg. Følte liksom at jeg hadde en liten ide om hva jeg kunne forvente meg. Og jeg visste hva alternativene var med tanke på smertelindring. Hadde ikke satt noen "krav" til fødestilling eller tenkt så mye på tiden på føden men hadde på forhånd bestemt meg for å i hvertfall prøve uten smertelindrng men når jeg var midt oppi det så var det ikke i tankene mine en gang. Kanskje like greit for jeg hadde 8cm når jeg kom inn så det hadde vel ikke vært tid til noe uansett.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå