gruer meg til dåpen... (samme som på dåp/navnefest)

[Sannellerslik?]

Jeg gruer meg skikkelig til dåpen:( jeg får angst for slike ting, og har faktisk akkurat begynt å gå i terapi for å takle slike situasjoner...

Jeg gruer meg til å gå inn kirken (alle snur seg å ser på deg), og til vi skal gå frem når barnet blir døypt.... men gruer meg aller mest til å gå inn tror jeg.. når vi skal gå frem er det svigerinnen min som skal bære, og da er det så mange som skal frem att de ikke ser på meg...

Jeg kan rett og slett ikke fordra slike ting! Hoff.....

å så får jeg skikkelig dårlig samvittighet ovenfor ungen min fordi jeg gruer meg til dåpen hennes:(

 

Andre som gruer seg? eller som har tips til hvordan jeg skal klare å roe ned litt og heller prøve å glede meg...?

[Mrs. Bouquet]

Har hatt det akkurat likt selv. Ville helst slippe hele dåpen. Lekte med tanken på å drikke meg til mots, men det ville jeg vel ha angret på for resten av livet. Jeg har dessverre ingen tips, annet enn å tenke at det ikke tar så lang tid før dere er ute av kirka. Da er nok det som gjenstår ikke så aller verst.

[Sannellerslik?]

hehe, ja jeg tenkte faktisk tanken selv, men skal selfølgeli ikke gjør det!

Gikk det bra med deg da?

Har jo hatt dåp før på datteren min som er 2 år.. men da ble jeg skikkelig nervøs! Og er redd jeg blir enda mer nervøs denne gangen, fordi jeg ble så nervøs sist.. for da har jeg liksom bestemt meg for att dette er en skummel situasjon! uff....

Men d gikk bra sist da. roet meg faktisk helt ned da vi kom fram til døypefonten... men følte att d bare var "flaks"... redd det ikke skjer denne gangen....:/

[ellen-propellen]

Når jeg er i kriken,om det er barendåp eller begravelser,så ser jeg alltd rett frem.

Jeg får aldri med meg hvem som er i kirken:-)

Så,når du skal gå inn,hold hodet høyt-se rett frem- og smil:-D