Gå til innhold

Viktigere å være en god arbeidstaker enn en god mor??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er helt sjokkert over holdningene på dette forumet. Dette er et forum for oss med barn, og likevel virker det som om veldig mange av dere mener at alt annet enn barna er det som er viktig her i livet! Holdninger som går igjen synes jeg er at det er mye viktigere å være en perfekt arbeidtaker og et menneske som bidrar mest mulig økonomisk i det norske samfunn. Det er da MYE viktigere å kunne være sammen med barna når de er små hvis man har muligheter til det. De som synes det er viktigerer med arbeid enn barn skulle aldri ha hatt barn spør du meg! Hvorfor får du barn hvis du ønsker å sende barna i bhg fra halv åtte til halv fem hver dag fordi du trives så inderlig godt på jobb!?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du har jo en koselig og ikke-giftig innstilling selv - så avgjort et eksempel til etterfølgelse!

Skrevet

Du har bare lov å være hjemme med barna om du har en partner som tjener godt nok til å fø på dere alle må du vite. En alenemor som er hjemme med barn og går på overgangsstønad er fy-fy.

Skrevet

Jeg klarer begge deler, jeg :) Jobber fra halv åtte til tre hver dag, men selvfølgelig... Hvis jeg måtte velge, hadde jo barnet uansett kommet i første rekke.

 

Ikke alle har mulighet til å jobbe redusert vet du, jeg må jobbe for at jeg skal kunne gi barnet mitt alt det trenger av materielle ting (utstyr er dyrt, selv om jeg ofte kjøper brukt). Når jeg ikke er på jobb, prioriterer jeg tid sammen med barnet mitt.

 

Det gjorde mine foreldre også. Faktisk så kjenner jeg ingen som jobber redusert fordi de synes det er fælt å ha barnet i bhg.

Skrevet

1:

For arbeidsgiver og resten av amfunnet er din "innsats" som mor helt uten betydning. Det betyr bare noe for ungene og for deg selv og muligens din partner.

 

2:

De fleste som jobber fullt gir barna sine likevel en god oppvekst. Om du koser deg med å gå hjemme er likegyldig for meg. Om ungene blir bedre mennesker av å gå hjemme med en mor som ikke er prioriterer arbeid er diskutabelt.

 

3:

Mange, som me,g synes det er fantastisk med barn, men at tiden fra 0 til 2 år er en transportetappe som man må gjennom for å få gleden av å ha større barn.

 

4:

Ikke alle har en mann som vil være hjemme med ungene i årevis. Da er barnehage et godt alternativ.

 

5:

Hvem bør betale for at du skal gå hjemme? Er det ikke bedre å prioritere syke mennesker, barnevernet, miljøet osv enn at friske mennesker skal gå hjemme hele dagen meden unge?

Skrevet

Var så enig med deg....helt til du skeiet ut, og innlegget ditt ble like uhyggelig som de du nevner selv.... :(

Skrevet

Jeg er meget takknemmelig for at min mor hadde flere ting i livet som var viktige da vi var små. Hun er et helt, interessant, kjærlig og spennende menneske som har evnet å gi meg og mine søsken impulser på mange plan. Dette etterstreber jeg også i min omgang med mine kjære små. Heldigvis har jeg også utviklet meg til et menneske som evner å ha mange ting i livet mitt på en gang; barn som jeg forguder og en jobb jeg trives med og som utvikler meg som de to viktigste tingene (i prioritert rekkefølge, selvsagt). Jeg er fryktelig glad for at jeg makter å være flere ting på en gang; ikke bare mor; ikke bare arbeidstaker. Gud skje lov gjelder dette størsteparten av norske kvinner i dag. Antakelig ikke HI.

Skrevet

Hi her.

Jeg beklager at jeg tok litt av på slutten av innelgget mitt.. Skylder på graviditetshormonene;). Jeg vil bare presisere at jeg snakker om de som faktisk har et valg. Selv har jeg en mann som tjener godt nok til at jeg kan jobbe 50%. Men vi er på ingen måte velstående. Jeg jobber da tre litt kortere dager i uka, en dag bruker jeg til ærender og husvask, så har jeg tre dager i uka til barna. Jeg er som dere ser både arbeidstaker og mor, men det er ingen tvil om hva jeg synes er viktigst i mitt liv. De innleggene som jeg har reagert på spesielt er f. eks et for en stund siden der en spør om hvis dere hadde hatt et valg, ville dere da jobbet redusert- flesteparten svarte nei.. (Og jobben min er forøvrig å oppbevare de barna som er så små at noen foreldre bare venter på at de skal bli litt større;) Sikter til et svar lenger oppe her).

Skrevet

Man KAN være begge deler. Også er det visst noen som glemmer at MANNEN kan ta seg litt ekstra permisjon han også...Det er da like viktig og være god FAR som god arbeidstaker????Så ikke bare kvinnen i forholdet mister inntekt, pensjonspoenger og står svakere økonomisk ved evt brudd eller om amnne blir ufør eller dør......

 

"Mannen tjener bedre, derfor kan vi ikke ta oss råd til at han tar mer permisjon":..Vel, hvorfor inni h....tror dere mannen tjener mest? FOrdi det siden kvinnene kom ut i arbeid har vært mye dyrere og ha en kvinne ansatt enn en mann da en kvinne i snitt har MYE mer fravær, som koster arbeidsgiver (direkte knyttet opp til barn), enn en mann har....DERFOR har "kvinneyrker" blitt dårligere betalt, og derfor er menn, uansett jobb, i dag mye sikrere og mer verdt som areidstaker enn en kvinne.......

 

Og fordi ingen kvinner gidder og tenke på sine døtre og komme seg ut i jobb og sende mannen hjem i forlenget permisjon, og tape litt penger på det,-så vil det forbli slik også.....

Skrevet

Selv om dette er et forum for oss med barn vil man alltid finne foreldre som både tenker og prioriterer annerledes enn oss og muligens galt i egne øyne.

 

Det var en tråd i går hvor noen mente at man kunne sidestille det å miste en bikkje med det å miste et barn - noe jeg mister pusten av. MEN jeg sitter nå ikke på sannheten og fasiten for andre og må bare akseptere at noen mener totalt annerledes enn meg.

 

Når det er sagt så støtter jeg deg HI. Dersom man kan OG vil være hjemme mad barna sine, så hvorfor ikke?

De fleste av oss bidrar tidnok til fellesskapet..

 

For meg er det viktig å både være en god mor og arbeidstaker.

Uten at jeg kan sammenligne forøvrig. Barnet mitt vil selvsagt alltid komme først!

Skrevet

Nå skal jeg fortelle deg HI hvorfor jeg velger å gå ut i full jobb igjen etter permisjonen. Jo, det er fordi:

 

- Mini kommer til å ha det helt topp i barnehagen, er helt overbevist.

- Barn har sååå godt av å komme seg i barnehagen, lære seg å leke med andre barn, være sosiale, og ikke minst; lære seg å dele!

- Jeg vil tjene penger sånn jeg kan gi barnet det de trenger, og litt til.

- JEG TENKER PÅ PENSJONEN MIN!

- Jeg er ikke en av de som setter mine behov foran barnets behov sånn som mange foreldre gjør. De ser på barnehagen som grøss og gru, og velger heller å være hjemme med barnet som hadde hatt mye stor glede av å være i barnehagen, enn å gå hjemme med mor og trakke uten å lære noe som helst:)

 

Skrevet

Hi igjen her.

-Jeg jobber i bhg. så jeg vet at barna har det godt i bhg, men man MÅ ikke ha 100% plass.. De lærer seg å leke, være sosiale osv med plass tre dager i uka også. Dessuten er det vel ikke urimelig å tro at en god forelder også kan lære barna å bli gode mennesker..? Jeg ser også at mange av de barna som kommer hver dag fra halv åtte til halv fem ofte er veldig slitne.

-Barn trenger ikke bare penger/ting, det er mye viktigere med foreldre som er der for dem mer enn et par timer daglig tror jeg..

-Jeg får pensjon selv om jeg jobber 50% noen år.

-Mine barn går ikke å tråkker hjemme med meg. Det kreves faktisk en del av foreldre som har barna hjemme.

Skrevet

OG hvorfor kan ikke MANNEN være mer hjemme? At du jobber 75 og han 75 istedet for han 100 og du 50...Det er det JEG irriterer meg over..

 

og godkjent grunn er ikke;- "mannen tjener mer":..Eller "mannen har en jobb han ikke kan være borte fra"...Eller "mannen driver eget firma så han kan ikke ta seg mer fri":.......Man har tross alt over et år på og planlegge denne "ekstra frien":.......OG kan en kvinne gjøre det og planlegge det, kan mannen det også...Mannen er like god forelder som kvinnen og kvinnen like viktig for arbeidet sitt som mannen for sitt arbeid...Eller???

Skrevet

Jeg er sååå enig med deg anon. 11:07! Jeg studerer og jobber deltid i et mannsdominerende yrke (kommer nok til å fortsette der etter studie). Og jeg sloss så hardt for å få andre rundt meg til å forstå at det er like mye mannens ansvar å ta seg av barnet vårt, som mitt. Men likevel tar alle det som en selvfølge at det er mor som skal legge yrkeslivet sitt til side, til fordel for barna hver eneste gang. At mannen skulle tatt ansvar er tydligvis ikke et tema for mange, siden det er vanlig at mannen tar seg av hovedinntekten og mor barn og hjem.

Det verste er vel at det er kvinner som har vanskligst for å forstå at mannen også kan ta seg av barnet, og at også han er skyld i ting hvis barnet f.eks mangler klær i barnehagen e.l.

 

 

Skrevet

Nei du vet, det er ikke så farlig om en mann er en elendig far. Åpenbart er hi av den oppfatning at barna ikke trenger sin far. Eller at det er naturlig og helt greit at en mann prioriterer jobben fremfor ungene sine.

Skrevet

Mener du virkelig at mange er inne mener at "alt annet enn barna er det viktige her i livet"?

 

Har du noen gang tenkt over at de fleste MÅ jobbe? I alle land, til alle tider, har det vært sånn at folk har måttet jobbe. Bidra utover seg selv og sin familie, for at samfunnet skal være godt å leve i for alle. Det har gått helt fint med utviklingen av menneskeheten for det. Er norske barn spesielt pysete, som må dulles med hjemme av mor eller far?

 

Jobber mannen din? Synes mannen din at jobben er MYE viktigere enn å være sammen med barna? Siden han jobber mener jeg?

 

Jeg er sikker på at 90 - om ikke 100 - prosent av norske menn og kvinner kunne tenkt seg å jobbe mindre og være mer hjemme med barna. Hvis alle disse skulle få viljen sin - hvem mener DU skulle betale for det? Eller mener du at det bare er enkelte som bør få mulighet, og at alle andre skal jobbe slik at DERE skal få gå hjemme med barna slik alle ønsker?

 

Jeg har ingen problemer med at folk går hjemme, men da forventer jeg at de betaler for det selv. Ikke pokker om jeg skal jobbe fult for å få både hjulene til å gå rundt, og for at DU skal få gjøre det jeg drømmer om og gå hjemme med barna!

 

Skrevet

Hi kom vel ikke helt heldig ut i sitt innlegg, men jeg er delvis enig med henne. De som leverer først og henter sist i barnehagen kan jo ikke se barna sine mye? Klart de har helger og ferier sammen men barna får lite tid sammen med sine kjære foreldre.

 

Hos oss jobber mannen 80% og jeg 100%, det betyr at småen får litt kortere dager i barnehagen. Vi har alltid brukt å levere over kl. ni og hente helst før fire.

Vi tjener ganske likt så det er ikke noen grunn til at mannen skal jobbe mest. Han har mest energi til å ta seg av barnestell og kjøring att og fram, særlig nå som jeg er gravid.

Vår pode startet i barnehagen da han fylte ett år. Det var på en måte litt tidlig, men han hadde enda kortere dager i starten og jeg syns det har gått veldig bra. Jeg syns det er greit med barnehage hver dag, men at man bør gjøre en del for at dagene ikke skal bli for lange. .

Når det gjelder å redusere til 50% jobb så har vi ikke muligheten til det egentlig. Det kommer ikke inn vikarer for oss, så da må vi bare jobbe dobbelt så fort om vi jobber 50%, for å sette det litt på spissen.

Vi har kort vei til jobb og barnehage, om man har lang vei er det kanskje bedre å være hjemme en dag hvis det går an.

Til tross for en grei barnehagehverdag så merker jeg nok at vi er litt mer harmoniske som familie når vi har fått litt fri sammen, som i ferien. Poden får mer opperksomhet fra oss og vi forstår han bedre. Men jeg hadde ikke egnet meg til å være hjemmeværende på heltid, og hadde heller ikke hatt råd til det. Kanskje pappaen kunne egnet seg, men like dårlig hadde det vært for økonomien. Vi har en del å ta vare på av jordisk gods her, men vi kjøper mye brukt både til barnet og oss selv.

Skrevet

Hi her igjen.

LES INNLEGGENE MINE før dere peprer meg er dere snille. Min mann er nordsjøarbeider så han er hjemme en måned av gangen. Han tar seg så absolutt av barna så det er sagt. Jeg synes jeg er kjempe heldig som har muligheten til å ha det slik vi har det. Jeg er nå over tredve år. Har jobbet over 100% fra jeg var nitten frem til jeg ble tredve, med unntak av tre år på høyskole. Jeg synes jeg har bidratt veldig godt i samfunnet. At jeg jobber 50% i noen år tror jeg ikke fører til at samfunnet kollapser. Det fører til at jeg er en god mor med overskudd til mine barn og min mann som jeg synes er viktigst i livet. Jeg er som dere sikkert har skjønt heller ingen rødstrømpe, men skammer meg ikke over det. Kvinner er kvinner og menn er menn. Jeg nyyyter forskjellene!

Skrevet

Men jeg skjønner ikke helt hva du mener Hi.

Du kritiserer folk som jobber fult og anklager disse for å sette jobben foran barna. Du sier du anser deg for å være "heldig" som har mulighet til å jobbe deltid - i dette legger jeg at du erkjenner at ikke alle er like heldige som deg, og at mange må jobbe 100 %.

Har jeg rett så langt? I så fall stemmer jo ikke dette overhode over det du skriver i det første innlegget ditt, der du virkelig går til angrep på de som jobber fult.

 

Hva legger du forresten i at kvinner er kvinner og menn er menn? Mener du at kvinner som jobber fult prioriterer jobb foran barna, mens menn IKKE gjør det?

 

 

 

Skrevet

Hi igjen.

Det er viktigere å være sammen med barna "hvis man har mulighet til det" skriver jeg i første innlegg. Jeg mener absolutt ikke å kritisere dem som MÅ jobbe fullt. Jeg er bare overrasket over hvor mange som tilsynelatende mener det er viktigere å prioritere å bidra økonomisk i samfunnet enn å bidra til å oppdra barna sine selv så fremt man har mulighet til det.

 

Og jeg er nok litt gammeldags i mange øyne når det kommer til likestilling ja.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...