Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #1 Skrevet 4. januar 2011 Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har time til abort i morgen, og eksen sier han kan være med for å støtte meg. Vi har kjempe god kommunikasjon og det er ingen sure miner oss mellom. Hva hadde dere gjort?
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #3 Skrevet 4. januar 2011 hvorfor spørre oss hva vi ville gjort? spørsmålet er jo hva du vil...
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #4 Skrevet 4. januar 2011 Ja om jeg hadde følt behov for å ha med noen så.... Er vell helt og opp til deg, hva du vil det vell???
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #5 Skrevet 4. januar 2011 Føler du at det ville gi deg god støtte og trøst og at han er den beste til den jobben, så ser jeg ikke at det skulle være noe dumt? Men om det bare ville gjøre det hele vondere så ville jeg ikke hatt han med.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #6 Skrevet 4. januar 2011 Om du føler at han kommer til å være en støtte, at det ikke blir nagativt å ha han med, så gjør akurat det, bring han med som en støtte. Men om du føler at det vil bli for rart eller påkrevende å ha han med, er det bedre å ha med en venninne eller lignende. Dette kommer helt ann på hvordan du føler det vil være å ha han der. Et tips fra ei som har hatt det lignende selv: Ta med eksen og ei venninne, på venterommet vil du fort føle hva som er riktig, og om det ikke passer deg at han er med, så har du en annen persjon å støtte deg på. Kan være veldig viktig å ha en som kan støtte deg like mye fysisk som mentalt, enda det er abort man vil, så er det tungt for de fleste.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #7 Skrevet 4. januar 2011 Sammen om å skape, sammen om å drepe...
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #9 Skrevet 4. januar 2011 Ganske så unødvendig kommentar. HI spurte ikke om vår mening om abort. Desuten, hvordan vet du at hun og BF har kapasitet til å ta seg av et barn? tenker da på økonomi, livssituasjon, sykdom osv. Er mye som kan spille inn her. Kan også ha blitt gravid på prevensjon/nødprevensjon! Tok selv abort for 4 år siden, trodde jeg var i et godt forhold, enda jeg gikk skole, men, samme natt (eneste natten) vi hadde ubeskyttet sex, så fant jeg ut at han var utro MED meg. Tok nødprevensjon morgenen etter, så fort apoteket åpnet, men likevell satt jeg igjen med en positiv G-test 6 uker senere. Jeg gikk skole, hadde studielån, midt mellom deltidsjobber og viste ikke hvordan økonomien min ville bli, pratet med BF, men han ville ikke vite av noe barn, vi hadde jo "fikset" problemet, så han kunne ikke være far, desuten hadde han forlovet seg med kjæresten. Enda jeg var knust, så tok jeg den vanskerlige avgjørelsen om abort, fordi jeg ikke kunne gi det kommende barnet det det ville trenge. Sørger fortsatt den dag i dag over lille som ikke fikk leve, men kan fortsatt ikke få meg til å si at jeg angrer valget, ville vært værre å til slutt bli fratatt et barn som ikke fikk det den trengte.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #10 Skrevet 4. januar 2011 Ganske så unødvendig kommentar. HI spurte ikke om vår mening om abort. Desuten, hvordan vet du at hun og BF har kapasitet til å ta seg av et barn? tenker da på økonomi, livssituasjon, sykdom osv. Er mye som kan spille inn her. Kan også ha blitt gravid på prevensjon/nødprevensjon! Tok selv abort for 4 år siden, trodde jeg var i et godt forhold, enda jeg gikk skole, men, samme natt (eneste natten) vi hadde ubeskyttet sex, så fant jeg ut at han var utro MED meg. Tok nødprevensjon morgenen etter, så fort apoteket åpnet, men likevell satt jeg igjen med en positiv G-test 6 uker senere. Jeg gikk skole, hadde studielån, midt mellom deltidsjobber og viste ikke hvordan økonomien min ville bli, pratet med BF, men han ville ikke vite av noe barn, vi hadde jo "fikset" problemet, så han kunne ikke være far, desuten hadde han forlovet seg med kjæresten. Enda jeg var knust, så tok jeg den vanskerlige avgjørelsen om abort, fordi jeg ikke kunne gi det kommende barnet det det ville trenge. Sørger fortsatt den dag i dag over lille som ikke fikk leve, men kan fortsatt ikke få meg til å si at jeg angrer valget, ville vært værre å til slutt bli fratatt et barn som ikke fikk det den trengte.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #11 Skrevet 4. januar 2011 Jepp, 15:08, det tenkte jeg også. Motbydelig tråd.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #12 Skrevet 4. januar 2011 Hvorfor ikke beholde hvis dere har så god kommunikasjon? Er det øknomien som stopper deg, burde du tenkt på det lenge før du laget et barn. Tragisk!
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #13 Skrevet 4. januar 2011 Utrolig kvalmt synes jeg. Som om det er en stor begivenhet å drepe et lite barn. Så nei, jeg ville ikke tatt han med. Men så ville jeg jo ikke tatt abort i utgangspunktet heller da.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #14 Skrevet 4. januar 2011 Jeg tok abort for mange år siden. Hadde med kjæresten min, men han fikk uansett ikke lov til å være med inn. Jeg tok kirurgisk abort, så lå en stund på et pasientrom før inngrepet, men heller ikke der fikk han lov til å være med, for det var flere pasienter på rommet. Det kan jo være ting er endret nå. Om du vil ha ham med må du nesten føle på selv.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #15 Skrevet 4. januar 2011 Meg, meg meg... Passer ikke nå, har ikke råd osv..... Er alternativer til abort da!! Men, du hadde vel ikke klart å adoptere bort, for DU hadde ikke klart det. Igjen EGO.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå