Det å være stemor......

[Anonym bruker]

Kan noen dele erfaringer med meg ?

[Anonym bruker]

Det suger big time!!

[lisabet med gutt og jinte ©]

Det kan jeg en del om..., har vært stemor til to stk i snart 8 år.

 

Spør i vei :-))

[Anonym bruker]

Isabet med gutt og jinte :

 

Hvordan var det første året ?

 

Bor barna hoss dere fulltid ?

 

[lisabet med gutt og jinte ©]

De er hos oss 50 %

 

Første året var jeg naturlig nok lite involvert i barna. Jeg lot faren ta de aller fleste konflikter og avgjørelser og de kjente meg jo heller ikke så godt enda.

Vi brukte all tida på ungene da vi hadde de. Etterhvert ble jeg nok mer en voksen "venn" av ungene og prøvde å opparbeide meg tillit og respekt.

Vi tenkte at det var viktig at ungene skulle føle trygghet og forutsigbarhet hos pappan sin, så vi var veldig opptatt av å lage rutiner som passet alle, inkludert meg.

Det har slått meg i ettertid at ungene nok kanskje så meg mer som en "mor" enn jeg hadde lyst til selv den første tida. De skjønte nok helt hvordan dette hang sammen. Deres mor skal jo fortsatt være mamman deres. Ikke så lett for ungene å skjønne dette heller...ihvertfall ikke hvis de er små.

[Anonym bruker]

Det er jo på godt og vondt. Det har mye og si hvilket samarbeid mor/far har. Er de flink å samarbeide, lite sjalusi og flinke til å sette barnas behov fremfor sine egne så tror jeg det kan fungere ganske bra.

I vårt tilfelle er det desverre ikke slik, der mor saboterer alle opphold vi har med barnet (til og med julaften fikk hun barnet til å gråte hele dagen å savne mor, så det var nesten vi måtte sende h*n på fly hjem, fordi mor messet om hvor trist det var uten h*n, alle savnet h*n, så mye bedre hvis h*n hadde vært der, nå gjør de det og det, hun har kjøpt...blabla til barnet osvosvosv hele uka barnet var her. telefoner og sms/mms) trist! Moren tror hun ødelegger for oss med å være tverr og vanskelig, men hun ødelegger mest for barnet, for det er h*n som har det vondt og føler seg slitt mellom to parter når mor begynner slik. Feks når jeg og mannen giftet oss, drev moren å lokket barnet med på sverigetur (h*n kunne få ha med en venn, de skulle få det så gøy osvosv, mor ville bli lei seg hvis ikke barnet ble med.osv..) akkuratt den helgen vi skulle gifte oss. Barnet følte seg slitt mellom to parter og fikk dårlig samvittighet uansett hva h*n kunne tenke seg. Men da hadde mannen min en lengre alvorsprat med moren, og moren roet seg til slutt, og det ble ikke noe tur (tror ikke det var noen tur i utgangspunktet heller, kun for å lage styr og problemer)

 

MEN god dialog er viktig mellom partene. Viktig at du og mannen din er enige og kan snakke åpent om hva dere føler, uansett hva det måtte være, og viktig at barnemoren og mannen din har en god åpen dialog, med gjensidig tillit og respekt. (ikke alltid like lett men) Så er vi veldig klare på her at her har vi slike "husregler", og dem får også barnet til mannen min følge når h*n er her, og prøver å inkludere så godt som vi kan å ikke forskjellsbehandle.

 

Og at vi som stemødre må tenke at det er ikke barnas feil men andre som står bak (i vårt tilfelle), og man må bare prøve å gjøre det beste ut av det hvis det er problemer, uenigheter og intriger. Jeg forholder meg heldigivis ikke til moren, men til barnet til mannen min og prøver å koble ut alle irritasjoner og alle faktene til barnemoren, og tenker det er ikke barnet sin feil at moren er slik, og jeg prøver å gjøre alt jeg kan for at barnet har en god tid her med oss når h*n er her.

 

Lykke til, det er ikke alltid like lett, jeg har måtte svelge en del kameler, men man må gjøre det beste ut av det, er ikke barnas feil at enkelte voksne ikke kan oppføre seg )

[lisabet med gutt og jinte ©]

...de skjønte nok ( *ikke) helt hvordan dette hang sammen...

[Anonym bruker]

Min erfaring er at det er alfa omega å holde seg til samværsavtalen og avtaler om det økonomiske.

 

Vi endte opp som en barnevaktstjeneste for mor, og en som tok alt mulig av utgifter som etter avtalen skulle falle på henne, som bidrag og samværsandel var bygd opp rundt.

 

Kommer sikkert litt an på vor mange barn han har, min har tre barn fra før, relativt store barn. Det er nok forskjell på å ha et stebarn som kommer innom et par dager ekstra og 3 store barn som kommer innom et par uker ekstra. Det koster faktisk, og det ble økonomisk uholdbart at bidraget ikke ble justert rundt at ungene kom innom i hytt og pine.

 

Bli også enig om leggetider. Mange fedre kompenserer for lite tid sammen med barna sine, ved å la dem tilbringe tid sammen langt utover natta. Det er ikke ideelt, da voksentid på kvelden forsvinner.

 

Jeg gikk i fella om å avlaste han med alt det praktiske, jeg gjorde all handling, alt husarbeid, klesvask etc, slik at han skulle få mer tid med barna sine på dagen, men jeg ville jo da ha kvelden, men han brukte den også på barna for han savnet dem jo sånn. Jeg følte at han brydde seg katten i meg, fordi han brukte aldri tid sammen med meg.

 

Vi gikk i terapi sammen, og det funka for oss, og vi fant vårt opplegg. Jeg har heller ikke begynt å ta over alt i huset slik jeg gjorde i begynnelsen, han får ta de slagene selv. Det er en stor økt arbeidsmengde med 3 barn ekstra i huset, klesvask, tørk, bretting, samt mat og oppvask, og generell rydding.

 

Min store feil var at jeg trodde at den familien jeg kom inni kom til å fungere tilsvarende som min familie fungerte da jeg vokste opp.

Han og ungene hadde sin egen dynamikk, mye kompensering, sene kvelder med ungene, overforbruk av penger, barna slapp å hjelpe til. Ting har bedret seg, og endret seg.

[Anonym bruker]

Hi her..

 

Barnet bor hoss oss 24/7.

 

BF har så dårlig samvittighet for at barnet ikke får ligg i vår seng at det går utovere oss. jeg mener sengen er vårt sted. og jeg føler ikke jeg kan si noe på noe. nugatti på hver en skive og cola til middag.

 

barnet har smått begynt å lære seg at hviss h*n grååter så får h*n viljen sin.

 

Vi har vært sammen et år nå, barnet blir 5 år.

Vet ikke hvor min plass i alt dette er..

 

trenger sårt noen råd her..

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Her må du sette ned foten. Mannen din gir ungen sin elendige vaner fordi han har dårlig samvittighet.

Jeg hadde gitt ham et ultimatum for slik han nå oppdrar den ungen kommer dere til å ende opp med en drittunge som du ikke orker å være bonusmamma til, og det er ikke barnet sin feil!

[Anonym bruker]

Når vi snakker om dette ender det bare opp med at han blir sur og det blir krangling, attpå til er vi prøvere selv. men i det siste vet jeg ikke om jeg vil ha noe barn med han når jeg ser oppdragelsen til barnet hanns..

[mamma'n til 2 :)]

Hei HI. Dette er som å lese om meg selv!!! Jeg tror vi to har mye å prate om. Dette er ikke en lett situasjon for noen stemødre (eller barna), og jeg føler sånn med deg at jeg kan ikke få sagt det nok.

Bf er helt lik her i huset som hos deg, itillegg til at han ikke gjør noe husarbeid fordi han har dårlig samvittighet pga for lite tid med barna, til tross for at de bor her fast...

Hadde jeg hatt noen gode råd, skulle du fått dem, men jeg har ingen, og kunne trengt det selv.

Sleng inn en melding til meg om du vil snakke

[Anonym bruker]

Å være stemor er det værste jeg har opplevd i mitt liv, og jeg vet ikke hvor mye mer jeg gidder av det for å være ærlig... IKKE å anbefale!!

[Anonym bruker]

Jeg har vært stemor i mange år, og selv om barna er veldig greie, så ville jeg ikke anbefale det til noen (hvis de føler de har et valg), og det tærer mer på forholdet vårt enn noe annet.

 

Familievernkontoret har kurs for "den nye familien", og det vil jeg anbefale nye stemødre å insistere på at mannen blir med på.

[Anonym bruker]

HI her. sambo lever med tanken på at " hviss man kunn har vert sammen i 1 år og må til familievernkontoret burde man kanskje ikke vært sammen"

 

Ikke enkelt dette

[Anonym bruker]

Du bør ihvertfall ikke ha ansvaret for leksehjelp når den tid kommer.

Fare for at barnet blir like dårlig i norsk som deg da.

 

Hvor gammel er du egentlig?

[Anonym bruker]

Min oppfatning er nå at det er bedre å få hjelp FØR ting går i dass, men det er nå bare min oppfatning.

Det er jo bare et kurs, det er jo ikke mekling.