Ung og gravid.

[Anonym bruker]

Jeg er ung og gravid, fant ut at det før noen uker siden. Moren min har nå fortallt det til faren min.. Noe som ikke gikk så bra, han har begynnt å kommentere.. Stygge kommentarer om graviditeten.. Og dette hater jeg!

Bur sammen med mine foreldre som hver dag drikker seg drita og driver med vold..

Jeg føler hvis jeg beholder - kan jeg ikke bo her!

 

Men hva i huleste skal jeg gjøre? :s

[Anonym bruker]

Hvor ung er du da? Og hva med barnefar?

[Anonym bruker]

Jeg er 16.. Og Jeg og barnefar er sammen.. Vært sammen i snart 5 mnd (Veit det er lite.. men) Han er endel år eldre enn meg.

Han prøver å finne seg noe bosted her i området.. Men i mellomtiden må han bo der han kommer fra, som er 25 mil unna her jeg bor.

[Anonym bruker]

Søk hjelp! Snakk med helsesøster på skolen din. Hun kan hjelpe videre. Fortell om vold i hjemmet. Om du ikke gå på skole bør du snakke med fastlegen din.

[Anonym bruker]

Kjære deg, du må søke hjelp! Gjerne via skolen som en her nevner....

[Anonym bruker]

Jeg har prata med ene læreren min.. Men svikter moren min hvis jeg sier det til flere.. Egentlig har hu sviktet meg såpass mange ganger at det egentlig ikke skulle gjort noe.. Men uansett, jeg klarer det ikke..

Veit ikke hvorfor..

 

Jeg er så sliten av å være usikker om hva som kommer til å skje i fremtiden. Om huset er her enda etter jeg kommer fra skula og hvordan det står til hjemme.. Om begge foreldrene mine våkner hver morgen, etter de har krangla og gått litt over grensa.. Også redd før at mange skal se sårene og arr jeg har fått fra de hjemme her.. alle spørsmålene..

Men vil ikke leve slikt lenger heller..

 

Veldig vanskelig før meg å prate om dette da jeg allerede har blitt tvunget til å holde dette før meg selv i snart 10 år. Vanskelig tema og prate om.

[Anonym bruker]

Forstår godt det er vanskelig... Men du MÅ snakke med noen. Har du vurdert å ta en telefon til en av disse hjelpeorgansisasjonene nevnt på denne linken:

 

http://www.ung.no/hjelp/186_Oversikt_-_hjelpetjenester.html#C4

 

Vær så snill å gjør det. Det sitter masse flink folk rundt omkring som faktisk ønsker å hjelpe deg... og den lille som vokser inne i deg....

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg er selv også ung mor. Ble gravid som 17 åring.

Vil bare si at det kommer til å bli bedre om du kommer deg ut derifra! For fra nå av må du ikke bare tenke på deg selv men en liten en.

Du kan enda ikke bestemme selv om du vil flytte ut (eller foreldre kan nekte deg), men for din skyld og barnets ville jeg tatt kontakt med barnevernet om situasjonen er slik. Om den ikke er riktig så ille, og du får lov å flytte ut så bør du flytte ut! Det blir bedre skal du se:) Tenk, nå har du muligheten til å endre på alt!

Om du kommer deg bort derifra og får starte for deg selv så kommer du til å ha anger, skyldfølelse, tvil og sorg. Prøv å kom deg gjennom dette uten å bryte sammen.

Jeg var sammen med min eks i 3 år før jeg klarte å bryte med han. Var blitt til en helt annen person enn den jeg virkelig er. Blitt såret gang på gang både med utroskap og ord, begge like vonde. Det pågikk i alle år vi var sammen, først når barnet ble født klarte jeg å rive meg løs. Flyttet til Oslo uten å kjenne noen her, og nå bor jeg og min datter her. Har gradvis fått litt kontakter, men har fortsatt ingen nære her. Er innstilt på å klare det, så dette går nok:) Vil ikke tilbake til den plassen eksen min bor i.

Du klarer deg nok fint. Bare kom deg gjennom skyldfølelsen om du flytter. Og ikke bekymre deg for penger, for i Norge sulter vi ikke:)

 

Masse varme klemmer til deg! Skulle gjerne gjort mer for å hjelpe deg! Lykke til, jeg heier på deg:)

[Anonym bruker]

Jeg har vært under omsorgen til barnevernet før. Men "saken" ble avsluttet før noen uker siden..jeg veit jeg kan ta kontakt med de igjen og fortelle mer..

Men da veit jeg hvor jeg kommer til å bli flytta.. Blir flytta til en spesial skole ved gjøvik et sted. Dette sa de sist gang jeg prata med de.

Og jeg har akkuratt begynnt å trives her, altså, ikke hjemme eller at jeg ikke kan ha med venner hjem eller gjøre som andre på min alder.

Men, jeg har begynnt og trives i klassa mi, som tar tid! Jeg har begynnt å trives med de folka jeg går i klasse sammen, ha de rundt meg og ha de faste lærerne..

Slått meg til ro der, og gruer meg til å reise hjem..

 

Før trivdes jeg ikke på noen skoler! Så jeg vil fortsette med dette. Sliter også med angst pga ting som har skjedd så får spesialhjelp når det gjelder skula. Altså, mer med lærer og skal ha trygge "rammer" rundt meg.

 

jeg har tenkt å flytte ut.. men dette kan jeg ikke få gjort før neste skolestart. Og hva skal jeg gjøre med søstra mi? Hu kan egentlig ikke være her med foreldre som ikke vet bedre..

Veldig vanskelig dette, jeg vil ha hjelp men sperrer på en måte hjelpe ute..

 

Bra du klarte å rive deg løs da!

 

Takk! =)

[Anonym bruker]

Tror uansett det er kjempeviktig at du tar kontakt med saksbehandleren din. Du bør fortelle at du er gravid slik at barnevernet kan hjelpe deg ut av hjemmet og hjelpe deg videre med et sted og bo. Er det noen i familien som har ressurser som kan være med å bidra, feks tanter/ onkler eller noe? Kan do bo hos disse en periode? Er et trygt fosterhjem hos kjærlige og stabile voksne noe som kan fungere?

 

Synes du skal snakke med saksbehandleren din og fortelle hvordan du føler det. Nå har du ikke bare deg selv å ta hensyn til lenger, men du må sette ditt ufødtes barns beste fremfor alt. Dette være både din søster, familie og deg selv. Selv om du trives på skolen, er det ikke ditt barns beste at du blir boende hos dine voldelige foreldre. Det er heller ikke ditt barns beste at du flytter for deg selv. Du er selv et barn i lovens forstand, og jeg regner ikke med du har hatt så mye struktur i egen hverdag når du har vokst opp i et slikt hjem. Derfor trenger du å lære en del om slike ting så du kan skape gode og trygge rammer for ditt eget barn. Dette kan barnevernet hjelpe deg med. Det er mange unge som får barn og modnes mye med litt hjelp og støtte.

 

Nå finner det ikke spesialskoler i den forstand som tidligere. Tror ikke barnevernet vil synes dette er et aktuelt tiltak om du er gravid. Velger du å beholde barnet skal du jo ikke gå på skole på en stund, du skal da være hjemme og være mamma

 

Barnevernet vil uansett finne ut at du er gravid, og jeg tror det er like greit at du forteller både dette, hvordan du har det hjemme og hva du ønsker for fremtiden både for seg selv og barnet ditt.

 

Nå er det ikke du som lenger er den viktigste personen i ditt liv. Dine valg vil virke inn på ditt barns liv, og barnet har ikke noen myndighet til å kunne påvirke dette. Husk at du må hele tiden ha hovedfokus på hva som vil bli det beste for barnet ditt fremover, og ta dine valg deretter. Barnevernet vil hjelpe deg.

 

Hjelpen ligger rundt deg. Oppsøk den og ta imot den for ditt barns skyld.

 

Masse lykke til. Sender deg en kjempestor klem!

[Anonym bruker]

slekta mi bor veldig langt unna meg, så det blir veldig vanskelig..

Fosterhjem vet jeg ikke helt.. virker så skummelt da jeg har angst..

 

Jeg veit det, akkuratt derfor jeg skrev her, vil at barnet mitt ska være trygg.. Akkuratt derfor jeg skriver her..

"hatt så mye struktur i egen hverdag" Hva mener du med det?

 

Men så har jeg noen "fordeler" om jeg kan kalle det, det. Jeg har hatt MYE ansvar de siste året, så jeg kan det med ansvar - forstår det at å ha eget barn som jeg selv må ta vare på - alltid! Og slik, er ikke det samme som å ha ansvar før søskna sine eller noe slikt.

jeg veit det kommer til å bli krevende og mye mer ansvar. Og akkuratt derfor jeg må bort herifra også, kan ikke ha dobbelt med ansvar - da kommer jeg til å knekke sammen av tårer..Både ha ansvar før at søstra mi og moren min skal ha det bra og barnet mitt.. blir litt mye.

 

 

Neida. Men "spesialskule" - Få i klassa, bedre oppfølging og anderledes enn vanlig skule.

Vanskelig å fortelle om det som skjer hjemme.. Så, blir en stor "oppgave" det..

 

Takk