Til dere som har sint sint sint sinte barn...

[Gjest yrild]

Min lille stump er to og blir så sint (av skuffelse fordi en kjeks faller ned, han ikke får låne akkurat den leken el.l....), ikke ofte og ikke helt synlig for oss hvorfor det skjer i en situasjon og ikke i en annen, men sint slik at han ikke klarer å komme seg ut av følelsen før leeeeenge etterpå.

 

Husker at jeg var svært sint selv som barn og min mann er ble faktisk nektet adgang til et par tennisklubber som tenåring fordi han var så skrekkelig sint ... så jeg lurer ikke på hvor han har det fra... ;-) men hva dere gjør når barna deres har fått slike anfall?

[Tommage♀♂]

Minsten har hatt sånne raserianfall fra 1-årsalderen og frem til i sommer. Hender det kommer et og annet nå også, men på langt nær så fælt som det var:p Han er snart 4 nå.

 

Jeg velger å la ham rase fra seg, men følger ham inn på rommet eller lar ham ligge i gangen eller hvor han nå er. Han får ikke stå ved kjøkkenbordet eller ligge i sofaen der vi er. Spør med gjevne mellomrom om han er ferdig nå, (får ikke kontakt under anfall, hverken fysisk eller i tale) og trøster når han endelig er ferdig. Det lengste anfallet i sommer varte i 45 minutter.

 

Eller, trøster og trøster, jeg lar ham komme til meg og kose, og så prater vi om det som skjedde. Ofte aner jeg ikke bakgrunnen for anfallet, og han prater veldig dårlig (er nok en del av hvorfor han er så hissig), men han roer seg veldig etter at han er ferdig, og så er alt som normalt igjen=) (Til neste gang;))

[Pippippen]

Eldste min , på 7 år har sånne anfall enda.

Hele hennes verden raser sammen av ubetydelige ting.

 

Det er nok normalt for enkelte barn å ha temperament, men for får del var de mer enn det også da. :-)