Jeg fikk "sparken" etter rykter. huff

[Anonym bruker]

Jeg var ringevikar på en hyggelig plass i helsevesenet. Jeg trivdes veldig både jobbmessig og personalmessig. Jeg hadde god tone med de fleste og vi lo og kosa oss mye sammen.

Hendelser som er for langdryge til og gå inn på nå gjorde at jeg kom på tverke med sjefen min.

Jeg sto på rettighetene mine og stakk nesen min tydeligvis alt for langt ut. Dette ble ikke særlig populært. Jeg kan si at jeg gjorde ingenting galt, men sto på krava mine.

 

Jeg hadde et par kollegaer jeg luftet min frustrasjon til når jeg sto i kampens hete. Dette var kollegaer jeg hadde best kontakt med og var blitt veldig trygge på og glad i.

Etter jeg sluttet og få tildelt vakter prøvde jeg og ringe sjefen min for å høre hvorfor det ble slik. Men siden jeg etter gjentatte ganger ikke fikk tak i henne, skrev jeg til slutt en mail.

Svaret jeg fikk var sjokkerende. Jeg fikk beskjed om at de ikke ønsket meg der lengere pga. hun hadde hørt at flere av kollegaene mine sa jeg gikk rundt og sa stygge ting. Hun la ut om hva jeg hadde sagt og alt kan jeg spore tilbake til de to jeg stolte på.

 

Jeg er skyldig, jeg sa at jeg var uenig og ufornøyd med lederskapet og nevnte helt sikkert at jeg var irritert på både det ene og andre. Dette var ikke noe jeg fortalte til alle og enhver, men de jeg stolte mest på. Men dumt av meg var det jo. Vil jo ikke folk noe vondt, men jeg er en skravlekjerring som finner terapi i og "tømme" meg litt.

 

Huff, jeg er over 30år og skulle jo tro at jeg har lært, men den gang ei.

 

Håper dette innlegget kan hjelpe andre skravlebøtter i å tenke seg om to ganger, slik at de ikke lærer den dumme veien som meg.

 

Snurp igjen munnen, nikk, smil og si ja.

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke lov å gi sparken til folk fordi de har andre meninger enn sjefen.

 

Jeg skjelte ut min sjef en gang i tiden. Denne prøvde å sparke meg, men jeg visste rettighetene mine, kontakten tillitsvalg og regionssjef og beholdt jobben. Sjefen derimot, fikk seg en advarsel:-)

[Anonym bruker]

Jaja, der fikk du passet ditt påskrevet. Sånn kan det gå

[Anonym bruker]

var jo ringevikar jeg vettu...har jo ingen rettigheter jeg da. Ja slik kan det gå...huffamei

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått rettens vei HI, dette er IKKE god nok grunn til oppsigelse!

[Anonym bruker]

tusen takk for støtte:) men jeg ble jo ikke sagt opp siden jeg var ringevikar. Hun sluttet bare og gi meg vakter og fortalte meg at hun ikke ville ha meg der lenger. Så jeg mistet jo jobben på den måten kan man si...

[Anonym bruker]

Selv en ringevikar skal ha rettigheter. Nå har jo du også svart på hvitt at du ble "sparket" usaklig. Men forstår jo at det blir en lang og unødvendig prosess å ta det videre.

 

Jeg er som deg H.I. Står på krava mine - og oppmuntrere andre til å gjøre det samme. Jeg kan snakke høyt og hater urettferdighet. Jeg vant min kampsak og gikk opp 50 000kr i årslønn. Ble noen sure miner på lønningskontoret, men det får de tåle. Jeg kan gå under "dum blondine" hos noen, og jeg gjør alt for å bevise at det ikke er tilfellet.

 

Har tidligere vært ansatt i er firma som hadde en veldig lite seriøs leder. Jeg snakket høyt. Sa opp selv, og fikk en svært dårlig attest.

Trodde ikke jeg skulle fine ny jobb, men nå er jeg en plass jeg stortrivs.

Så jeg ønsker deg lykke til. Du finner en plass hvor det faktisk ikke er nødvendig å være misfornøyd:)

[Anonym bruker]

Du burde vite bedre når du jobber i helsevesenet. To grunnregler du må følge skal man ha en fremtid der.

- Hold meningene dine for deg selv

- Bry deg ikke om rettigheter

[Gjest Tale30]

Det er jo vanskelig å vite helt hvordan denne "luftingen" foregikk. Jeg har jobbet sammen med mennesker som har brukt hele arbeidstiden til å klage over arbeidet, samt nekte å utføre oppgaver. Dersom dette er tilfelle i din sak, har du nok gjort en tabbe ja Men dersom det gjelder en utblåsning i ny og ne, så er det jo illojalt av dine kollegaer mener jeg.

 

Det som nok er saken her, er jo at du er en person som kommer inn i et etablert arbeidsmiljø som deltidsvakt, og man skal da holde lav profil. Jeg er ikke enig i at det skal måtte være slik, men jeg vet av erfaring at det er slik.

 

Prøv å se det slik at du er better off uten denne arbeidsgiveren. Mange steder i helsevesenet er det en streng hierarkisk struktur hvor alle forsøk på annerledeshet slås til bakken. Man sier jo "If you cant beat them, join them". Jeg sier heller: "If you cant beat them, run as fast as you can the opposite way". Finn deg heller en arbeidsplass hvor du finner deg til rette, og hvor det er rom for å komme med egne meninger.

[Anonym bruker]

Tusen takk 22:02:) Så gruli snilt av deg og ta deg tid til å skrive dette til meg. Det oppmuntret meg veldig... Må ærlig si at jeg orker ikke mer rettighetskamper nå. Dette har vært veldig slitsom og jeg kjente en gryende sjokoladedeperesjon på slutten her. Hater urettferdighet selv. Både når det skjer meg selv eller andre...Men så særlig flink til å kjempe for rettighetene mine har jeg lært at jeg ikke er. huffamei og huttetu!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk Tale:) Har sendt deg PM jeg:)

[Anonym bruker]

Dette er din side av saken. Jeg har hatt en ansatt som kunne ha skrevet omtrent dette innlegget, bare at det ikke var innen helsesektoren. Hun mente selv at hun "bare" sto på rettighetene sine, og så nok seg selv som en barrikadekjemper for kolleger. Det ledelsen og kollegene så henne som var en som klaget, laget hønsefarmer av fjær og hevdet rettigheter som ikke eksisterte. Hun brukte av kollegers og ledelsens tid nesten daglig til sine "kampsaker", og spredde misnøye og satte griller i hodet på andre.

 

Det toppet seg da hun fikk en vikar til å tro at hun hadde førsterett på en fast stilling som var utlyst, fordi det nå var "hennes tur", selv om hun ikke var kvalifisert.

 

Er du sikker på at det bildet du har av deg selv samsvarer med det andre opplever?

[Anonym bruker]

Ja, dette er jo bare en side av saken og jeg skjønner godt at du med din erfaring tenker på den andre siden:)

 

Det er mange felt jeg kan forbedre meg på, bl. a ikke snakke så mye bestandig.

Men kan ikke annet å si enn at jeg ikke er en dårlig kollega som sprer misnøye, setter griller i hodene på folk og står på rettigheter jeg ikke har.

 

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg så igjen!

 

Opplevde omtrent det samme, da jeg var ferievikar.. VI var underbemannet på sommer sfo... To voksne på en haug med unger, der to av de var funksjonshemmet...

 

 

[Anonym bruker]

(fikk ikke sparken da)

[Anonym bruker]

Jeg har en gang fått sparken for at jeg gikk i begravelsen til min fetter (!!!) Øverste sjefen mente at dette ikke var nærmt nok i familien, og ga beskjed om at hvis jeg gikk så hadde jeg ingen jobb å komme tilbake til... 19 år og uerfaren gikk jeg ikke videre med dette :s

 

Den andre episoden er ikke så mange år siden hendte, var og ringevikar. Ble sykemeldt pga ryggen, en jeg jobbet med påstod at han hadde sett meg på byn og der fikk jeg ikke flere vakter.. (Jeg hadde vitner på at jeg ikke hadde vært på byn, jeg var bare misslikt )

 

Nå sist sluttet tlf å ringe etter jeg hadde vært hjemme med min ny opererte datter.. Jeg ga beskjed om at jeg ikke trengte mer enn 3 dager hjemme (var dette legen sa), vel hun ble dårligere og jeg trengte flere dager hjemme med henne.. Dette ble ikke godt mottatt hos leder, tlf sluttet å ringe etter at hun hadde skjelt meg ut og kalt meg en løgner.. Dette var første gangen jeg var borte fra jobben på 1 år... Jeg fikk med brev fra legen som opererte at jeg måtte være hjemme med datteren min, men dette var ikke godt nok.. Jeg hadde jo sagt at jeg ikke trengte fler enn 3 dager.. Lederen hadde ikke barn selv....

 

Ja, jeg lar meg vel trakke på og tør ikke si imot...