Jeg angrer på på at jeg ble gravid med nr 2 :(

[Anonym bruker]

Er 15 uker på vei og angrer

 

Jeg angrer fordi jeg vet ikke om jeg orker det ansvaret det er med 2 barn ,har en på 4 år og blir sliten av h#n ,hvordan skal jeg da klare 2?

 

Alt blir mye dyrere med 2 barn , ikke får vi råd til å dra på ferie dit vi vil ,kjøpe det vi vil ,får ikke skjemt bort eldste om vi vil , værre å få bv osv ...

 

Mannen hadde egentlig ikke lyst på en til .Hvorfor hørte jeg ikke på han !?

 

Ikke hjelper mannen til så mye heller og tror han har peiling på barneoppdragelse ,men det har han IKKE

 

Jeg har en sykdom som gjør at jeg blir fort sliten .

 

Uff, hva har jeg gjort ?

[Anonym bruker]

tenkte du virkelig ikke på noe av det før du ble gravid? Når man planlegger et svangerskap bør man jo tenke på hva som skjer når barnet kommer. Du virker ikke særlig oppegående.

[Anonym bruker]

Tror du ikke at eldstemann har mer glede av et søsken enn av å bli skjemt bort med materielle goder?

 

Høres ut som du er litt hormonell. Det blir sikkert bra når ungen kommmer til verden!

[Anonym bruker]

Heeelt enig med 22.44!!

[Anonym bruker]

Er du sikker på at det ikke er horomonene som snakker nå??

 

Du har vel tenkt igjennom alt dette FØR dere prøvde å bli gravid vel?

[Anonym bruker]

Høres ut som mannen din har klart å påvirke deg med sin negative holdning!

 

Det er lettere med to da de kan leke med hverandre, både i hverdagen og på ferie.

 

Og nr 2 kan arve mye etter nr 1 så det blir ikke sååå mye dyrere.

 

Håper det bare er hormonene dine som herjer.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Helt vanlig å få litt hetta innimellom. Jeg funderer på om jeg skal orke nummer fem Ungene dine kommer til å være glade for å ha søsken! Lykke til.

[Anonym bruker]

I sverige tar de abort helt frem mot uke 18. Søk det opp på nett.

 

Søskene vil ikke få SÅ mye glede av hverandre, hallo det er 4år i mellom dem. Først når minsten blir 4år er at de kan leke SAMMEN. 8åringen vil da funke som en slags barnevakt også. Også har h*n andre venner å forholde seg til der minsten ikke for være med. Det blir som å få en attpåklatt når det er så stort alderssprang.

 

Jeg er selv gravid med nr 3, det blir 4,5 i mellom minsten og babyen. MEN minsten har sin storebror som bare er 2år og 10mnd eldre enn han. DE har mye glede av hverandre. Jeg derimot gleder meg til jeg kan kooose meg med babyen og ha så store barn i tilegg som kan klare en del selv.

 

MEN jeg angret litt jeg å og så etter muligheter, der jeg fant det med sverige, men aldri i verden om jeg hadde vært så vågal å bestille abort så langt på vei.

 

Så.... Hvis du sliter, vil jeg bare fortelle deg at det fortsatt finnes mulighet.

[Anonym bruker]

Klart at søsknene vil ha glede av hverandre, hallo!!!

 

Ikke nødvendigvis de ti eller tyve første årene, men man blir vel voksen etterhvert. Greit å ikke være alene i verden når foreldrene dør.

 

Mine søsken er over ti år eldre enn meg, og vi har daglig kontakt, og stor glede av hverandre.

 

Abort etter uke 12 er drap.

[Anonym bruker]

Abort før uke 12 er vel også drap?

 

Ikke noen abortmotstander jeg, men man utfører en handling der resultatet er at et hjerte slutter å slå. Det er pr. def drap, selv om offeret er en mink, en rev eller et embryo!

[Anonym bruker]

Du bommer litt på temaet, 23:10

[Anonym bruker]

Nei, jeg svarer bare på siste setning til anonyme over meg.

[Anonym bruker]

Har en sykdom jeg også som gjør at jeg blir fort sliten..

 

Kjenner meg svært godt igjen i det du skriver, bare at jeg ble gravid for 2. gang da mitt barn bare var 1 år.. Kan av og til angre nå også på at jeg fikk nr 2, men det er heldigvis bare de gangene jeg er EKSTREMT sliten!

 

Håper det går bra med deg! Lykke til i tiden fremover! Alt ordner seg etterhvert

[Anonym bruker]

Abort på et slikt grunnlag anser jeg som forkastelig. Du greier dette, det blir så bra skal du se. Å gi barnet ditt en liten søster eller en bror er en stor gave. Kanskje han ikke synes det akkurat nå, men senere i livet Tro meg, han ønsker ikke å bli enebarn.

 

Hilsen en som er svært ensom uten søsken å dele sorger og gleder med, og syke foreldre jeg har eneansvar for.

[Anonym bruker]

Du ser helt sikkert annerledes på saken i morgen. Har hatt 100 sånne opp - og nedturer i svangerskapet, spesielt i starten, og er nå i uke 28.

 

Lykke til videre, det blir så bra skal du se :-)

[Anonym bruker]

Oi! ungene dine på BARE 2 år og ti mnd mellom hverandre har sååååå mye glede av hvernadre. Men ungene hennes på "hele" 4 år i mellom vil ikke ha det samme liksom?? Hvilken planet er du fra da? haha.ler meg i hel.-

[Anonym bruker]

Hadde også litt panikk en stund. "herregud hva har vi gjort!?!". Blir jo innimellom helt utslitt av han jeg har fra før! -Men nå er det få uker igjen, og panikken forsvant tidelig i 2trimester...

 

Sett deg ned med mannen og diskuter det skikkelig...