Skjermer dere alltid barna mot krangling?

[Anonym bruker]

Og mener du det er viktig at mor og far alltid er enige om oppdragelse/regler utad mot ungene? I så fall hvorfor?

[Anonym bruker]

Barn er noen lure småjævler og straks de skjønner at foreldrene ikke er helt enig så vet barna selvfølgelig å utnytte dette til det fulle til egen fordel.

[Anonym bruker]

Vi krangler aldri. Og utad fremstår vi alltid som enige selv om vi kanskje ikke er det. Evt ting vi er uenige i tar vi opp siden når barna ikke hører det, men der og da bifaller en den andre sin avgjørelse selv om en egentlig er uenig med den. Grunnen er at vi tror barna føler trygghet ved å se at vi er sammen om ting, og at vi ikke ønsker at de skal bli forvirret av ulike beskjeder og se sitt snitt til å utnytte det.

[Anonym bruker]

Nei, vi skjermer ikke alltid ungene mot krangling, men vi krangler svært lite, og når det skjer så er det temmelig impulsivt, og der og da. Vi blir venner igjen også etter krangling forran vennene. Men som sagt vi har ikke store sinte krangler, mer litt sure kommentarer over oppvaskemaskin, gris og søl, latskap og hvem som ikke gidder å henge opp klærene til tørk.

 

Vi har heller ikke alltid en front mot ungene. Jeg kan si til ungene om de spør om noe, NEI, det synest jeg ikke du skal få, jeg liker ikke den slags ting, men du kan prøve far, mulig han sier ja, men fortell han at jeg sier nei. Så er han fri til å gjøre som han vil.

 

Vi kan også påpeke ovenfor hverandre forran barna at vi mener den andre gjør feil i oppdragelse, og da snakke litt om det. Av og til kan vi gjøre om på det vi gjorde eller sa, fordi vi endrer mening og skulle ikke ha sagt/gjort slik i forhold til barna.

 

Ungene takler dette fint, det skjer i avslappede former, og de blir ikke forvirra, men de er klar over at vi ikke er like.

[Anonym bruker]

Nei ikke alltid. Unger har godt av å se og oppleve at verden og ikke minst parforhold ikke bare er idyll og perfeksjon. Hvordan skal de ellers lære hvordan de skal håndtere uenighet. Ikke at krangling er en god løsning, men at mennsker kan bli uenige uten at dette er nødvendigvis er verdens undergang og man evner å bli venner igjen har de bare godt av.

[Anonym bruker]

Lure småjævler? Var nå også en måte å tenke på barna, stakkars barn

 

Vi krangler svært sjelden, men kan være uenige, og det skjuler vi ikke for barna. Barn har ikke vondt av å se folk som diskuterer og blir enige eller inngår kompromiss. God læring i det. Samme når foreldrene sier unnskyld til hverandre om de har gjort eller sagt noe dumt til hverandre.

 

Men er vi svært uenig akuratt rundt oppdragelsen, tar vi det opp til diskusjon når ungene ikke er der. Men er svært sjelden vi må det.