Sliter med motivasjonen til jobben (samme som hab.abort)....

[Håpet ble virkelighet!]

Så var et nytt år, 2011 igang og i morgen er det tilbake til hverdagen. Gleder meg forsåvidt til å komme tilbake på jobben, men alt rundt med planlegging etc sliter jeg noe mer med. Jobber som pedagogisk leder i barnehage så nå skal månedene fylles med planer, årsplanen lages ferdig, 18 stykk foreldresamtaler skal planlegges, barn med ulike behov skal ha opplegg laget for seg etc. Hverdagen sammen med barna, har jobbet 60% siden oktober er fine og fulle av latter, moro og selvfølgelig utfordringer er fine.

 

Men å tilfredstille kravene til forventningsfulle assistenter, spesialpedagoger og foreldre.... Finner bare ikke motivasjonen for øyeblikket! Vet ikke om jeg bør informere mine medarbeidere om at jeg sliter eller gjøre så godt jeg kan og håpe jeg kommer igang tross alt...

 

Måtte bare blåse ut litt jeg.. Er jo overlykkelig over å snart være 21 uker på vei i svangerskap nr 5 og formen er fin den, så burde ikke klage. Ønsker meg bare en annen type jobb akkurat nå.... 4 mnder igjen til permisjon!

[snøfilla - mamma til 2]

Er det fordi du er gravid at du er umotivert for jobben, eller er du generelt lei jobben din?

[Håpet ble virkelighet!]

Kan vel ikke si at jeg er lei av jobben min, men den kan bli vel tyngende og komplisert innimellom. Barn har ulike utfordringer og når man skal dekke 18 barns behov kan det bli omfattende. Har jo holdt på med dette "babyprosjektet" i over 2 år nå og det stjeler nok mye tanker og energi.

 

Nå skal det sies at det har vært en fin uke på jobb, prøver så godt jeg kan å ha oversikten når jeg jobber 60%, annenhver dag. Ungene er jo helt nydelige og får tankene over på andre ting. Er glad jeg er i fin form så skal nok komme gjennom de neste ukene og månedene også! Kanskje innse at man ikke kan tilfredstille alle forventninger (også egne) og krav, men gjøre så godt jeg kan.