Har du sprinkelseng ved siden av deg?

[Anonym bruker]

Hvordan fungerer det?

Føler du at du er nær nok babyen?

Er det slitsomt å ta baby opp fra sengen for å amme?, i forhold

til samsoving mener jeg.

 

Føler en dyp sorg av tanken på at baby ikke skal være inne i magen lenger, og deretter sove i egen seng.

Trist.

Men kan ikke samsove heller, har lest altfor mange historier om ulykker.

 

Føler du at det å la baby sove i egen seng gjør noe annet med båndet mellom deg og baby?

Var du trist i begynnelsen?

[Anonym bruker]

Veldig deilig at vi sov i hver vår seng. Vi begge trengte søvn og fikk den best ved å sove i egen seng.

Da hun var 6 mnd. sov hun på eget rom.

 

Trist? Nei, jeg har ikke vært trist. Vi storkoser oss i min seng hver morgen, vi leker, "leser" bok, dusjer og har det kjekt sammen hver eneste dag. Så det er litt godt å ha natta i fred, om du skjønner?

[Anonym bruker]

Første barnet? Å føle en dyp sorg for at barnet ikke skal være i magen lenger - den var ny. Får håpe det går over når du møter babyen din. De er mye herligere på utsiden enn på innsiden.

 

Begge mine babyer sov i egen seng på eget rom fra begynnelsen. Det var ikke trist, mor og barn sov veldig godt. Båndet mellom meg og mine barn blir sterkere og sterkere for hver dag, men har hele tiden vært uslitelig, fra første stund.

[Anonym bruker]

Utrolig så forskjellige folk kan være, ennå i en og samme kultur.

Mange her inne sverger til samsoving og kunne aldri anbefalt annet.

Dere som har svart her er derimot annerledes.

Folk er forskjellige, og jeg dras imellom begge mennesketypene, vet ikke

helt hvilken type jeg er ennå.

Men jeg kan i grunn ikke samsove sånn tett inntil baby, det har jeg bestemt meg for.

Og hvis det fins mødre som dere der ute som har overlevd det, så skal

jeg søren meg klare det jeg også.

 

[Anonym bruker]

Spesielt å føle dyp sorg ved at barnet ikke lenger er i magen syns nå jeg. Det må da vel være mye bedre å ha babyen din på utsiden hos deg, samme hvor flott du syns det er å være gravid? Tenk på samspillet du nå vil oppleve med barnet ditt, det er noe helt annet enn å kjenne spark og bevegelser i ny og ne. Tenk deg bare det første smilet til babyen feks.

 

Føler et nært og tett bånd til sønnen min på 7 uker selv om han sover i egen seng ved siden av meg. Jeg kan bare strekke ut hånden, så tar jeg på ham. Elsker å høre godlydene han lager når han ligger og koser seg i senga si:)

[Anonym bruker]

Er veldig godt å sove i hver sin seng, det vil du sikkert merke når den lille kommer

 

Vår sin er snart 2 år å ligger i sprinkelseng på vårt rom enda, skulle egentlig inn på eget rom når han nermet seg 1år, men fikk plass å bo med 2 soverom.. til våren får vi endelig det, 3 soverom til og med, så da kommer lillebror tidligere inn på eget rom oxo

[Anonym bruker]

Det var godt å høre.

Det høres fint ut å ha baby en armlengdes unna.

 

Joda, jeg gler meg også til at hele graviditeten er over, men følte meg

også plutselig litt trist.

 

[Anonym bruker]

Og det er min første baby, så jeg vet i grunn ikke hvordan det kommer til å bli å ha henne i armene ennå.

[Anonym bruker]

Vi samsov, kunne aldri gjort noe annet og kommer aldri til å gjøre noe annet hvis det kommer flere barn. Hvis du følger alle rådene for samsoving, så ser jeg virkelig ikke problemet med å gjøre det.

 

 

[Anonym bruker]

Tulla mi har også ligget i egen seng, fra dag 1. Ja det var veldig deilig. Fred og ro i soving. Men, vi hadde også samsoving..Det gikk kjempe fint, aldri hatt noe problem med det. Det er godt med samsoving, da man er helt utsliten og nesten ikke greier å gå over gulvet. Slik var det for meg i startfasen. Hadde masse komplikasjoner. Samsoving trenger ikke å bety automatisk ulykke. Barn er forskjellige.

 

I dag liker tulla veldig godt å ligge tett tett inntil sin mamma, med dyna godt over. Hun er kun 17mnd, men hun har ikke tatt noen skade fra samsoving, tror heller det har hatt en motsatt god effekt. Min personlig erfaring.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde sengen til jenta rett ved min, og tok av sprinklene på ene siden og skrudde hennes seng fast i veggen og til dobbeltsengen, så den ikke flytte på seg. På den måten samsov vi, samtidig som vi lå i hver vår seng.

Når hun ble såpass stor at hun begynte å styre og kravle rundt i sengen, satte vi på sprinklene igjen, men hun lå likevel på samme rom som oss til hun var 15 mnd.

Om morgenen tok jeg henne alltid opp i min seng, tett inntil meg- det gjør jeg forsåvidt enda i helgene (hun er nå 20 mnd). Og er hun syk, sover hun i reiseseng på vårt rom fremdeles, for sikkerhets skyld.

 

For meg er det helt unaturlig og utenkelig å la mitt nyfødte spedbarn sove alene på et annet rom helt i starten. For ikke å snakke om at det er mye mer praktisk ift mating å ha dem nær.