Kan dere hjelpe meg litt ang. denne "problemstillingen"?

[Mockanin]

Det er sånn at jeg bor i en annen landsdel enn resten av familien min (mine foreldre og søsken). Har ikke sett noen av dem siden eldste sin konf. i april i fjord og da var dem her bare noen dager.

Vi kommer ikke til å dra til dem i sommerferien da vi har andre planer.

Jeg har dårlig samvittighet og vurderer å ta ungene med og reise til hjemstedet mitt i påsken.

MEN så kommer vi til problemet og det er min far. Han er psykopat og gjør det han kan for å forsure når jeg er der. Han er sur og muggen når vi drar til min mor og resten av familien eller dersom jeg oppsøker gammle venner. Han forsøker også å overtale meg til å bli hos han og maser også på ungene om det. Vi skal BARE være med han. De siste årene har jeg ikke klart å beherske meg og blitt flyforbanna og endt opp med å kjefte han huden full når det har vært ett eller annet.

Det er helt umulig å reise til hjemstedet mitt uten at han får vite at vi er der eller har vært der.

Jeg kommer også til å nekte å sove hos han, vil ha en "base" og det blir hos min mor.

 

På en annen side, så burde familien kunne ta turen til oss dersom dem ønsker å se oss. Det koster meg 3000 kr. for noen dager i påsken og reise dit, og det er bare i fly. Har egentlig ikke råd til dete heller.

Men så er det samvittigheten min da.

 

Hva hadde dere gjort?

[Ulme]

Jeg hadde reist til min mor, og på forhånd snakket med min far om hvordan det blir. Det er ditt valg, ikke noe han kan styre.

[meg & to små vampyrer]

Jeg hadde blåst i din far, bodd hos din mor og prøvd å ikke bry meg om alt han sier. Kanskje la være å besøke ham? Om han oppfører seg sånn så er det vel ikke rart dere ikke orker å være der? Og hvorfor gjør det noe om han vet at dere er der?

[*smula*]

Reis til din mor og bo hos henne.

Evnt kan du invitere mor til dere i påsken?

[Gjest mphs]

Hvorfor kommer ikke din familie på besøk til deg?

[♡ A & E ♡]

Jeg hadde enten reist og vært hos min mor. Sagt til min far at vi kommer på besøk og ikke hørt på mas om noe mer.

Eller så hadde jeg ringt min mor og sagt at dette året synes jeg dere burde komme å besøke oss Kanksje de ikke vil invitere seg selv?

 

 

[Salsa3]

Hvis du har lyst til å se moren din og venner så hadde jeg reist. Hvis du bare gjør det ut av dårlig samvittighet så hadde jeg vært hjemme.

 

Jeg har også en far med personlighets forstyrrelser, (udiagnosert, fordi det er selfølgelig aldri hans feil noen ting, men studerer innenfor yrke :)

 

Jeg er veldig glad i faren min, men har måtte distansere meg for at vi skal ha noe forhold i det hele tatt. Jeg måtte sette klare grenser, og ikke vært villig til å krangle med han. Jeg tar rett og slett ikke del i oppgulpet hans lenger og da minimerer jeg problemene.

 

Det forandrer ikke oppførselen hans, men det hjelper meg å ha et forhold til han uten dårlig samvittighet!

 

Lykke til,

[Mockanin]

Takker for svar.

Dette med faren min er ganske slitsomt. Det er alltid masse gærnt, men aldri hans feil. Alle andre er idioter og han har alltid rett. I 34 år var jeg hans "lydige" lytter som hørte på han og følte med han for jeg trodde jo på han. Plutselig i en dag tråkket han skikkelig i salaten og ble avslørt. Da sprakk det totalt for meg og etter det har jeg ikke funnet meg i noe fra han. Det går bra i perioder, men så begynner han på'n igjen og da sprekker det for meg.

 

Tror jeg rett og slett holder meg hjemme i påsken og koser meg med gutta mine.

 

Orker ikke faren min rett og slett, men får meg ikke til å reise dit uten at han vet det. Hadde uansett kommet frem og da hadde det blitt et helvette.

 

Det er faktisk sånn at jeg nekter å gi han mobilnr. til min eldste sønn rett og slett fordi jeg er redd han skal ringe han og gjøre med han som han har gjort med meg i alle år.

Min bror sliter også veldig med faren vår.