Hva synes dere om min fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg fikk rier på morgenen i 06-07 tiden... Klokka 12 dro jeg på sykehuset og ble lagt inn da jeg var i fødsel. Hadde 4 cm åpning. Jeg gikk turer i gangene.. Så på tv, snakket og spøkte med sambo, spiste diger fiskemiddag og ordentlig koste meg. Riene var harde de, men jeg jobbet godt sammen med kroppen min. Og jeg fikk pauser.. Det var rett og slett koselig. Men så klokka 18 tok de vannet, Ved 6 cm åpning. Mini var ikke festet engang så de måtte ha lege til stede fordi de var redde navlestrengen kunne komme i klem. Siden mini ikke hadde festet seg kunne den komme før hode, så hode klemte navlestrengen...

 

Men de tok nå vannet og det gikk greit. Nå må riene ta seg opp slik at du får skikkelig vondt, sa jordmor. Gå i trapper! Jeg fortsatte å gå. Riene ble ikke verre. Når da klokken nærmet seg 19 bestemte hun seg for å sette drypp...Horfor, tenker jeg i dag???? Ikke var jeg sliten, langt derifra. Ungen var tydelig ikke klar, siden han ikke var kommet skikkelig ned i bekkenet en gang.. Jeg hadde gått fra 0-7 cm nesten uten ett problem!!! Det gikk jo helt fint fremover!?! Dette er spørsmål som har kommet nå en stund etter at opplevelsen har fått sunket inn...

 

Iallefall, hun skulle ha en sudent til å sette det som bommet 3 ganger, så til slutt måtte de sette det på siden av hånden min, skikkelig ubehagelig plass... Fra dryppet ble satt klokka 19 til 0106 når mini ble født var jeg inne i min egen smerteverden... Jeg vet nesten ikke hvem som var inne på fødestua... Jeg hadde slike smerter som ingen mennesker skal kunne overleve... Ingen smertelindring, I det hele tatt. Ble ikke tilbudt og var i ingen stand til å be om det... Den lengste pausen jeg hadde var på 2 min... 2 min! I 6 timer!

 

Pressriene mine var så vonde at jeg klarte nesten ikke presse. De var verre enn åpningriene. Følte jeg måtte presse mellom riene fordi da hadde jeg overskudd til det. For de smertene jeg hadde når pressria kom var nokk i seg selv... Etter 1t 45 min pressing, klipte de og mini kom til verden. Han kom skjevt. Med bakhode først, så jeg hadde ikke hatt muligheter til å presse han ut for egen maskin. Han var blå, pustet ikke, så de måtte springe avgårde med han...

 

I tilegg var jeg koblet til så mange instrumenter at jeg var lenket fast til fødesenga.. Kunne ikke snu meg, stå, eller føle på hvilken stilling jeg ville ha selv under fødselen...

 

Det var en forferdelig opplevelse. Og jeg er OVERBEVIST om at det er dryppet og jordmor nr 2 sin feil. Hadde hun latt meg og babyen min være, hadde vi klart den fødselen heeelt fint! I vårt eget tempo! Jeg tror nemlig dryppet og at de tok vannet gjorde at han kom skjevt ned i bekkenet. Og det igjen gjorde at pressriene var så smertefulle, for det er jo ikke normalt. Det gjorde vondt helt ned i foten og mellom riene måtte jormor og sambo stå å holde dem for jeg klarte ikke holde dem oppe pga at det var så vondt... I tilegg hadde mini en hodeomkrets på 38cm + at han holdt en hånd oppå hodet når han kom ut...

 

På grunn av det jævla dryppet kommer jeg til å være en angstklump i mitt neste svangerskap. Grøsser med tanke på å må føde igjen. Forferdelig. Hadde skjønt det om jeg var dødsliten og vi derfor måtte skynde på, men det var jeg ikke! Kunne holdt på slik i 2 dager, lett!

 

Hva tror dere? Høres fødselen normal ut for dere uten drypp, eller kan jeg ha rett? Kanskje dere kan hjelpe meg til å lette "angtsten" for å bli gravid igjen.. :/

[Anonym bruker]

hva du klarer er jo greit, men hvordan var det med babyen? Kanskje den ikke ville klart det? Og måtte ut?

[Anonym bruker]

Han hadde det heeelt fint. Perfekt fosterlyd, hele tiden. Og så lenge han hadde det så var det vell ingenting å stresse med?

[Anonym bruker]

Dette er jo klippet og limt fra en annen tråd her inne. Og fødselen din er ikke noe mer dramatisk eller "fæl" enn veldig mange andre fødsler, så ser ikke helt problemet.

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres ut som en forferdelig opplevelse, som må svi enda mer med tanke på at det var helt unødvendig at det skulle bli sånn! Sykehusene prøver dessverre å få fødslene til å gå raskere, fordi det passer systemet deres bedre. De bryr seg lite om mors ve og vel, og mer om et skjema som sier at fødselen må gå så og så fort. Det høres ut som at det skulle bli en drømmefødsel, og at du klarte så fantastisk bra å jobbe deg gjennom riene og med kroppen din. Synd at en jordmor og et "system" skal sette en stopper for dette...

 

Jeg tror at neste gang du skal føde, er du tydelig og klar på hva du vil. De kan ikke sette drypp eller gjøre noe annet på deg uten ditt samtykke, og neste gang vet du det. Anbefaler deg å lese mye om fødsel (ikke kvinnefiendtlig litteratur, som jeg mener fødselslitteratur som kun skildrer skjematisk hva som skjer under fødsel, og lister opp alt som kan gå galt.) Anbefaler på det sterkeste Ina May Gaskin sine bøker, "Spiritual Midwifery" og "Ina May's guide to childbirth" (særlig den siste). Disse kan hjelpe deg å se fødsel fra et annet perspektiv, og samtidig lære om "fallgruvene" ved å føde på sykehus.

[Anonym bruker]

Hadde lignende som deg på starten, 0-6 cm åpning uten problemer, gutten hadde ikke festet seg, og kom ikke langt ned i bekkenet når de tok vannet heller. Men! Jeg fikk ikke drypp, hadde ikke sterke rier, og når jeg var 10 cm, lå gutten fortsatt øverst i bekkenet, for å få han klar til fødselen måtte en persjon dytte på han når jeg hadde rier, for å få han ned i bekkenet, var helt blå på magen i flere dager etterpå. Det hjalp ikke stort det heller, etter nesten 3 timer strev, og jeg var utslitt, så måtte de ta haste ks, da hjerterytmen til gutten økte veldig fort, før det plutserlig dalte. Jeg hadde ikke fått tilbud om smertestillende, og hadde ikke klart nok hode til å tenke selv heller, så det ble full narkose på meg. Det tok noen timer før jeg fikk hilse på gutten, da han måtte ligge i respirator/kuvøse for å få stabilt hjerte igjen.

Under brifingen av fødselen, så fikk jeg beskjed fra jordmor 2, om jeg hadde fått drypp, så ville nok gutten ha festet seg godt ned i bekkenet, for da hadde livmora fått hjelp til å "dytte" han nedover. Så jeg for min sin del, er forbanna for at jeg ikke fikk drypp sist.

[Anonym bruker]

Ja, ikke sant... Uff, det hørtes forferdelig ut. Stakkars deg

Jeg måtte også i narkose etter fødselen og operere ut morkaka, så fikk ikke sedd gutten ordentlig før tidlig neste morgen.. Det var grusomt.. Så kjenner den følelsen også Men der er sant, jeg aner jo ikke hvordan det ville gått uten dryppet, men alikevell...

 

HI

[Anonym bruker]

Det hørtes ikke ut som noen god opplevelse. Men det er jo ikke let og vite om det hadde blitt bedre uten drypp. Jeg hadde ganske lik fødsel som deg i starten.

 

Først hadde jeg greie rier i ca 12 timer, før de tok vannet ved 4 cm for å få mer gang i fødselen, da ble det supervondt! (Jeg var helt borte og ikke meg selv) Etter et par timer med vondt og forsøk med lattergas som jeg ikke syntes hjalp i det hele tatt fikk jeg epidural. Da gikk det egentlig fint noen timer. Men på slutten av fødselen var jeg helt utslitt, jeg fikk streb B infeksjon underveis og hadde 40 i feber, jeg fikk aldri gode pressrier, de varte for kort og gjorde super vondt og jeg måtte presse mellom de. Etter 1,5 timer med pressrier måtte lillegutt tas med tang, jeg ble kilppet og livmoren trakk seg ikke ordentlig sammen, noe som førte til at jeg mistet nesten 3 liter blod og måtte få blodoverføring.

 

Så kanskje hvis jeg hadde fått drypp hadde fødeslen gått raskere og kroppen min hadde ikke vært helt utslit på slutten? Eller kanskje ikke

 

Det at du ikke får drypp betyr i allefall ikke at alt nødvendigvis går perfekt.

 

Fødsel nummer to gikk forresten mye enklere, selvom den også startet med at vannet ble tatt